Bekymret samboer søker råd! (langt)

[Anonym bruker]

Jeg er litt bekymret for samboeren min.. Hun er 28uker på vei (og noen dager, skjønner meg ikke helt på slikt) og på fredag ble et av våre kjæledyr drept. Dette tar hun svært svært tungt, for hun er SKIKKELIG knytta og glad i dyr, og hun ble skjermet fra dødsfall under oppveksten så hun takler absolutt ikke døden noe bra. Uansett hvem/hva som dør.

 

Og helt siden oppdagelsen så har hun vært ekstremt ustabil følelses messig. Da vi først oppdaget det lå hun å gråt fra kl. 01 på natten til rundt 05:30, nektet å spise og fikk ikke sove. Men omsider fikk jeg i henne en banan og hun sovnet av utmattelse. På lørdag var det eneste jeg fikk i henne 2brødskiver, og hun gikk hele dagen å deppet og gråt i perioder. I dag til nå har jeg ikke fått i henne noe annet enn drikke.. hun går på en måte i tåkelur og bare venter på at den avdøde skal dukke opp (noe han desverre ikke gjør).

 

Jeg begynner å bli skikkelig bekymret for både henne og barnet vårt.. hva om hun ikke får i seg nok mat? Er det skadelig for barnet at hun går i "tåkelur"?

 

Jeg trøster så fort jeg får lov (hun er litt ille på kroppskontakt når hun gråter), jeg kjøpte et nytt kjæledyr til henne, hun ble litt bedre da for da var det ikke så tomt lengere, men hun er forstatt veldig veldig ustabil.

Er det noen som har noen råd om hva jeg kan gjøre? Er skikkelig bekymret for at dette stresser barnet for mye.. Og ikke minst bekymret for henne.

 

Hilsen en bekymret samboer

[Anonym bruker]

Jeg syns du skal ringe føden jeg og snakke med ei jordmor... Forklare henne akkurat hvordan ting er... Tror nok du trenger noen proffesjonelle råd her... Flott at du bryr deg:)

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Det höres ut som en voldsom sorgreaksjon og hun må jo få lov å väre lei seg også.

Derimot höres jo reaksjonen ut til å väre noe "overdrevet" i forhold til situasjonen (men hvordan man sörger er jo også veldig individuelt).

Det hun trenger er en sambo som stötter og tröster henne. Pröv og prat med henne om at det er viktig at hun få i seg mat. Men jeg tror ikke du trenger å bekymre deg så mye for dette med maten enda. Går det ukesvis uten at hun få i seg ordentlig kost derimot......

 

Nei, sörg for å väre der for henne og prat med henne om det hun föler. Det er nok den beste hjelpen akkurat nå!

 

Lykke til, dette går seg til etterhvert!

 

Blir det for ille bör dere sammen ta kontakt med lege/jordmor!

[Gjest Ut på tur]

Er ganske sikker på at dette ikke er farlig...enda, men pass på at hun får i seg veske. Mat klarer vi jo oss uten relativt lenge. Men veske trenger vi. Babyen forsyner seg grådig av det den trenger.

Flere her som foreslår du skal kontakte JM eller føden og høre hva de sier. Det er lov som bekymret pappa å ta en sånn telefon

Har vært en del diskusjoner omkring det å takle sorg. Var en her inne som hadde snakket med JM og fått vite at babyen merker at mamma er lei seg, men i utgangspunktet ikke tar skade av det.

Høres ut som det er sundt for mamma'n å ha en sorg reaksjon.

[Kosel]

Så leit å høre. I forhold til dette med spisingen og baby`n så tar fosteret til seg den næringen den trenger. Men klart at hvis dette fortsetter over en lengre periode så er jo ikke det gunstig for din samboer heller. Fosteret bruker jo da hennes reserver.

 

Jeg snakket med legen min og jm da min farfar døde for en kort tid tilbake om dette med at jeg gråt mye og var veldig utenfor. Det de begge sa til meg var at lillegutt merket at jeg var utenfor, fikk lite søvn og gråt mye - at jeg var lei meg, men at han ikke tok skade av det!

 

Det jeg gjorde i forhold til matinntaket den første perioden var at jeg passet på å få handlet inn ting jeg er veldig glad i, som er lettvint å lage og spiste det jeg hadde lyst på uten å ha dårlig samvittighet fordi det kanskje ble litt mer "lettvint" og "usunn" mat en kort periode.

 

Og det er bare å ta en telefon til jm eller føden hvis du er bekymret!! de er der for pappa`er også

 

 

 

[Rille]

Huff, skjønner at du er bekymret, men husk at det også er sunt for henne å få lov til å bearbeide sorgen. Det er ikke sikkert at det er unormalt, som du forteller at hun er svært glad i dyr. Lurt å snakke med jordmor eller lege likevel, for å være på den sikre siden. Kanskje de vil anbefale noe beroligende hvis de mener hun har behov for å sove litt.

 

Du høres ut som en fin fyr som tar vare på mora til ditt barn. Forsett med det!

[Anonym bruker]

Takk for alle svarene.

 

Ble litt lettet av å lese dem, i allefall i forhold til barnet. Men jeg får ta å ringe legen/jordmoren dersom dette ikke gir seg iløpet av 1-2dager med tanke på mat inntaket.

 

Mvh bekymret samboer