trenger råd...

[Anonym bruker]

Vi har akkurat flyttet inn i en generasjonsbolig med svigers. Inngangsdøra deres er rett ved siden av vår så jeg regner med at de kan få med seg når vi går ut og inn...

Jeg trenger litt råd om hvordan jeg best kan forholde meg til svigermor (og svigerfar da...) som er ganskje nysgjerrig - men vil ikke innrømme det - for å beholde det gode forholdet vi har nå...er det noen som kan gi meg noen tips...?

[Anonym bruker]

Skal man tro dem som allerede deler hus med svigermor, må jo rådet bli FLYTT, fortest mulig!

[Nesly]

Jeg bor i generasjons bolig, bare at vi DELER hovedinngang med svigers.. de bor nede og vi oppe. De er i 7o-årene og veldig nysgjerrige de og.. Når jeg er i trappa hører de meg og kommer løpende ut i gangen. "skal du ut?" er en strofe jeg får høre hver bidige dag.

 

Har ingen råd til deg egentlig.. for sliter en god del med å bo så tett selv! Har sinnsykt lyst å flytte, men mannen mener vi ikke har råd å kjøpe noe eget.

 

Jo-har et råd: LÅS ytterdøren deres!!! Dermed viser du at du ikke vil ha dem gående rett inn i tide og utide.

[Anonym bruker]

Flytt med en gang!!!!

Det kommer aldri til å gå bra i lengden..

[Anonym bruker]

hei!

jeg bodde i leilighet under svigers med minn mann og vår sønn i 4 år. vi delte inngang og vaskerom. det fungerte veldig fint i begynnelsen. men etterhvert begynte de små tingene å irritere meg veldig. jeg mistrivdes VELDIG det siste året vi bodde der.

det var greit å bo der og slippe husleie, men det var ikke greit når svigers kom løpende ned trappen hver gang lillegutt begynte å hyle og grine...

[Learning to fly]

Det er faktisk sjeldent att ett slikt forhold kan forholde seg bra over lengre tid, når man bor sammen. Jeg har snakket med mange, både voksne og unge. Alle sier "ikke bo med svigers". Ett godt forhold blir ødelagt over tid da! Min mor bodde med svigers, og jeg har prøvd. Min mor bodde i samme hus som dem i 30 år...huff som hun har lidd, men har aldri sagt noe...Bestemor snakker nedlatende om henne den dag i dag.

Jeg flyttet ett år etter vi fikk barn, hadde da bodd tre år med svigers i samme hus. De var snille og greie, men det gikk meg på nervene att hun kunne "kontrolere" alt vi gjorde, kunne komme på besøk mange gange rfor dagen, hørte gjennom vegger og gulv hva vi gjorde. Visste når vi kom hjem og gikk osv. Følte jeg hadde null privatliv. Gubben ble kun med på flyttelasset da jeg sa at jeg flyttet med eller uten han...

[Nesly]

Noen som har tips til hvordan en kan overtale mannen til å flytte vekk fra denne generasjonsboligen når han plent skal bo der? Han mener at vi "bor så bra som vi gjør nå" og at vi ikke har råd til å kjøpe noe eget, at han ikke vil sitte med så mye gjeld osv...

 

Hver gang jeg tar opp temaet om vi ikke skal se oss om etter noe eget blir det dårlig stemning.. det er så vanskelig!

 

Han er jo vandt med å bo slik...da han var liten var det besteforeldrene han som bodde oppe mens de bodde nede. Nesten alle husene i denne gata er såkalte generasjonsboliger så han er vandt med å vokse opp at det skal være slik og forstår ikke hvorfor jeg sliter så med det; "alle de andre i gata klarer det jo så hvorfor har jeg så problemer med det?"

 

 

[Learning to fly]

Jada, kjenner igjen frasene fra min mann:) Jeg maste i ett år. Og til slutt så sa jeg att jeg orket ikke mer av å ha svigermor gående her 5 ganger om dagen, la litt ekstra på og sa att jeg flytter uansett. Fint viss du blir med:) Da ble han om enn motvillig med:)

[Learning to fly]

Og helt ærlgi så hadde jeg flyttet. regner med han hadde kommet etter en stund likevel.