Anonym bruker Skrevet 8. juli 2007 #1 Skrevet 8. juli 2007 var alene med stebarnet tidlger i dag da far hadde ett par tng å ordne... barnet lekte fint på rommet sitt og jeg måtte en tur på toalettet. da jeg kom ut var barnet borte. det hadde da tatt på seg skoene og gått ut uten å spør eller ha lov til det. (barnet er 4 år) jeg ble da "irritert" sa til barnet at det skulle bli med inn og da det nektet å høre og prøvde å stikke av ble det pent nødt til å bli på rommet sitt. måtte bære barnet inn etter mye diskusjon. barnet nektet å bli på rommet sitt og lagde leven og kvalm i gangen. jeg tok da barnet å bærte det inn på rommet sitt igjen. da sier banet til meg at det ikke er jeg som bestemmer over det, men pappa. jeg sier at når pappa ikke er hjemme er det jeg som bestemmer og at oppførselen på barnet er uakseptabel. da sier barnet at det skal brenne meg. ble helt sjokkert. barnet hever hånden og prøver å slå og selfølgelig tar jeg tak i armen, ikke hardt, men stopper den og sier at dette er fullstendig uakseptabelt og at det kunne bli på rommet sitt resten av dagen. da tar barnet en leke bil og kaster i hode på meg. fortalte dette til faren. han blir sur på barnet og tar ham for dette. helt greit.... Men så sier barnet at jeg har gjort det vondt. noe jeg ikke gjorde. holdt ikke barnet hardt i det hele tatt. faren blir fornærmet og irritert på meg fordi han er redd for at barnet skal lyve til bio-mor. han sier da at jeg ikke må være så streng med barnet. problemet er at hvis det hadde vært vårt barn som hadde gjort noe sånt hadde det gjeldt helt andre regler. barnet slipper til og med husarresten. er det noe galt med meg fordi jeg ikke syns at dette er greit? har jeg gjort noe galt?! barnet tar da en leke
~~DoraDora~~ Skrevet 8. juli 2007 #2 Skrevet 8. juli 2007 Slike situasjoner opplever jeg omtrent daglig med mine egne gutter... 3 og 4 1/2 år gamle. Eneste forskjellen er at de i stedet sier de skal få kaptein sabeltann til å kaste meg på sjøen... Det er helt normalt at småbarn gjør dette. Det vil du fort finne ut når du får dine egne barn. Som du gjorde er det viktig å vise dem at det ikke er akseptabelt å oppføre seg sånn. ( men de er for små til å få husarrest da...). Det er viktig at du har i "bakhodet" at gutten ikke er unormalt uoppdragen osv. Jeg synes at mannen din må sette seg ned og forklare gutten, at når han er hos dere, så bestemmer du også. Hilsen en småbarnsmor ( ...som også forstår at stebarn ikke er verre enn egne barn...viktig å huske på!!!)
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2007 #3 Skrevet 8. juli 2007 ja jeg vet, men problemet her er at barnet får mye større frihet og helt andre regler enn våre fordi at bio-mor er ei ustabil heks for å si det sånn. man vet aldri hva hun finner på. derfor "må" barnet behandles som en gjest. jeg er like glad i stebarnet som i mine egne og gjør så godt jeg kan for å behandle de likt og rettferdig. derfor mener jeg at barnet også skal ha samme regler som de andre når det er hos oss. er det galt av meg? burde jeg bare la barnet få lov til å oppføre seg som det passer det bare fordi bio-mor kan finne på å være ekkel?
~~DoraDora~~ Skrevet 8. juli 2007 #4 Skrevet 8. juli 2007 Det er omsorgsvikt å la være å oppdra barna. Alle barn har rett til å bli veiledet til hva som er bra oppførsel, og hva som er dårlig oppførsel. Det er viktig for sosialiseringen deres. En dag skal de "ut" i den store verden, og da må de vite hvordan "spillereglene" er. En gjør ikke barna en bjørnetjeneste ved å la de få gjøre hva de vil... Alle som vil barna sine vel, gir de en god oppdragelse. Men det er viktig at de voksne samarbeider bra,- at de har klare grenser, og at de prøver å bli enige i hvordan de skal oppdra barna. I din situasjon hadde jeg tatt en alvorsprat med faren, og gitt klar beskjed om at i deres hus følger ALLE barna de samme reglene... dine og hans regler, og ikke biomors. Råder deg til å ikke ha stebarnet alene. Når han påstår at du er stygg med han osv, er han "farlig" for deg.... Det er så typisk at moren hans tar han på alvor, og kanskje i tillegg "legger litt på"... og det kan virkelig bli kjipt for deg. Barn har lett for å tro noe annet enn det det egentlig var. Har opplevd at mitt eget barn har påstått til faren at jeg dyttet ham hardt bort... og sannheten var at jeg dyttet ham forsiktig bort fra babyen vår, som han ble litt for intens med... Han ble fornærmet, og trodde selv på det han sa. Sånne situasjoner oppstår lett med barn, men med egne barn trenger man ikke bekymre seg. Når det gjelder stebarn, kan aske bli til ild... Da er det kanskje en mor som ligger på lur i buskene, og venter på å kunne ta deg for noe...
Anonym bruker Skrevet 8. juli 2007 #5 Skrevet 8. juli 2007 ja er helt med deg på den. vi har også opplevd at bio-mor har satt opp barnet til å si ting og gjøre ting for å være kvalm. barnet skjønner ikke dette siden det bio-mor sier er rett og sant, hvis du skjønner. vet at barn i den alderen ikke kan skille helt mellom virkelighet og fantasi, men vi opplever til stadighet at barnet bevisst lyver om ting og situasjoner som vi selv har vært vitne til både "synlig" og "usynlig". dette er veldig farlig og kan få fatale konsekvenser. far prøver å være en så god far som mulig og han er utvilsomt det, men jeg føler at han på en eller annen måte prøver å gjøre opp for sin "dårlige" samvittighet hvis jeg kan kalle det det. han hadde barnet fast tidligere da mor ikke var villig til å ta ansvar og nå er det hun som sitter med den daglige omsorgen og delt foreldrerett. vi skulle egentlig hatt hoved ansvaret, men fikk beskjed i retten at "et barn hører til hos sin mor" og at til og med toska kan være en god foreldre... skjønner ikke at det går ann med tanke på hvor ustabil hun er... vel, vi hadde en litt alvorlig episode i februar. jeg var gravid og da hun fikk greie på det ble hun spinn vill. det endte opp med at da barnet kom til oss sa det at det ikke ville ha noen baby og vi overhørte prat med et av de andre barna om at barnet ville være slem mot den nye babyen når den kom fordi det hadde mamma sagt. så hun setter opp barnet en god del så jeg "klandrer" henne en del for barnets oppførsel.
Anonym bruker Skrevet 9. juli 2007 #6 Skrevet 9. juli 2007 Helt normalt! Ikke noe å tenke på. Husk å behandle bio-barn og stebarn likt, da har du uansett ditt på det rene.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå