Bekymringene er så mange.......

[Lille Trille 2015]

Er førstegangsfødene og har i dag 60 dager igjen til termin...så det nærmer seg. Er ikke bekymret for selve fødselen, men begynner å tenke litt på tiden etterpå....regner med at jeg vil få problemer med å få sove den første tiden fordi man får skikkelig beskytterinstinkt...hvordan er var den første tiden for dere som har barn fra før, ved første barn? Da er jo alt nytt, og man kan jo lure på om den lille ligger riktig og får puste skikkelig og så videre....he,he...

 

Ellers så har jeg hatt en veldig aktiv baby i mange min frem til nå, men de to siste dagene har plutselig aktivitene avtatt i forhold til "normalen". Men jeg kjenner jo spark hver dag likevel, selv om de er noe svakere og får ikke den responsen jeg pleier å få når jeg trykker på magen. Kanskje babyen har snudd seg? Men så lenge jeg kjenner at det er liv hver dag, så kan jeg vel slappe av selv om sparkene ikke er like kraftige og mange??

 

Hmmm...det er altfor mye å tenke på

 

Mange som har termin i september her eller ?

 

En måned til på jobb så er det permisjon - nedtellingen kan begynne:)

 

 

 

 

[Tpop]

Her og er det veldig forskjellig med liv.

Husker med førstemann så våknet jeg ofte og måtte sjekke om han pustet, men det roet seg etterhvert:)

Blir vel sånn nå også tenker jeg. Ellers så gruer jeg meg og er spent på hvordan det blir med to barn og ikke ett??? !! Det blir uvant og også en ny hverdag:)

Termin også i sept, og fikk beskjed om at hvis jeg kjente noen spark hver dag så var det bra, men er disse veldig mye svakere og kanskje bare et par i løpet av dagen så kommer jeg nok til å ringe:)

[Gjest]

hei,bekymringene tar nok aldri slutt. jeg har vært like nervøs for om babyen sover rett og om den puster hver gang:) roer meg når de nærmer seg året. slitsomt,men man er jo så redd for de små blir helt sikkert ikke noe annerledes denne gangen heller!! er man mamma så er man mamma:))

[Magda73]

Bekymringer blir vi vel aldri kvitt, de endrer seg bare...

 

Det rare er at det ikke går ann å forestille seg om hvordan man vil reagere. Jeg trodde jeg hele tiden ville være bekymret for om han pustet, men det viste seg at jeg ikke hadde det. Men jeg var hysterisk redd for at å sovne når jeg nattammet...

 

Nå lurer jeg på om jeg vil være like hysterisk på enkelte ting når jeg får et nytt barn. Jeg har satt meg fore å være mer avslappet denne gangen, men jeg er sannerlig ikke sikker på om det slår til. Og jeg er spent på hvordan det blir å være to-barns-mamma.

 

Jeg har også termin i september. Nå er det en sommer jeg skal kose meg som ett-barns-mamma, og så starter permisjonen. Deilig...

 

Forrige gang hadde jeg flere venner og bekjente med termin litt før meg, denne gangen er det få jeg kjenner som er hjemme. Så jeg lurer på hvordan denne permisjonen vil forløpe..

 

Vi får passe på å ikke bare se bekymringene:-)

[Gjest]

Hei

 

Som de andre skriver er vi bestandig bekymret for våre små. Jeg har to kull med barn, og på siste frøkena var jeg roligere i meg selv og ikke så stresset på at alt skulle være perfekt.

Dagene er nok ulike for de små i magen også, og noen dager er de roligere enn andre. Kjente en stund annen type spark/lengre opp, og trodde hun hadde snudd seg, men nå sparker hun ned igjen, og da er det ikke like enkelt å kjenne alle sparkene.

 

Jeg har også termin i september, men siden jeg har vært sykemeldt hele veien, blir det ikke så stor forskjell med permisjon. Er litt spent, siden jeg ikke kjenner så mange som skal ha denne gangen.

 

Lykke til videre, og prøv å nyt dagene. Kan være lurt å skrive ned spm og ting du bekymrer deg over, slik at du husker spm når du kommer til JM.

[Lille Trille 2015]

Takker for mange koselige svar:) Er ikke sånn superbekymret av meg - men når man plutselig begynner å tenke litt så er det jammen mye å tenke på som ikke vært i min tankegang tidligere:) he,he... Men regner med at det vil gå veldig bra:)

 

Lykke til videre alle sammen og igjen takk for at dere tok dere tid til å svare meg:)

[Raych]

Jeg har nesten aldri sovet så godt som rett etter at jenta vår ble født jeg:) Til vanlig har jeg store problemer med søvnen, men under svangerskapet (også dette) og et par mnd etter fødselen sov jeg som en sten. Var ikke bekymret eller noe. Trodde selv egentlig at vi kom til å være mer bekymret, men alt gikk så utrolig greit. Alt gikk av seg selv og rutinene falt på plass utrolig fort.