Hva er normalt med tanke på barn, giftemål osv...?

[Anonym bruker]

Er sammen med en fantastisk mann, har ikke vært sammen så lenge men allerede snakket om evt. barn og giftemål med tiden. Begge er klar for å slå seg til ro Det jeg er redd for er at vi skal gjøre noe for fort, tenker litt utad også siden jeg har et barn fra før av. Hva er egentlig "normalt" med tanke på å forlove/gifte seg, barn osv? Etter hvor lang tid? Føler meg helt dum som spør, hehe... er bare så herlig å ha møtt en som tydelig viser han vil alt dette med meg, en som jeg er så trygg på at vi faktisk kan sitte og drømme og planlegge litt hvordan vi vil ha det osv... Håper noen kan svare, vil være anonym så derfor jeg skrev dette her inne

[rødhette*]

Hva som er normalt, er egentlig umulig å svare på. Her inne på dib har du alt fra de som har vært sammen i 10 år til de som ble gravide etter noen måneder. Noen har blitt planlagt gravide og noen har ikke planlagt det.

 

For meg spiller også alder inn på det med "hvor lang tid". Jeg syns det er vesentlig forskjell om man er 19 eller 29. Men uansett så er det greit å nyte den første tida som kjærester, og bare være det ei stund, før man blir foreldre. For det er en påkjenning for forholdet også, det å få barn. Det styrker, men kan også være en prøvelse. Som du skriver, så er det herlig å sitte og drømme og planlegge litt om hvordan man vil ha det. Nyt den drømminga litt først, før dere tar skrittet ut. Jeg syns det virker som en del forhaster seg med å få barn. Det er dessverre mange som ender som aleneforeldre, da ungdomsforholdet ikke holdt likevel. Man har aldri noen garanti, men det er greit å ikke ha det for travelt heller.

 

Det er mine tanker om dette, og mine råd, iallfall.. Vet det garantert er noen som er totalt uenige med meg.

 

Lykke til med kjæresten og drømminga (og planlegginga)

[Anonym bruker]

Takk for svar Som sagt har jeg et barn på 9 mnd fra før som han er veldig glad i og behandler som sin egen, det er jo selvfølgelig mer belastning på forholdet med en liten nyfødt men ansvaret, hjemmekveldene, lite alenetid osv er jo her allerede pga barnet mitt...

[rødhette*]

Som sagt? Nei, det sa du ikke over, at du har et barn på 9 mnd fra før. Da vet du jo litt om hvordan det er å få barn da... og da er jo livet ditt anneledes enn det ville vært hvis ikke.

Likevel mener jeg at det er greit å ta tida til hjelp og ikke stresse. Hvor lenge har du vært sammen med kjæresten din? Regner med du ikke ønsker å bli alene med barn nr 2 heller, derfor jeg anbefaler deg å vente til den største forelskelsen har lagt seg.

[Anonym bruker]

Vi har ikke vært sammen så fryktelig lenge, har ikke tenkt å gå bort å gifte oss nå men vi snakker litt om når det evt. kunne vært aktuelt. Vurderer om et par år pga barnet mitt og skolegang. Jeg ønsker selvfølgelig ikke å bli alene med to barn, og barn ville jeg nok brukt lenger tid på enn å gifte meg (ikke misforstå )... Må bare lufte litt tanker her inne, ingen jeg vil snakke med om dette

[rødhette*]

ah ok.

Jeg skjønner godt hva du mener med "og barn ville jeg nok brukt lenger tid på enn å gifte meg". Syns det høres VELDIG fornuftig ut. Blir som en jeg kjenner sa: Han kom ikke til å skulle ha barn før han var gifteklar. Er man ikke klar til å binde seg til en person, er man ikke klar til å få barn. Barn binder jo mer enn ekteskapet.

Et par år høres ikke så ille ut da