Hva snakker dere om med deres partner? Sambo er håpløs til tider

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

Jge er kjempe sliten... går jo høygravid og har bekkenløsning.. Jeg vil gjerne bare sitte å slappe av i sofaen og prate om, baby som skal komme, nytt hus, livet, div...

 

Sambo gidder ikke han, han vil prate om biler, hus,(hva han ønsker seg.. snakk om helt usansyneligeting... som koster flesk.

 

I går hadde vi ikk enoe å gjøre, og sambo ville gjerne finne på noe. Han vill ut å kjøre! Jeg kunn eikke tro at da han hadde fått meg ut døren.. så var mine valg.. kjøre rundt i bilen, Dra å se på bilen til bror hans, se på flyene på gardermoen( det ville lille gutt like), se på tomta som det ennå ikke har skjedd noe på..

 

Ja ja, tenke jeg da.. alt for å ikke finne på noe som koster en jevla krone..

Det er en stykke å kjøre rundt til disse utrolig lassene han ville til.. haha

Og jeg ønsket å prate i bilen om alt mulig..

Men ikke.. tror du det blir en motor vei her?, Har den laget parkeringsplass her? så fort det huset der ble byggd, noen har jo flyttet inn..

 

Jeg trodde jeg skulle sovne... hadde han ennå snakket om en bil.. så tror jeg at jeg hadde blitt mere våken..

 

hva i all verden er det menn tenker på.. er jeg helt lost her eller. Det går vel ann å prate om noe annet....

 

Tror kanskje sambo gruer seg til at fødsel starter, men det er jo ikke lett å prate med han heller da... blir sliten at jeg må dra ting ut av han og må finne på noe å prate om, som både jeg og han liker... det blir jo det samme hele tiden..

 

snakk om å ha det kjedelig til sammen!

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

Sorry! her ble det noen skrivefeil.. får håpe dere skjønner!

[Adriansmor med tulla]

typisk mannfolk... de intresserer seg midt i ryggen for graviditet og uker... sånn er min åsså. Sitter heller på nette å spiller eller kikker på bil annonser ja... og skjønner ikke at jeg er sliten for jeg går jo hjemme!!!!!!!! med en 7 åring og bekkenløsining... da har jeg lyst å smekke han alså men tenker bare IDIOT... i helga er han på tur med kompisen og fisker mens jeg må rydde , vaske og hele silamitten selv...SUKK

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

huff, jeg blir oppgitt av menn! Det er jo ikke noe gøy i det hele tatt!

Jeg rydder å vasker og styrer med alt.. helt til kroppen min nesten kortslutter..

Og gubben, sitter å klager, vil gjør som han selv ønsker og snakker bare om dødskjedelige ting.

 

min blir jo drit sur hvia han får litt motstand fra meg, men jeg skal finne på alt og jeg skal være så blid og hyggelig..

 

IDIOT! hehe

[Nusse 78]

Huff, dette hørtes ikke kjekt ut. Jeg må innrømme at jeg er en av de heldige. Jeg er gift med bestevennen min. Vi prater om alt og har mange felles interesser. Han er som en engel med den to år gamle sønnen vår og starter ofte samtaler om nestemann som nå er på vei. Han er vel også interessert i biler og sånn, men det er jeg også. Vi følger begge ivrig med på formel1.

[Gjest]

Hei!

Godt spørsmål! Hva snakker vi om tro?

 

Gubben drømmer om bil(har snakket om det i en del år nå). Og ellers en del urealistiske/uoppnåelige ting. Når har blir ekstra snakkesalig så går det i musikk(som jeg ikke forstår så mye av...*ler litt).

 

Jeg snakker litt om jobb, barn, kommende barn, fremtidlig bolig, bosted, familie og venner.

Jeg tror egentlig ikke vi hører så godt etter noen av oss. Og det kan vi både le av, men også bli såret av.

 

Men vi har en regel som vi prøver å holde oss til. Annenhver dag setter vi av 20 minutter til å snakke sammen. Hvordan dagen har vært, om vi har det bra, og ellers alt mellom himmel og jord.

 

 

[Anquor]

jupp desverre så er det sånn her også i perioder...

igår måtte vi kjøre til sjukehuset som er eit godt stykke unna og på dei timane vi satt i bil, og venta på ferga var det ikkje mykje å snakke om merka eg....

og tok eg opp eit tema han ikkje ville snakke om så skifta han lett emne, eller berre unnlot å svare....

skikkeleg irriterande....!

eg har lyst å diskutere namn, snakke om når vi kan handle inn siste rest av baby saker, om vi kan reise til syden i vinter++++

han er skikkeleg passiv i svara sine, som

"namn kan vi bestemme når ho kjem til verden, ikkje noko hastverk å bestemme det no"

"du kan handle det du vil du, eg skal ikkje stoppe deg"

"syden kan me snakke om når den tida kjem"

 

så ja....mannfolk...

[kaur *har født!*]

Her går praten i ett sett. Jeg giftet meg med en skravlebøtte.

Men det er sjelden det blir kjedelig. Vi har en del spennende "politiske" jobb-ting som skjer rundt oss om dagen, så vi prater mye for å finne løsninger på ting. Og det finner vi ofte. Vi bruker hverandre mye for å finne løsninger når man føler at man står fast.

Vi går aldri tom for noe å snakke om. Men det hender en gang i mellom at jeg føler jeg bare må ha det litt stille. - Da hinter jeg om gnagsår i øra...han tar hintet rimelig kjapt ;-)

Vi trives veldig godt i hverandres selskap.

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

Jeg kan gjerne sankke om det han vil, men han vil jo ikke snakke om noe jeg vil.. men er at det ikke er rettferdig..

skal jeg altid snakke om biler, og div..

Da jeg har masse på hjertet mitt, jeg gjerne vil dele med han..

 

Jeg er så lei at han kommer med komentarer som ikke passer.

Nå har han sett innlegget også her inne på bim, fordi jeg viste han det..

jeg tror han skjønte godt hva jeg mente.

 

Men han vil absolutt ikke snakke om det som er viktig akkurat nå.. og jeg føler at det er noe galt.. han pleier jo ikk ealtid å være sånn.

 

vi går som regle kjempe bra sammen og elsker å tilbringe tid sammen.

så jeg håper det forandrer seg fort igjen.

 

 

Jeg må også hinte til gnagsår i øra til tider.. fordi han snakker så utrolig mye om ting.. sikkelig sy tante!!!

men nå er jeg så sliten og vil bruke energi til å snakke om viktige ting.

 

er jeg dum som tenker sånn?

[kaur *har født!*]

Nei, det synes jeg jeg ikke du er.

Man må kunne snakke om ting som opptar begge, og ikke bare den ene. Det hender det er litt sånn her også. Det er en del temaer som han vil unngå. Som f.eks at broren hans holder på å søke visum for å besøke oss (da blir det ikke mindre enn 3 mnd...) Jeg føler vi burde forberede oss litt, da han er schisofren og lever i sin egen verden og vet ikke helt hvordan man forholder seg til andre mennesker. (han er på ingen måte "farlig", altså) Mannen min liker ikke å snakke om det. For egentlig vil han jo ikke at noen (inkludert meg) skal si at det er noe galt med broren...samtidig som han vet at han ikke er helt normalt. Jeg pusher ikke på om emnet. Men når han visumet er i orden, må jeg nok ta han for meg... Jeg liker å være forberedt, og at vi er enig om hvordan vi skal takle ham. Hva vi skal akseptere, og hva vi ikke skal akseptere.

Men det er ikke no vits i å gnage på det hele tiden. Ballen er lagt død foreløbig. Jeg forstår at han er veldig glad i broren sin, så det er snakk om å være varsom med hvordan jeg legger ting frem. Har kanskje vært det hele tiden, må jeg innrømme ;-)

[Arwen*]

He, he..her vil gubben bare snakke om x-boks-spill, mens jeg er opptatt av baby, økonomi og interiør for tiden. Vi er ikke helt på nett for øyeblikket her heller..

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

Jeg skjønner jo i deres tilfelle at det er vanskelig for han å prte om bror si, Men det er jo veldig viktig at, om det skjer noe uventet at dere har en plan og hvordan ting skal gjøres.. det er jo ikke bare bare..

 

Dette vet jeg alt om, Vi dro til familien i jula, og jeg ville forberede sambo på hvordan min tante er, det ville ikke ha sankek noe om.. fordi han var så sikker på at det ikke skjedde noe.

 

Men der tok han feil, men tante har veldig stor problemer med angst og føler at alle sakl ta plassen hennes. det endte opp med at vi måtte flykte ut av huset og bo på hotell og pratet ikk emd noen før vi dro..

 

Det var ikke noe gøy og han forstår enneå ikke.

 

jeg er litt redd i forhold til fødselen, fordi vi ikke hadde en så fin opplevelse sist, men han nekter å prate om det.. bare stenger seg inne, ruller ned en rullgardin.. det er jo bare en helt grusom måte å takle ting på.

 

Uff

[twoboys & a girl]

De evinnelige mannfolkene... De er noe for seg selv.

Dro på ferie til Bulgaria i en uke, skulle være vår ferie før vi fikk barn nr to å mistet alenetiden vår. Men han tok med kompissen sin, som han jobber med hver dag, og dama hans.Han mente vi måtte ha noen "verdensvante" med, siden dette var vår første tur til utlandet. Flyturen ned fikk vi ikke sitte sammen, vår første tur sammen. De drakk, røykte(han skulle slutte å røyke på turen), kjørte vannscooter og ville gjøre en god del som ikke jeg fikk være med på. Den eneste alenetiden vi hadde var på kveldene da vi så på film til vi sovnet og et par timer nest siste dag fordi det andre parret dro på safari. Hadde trodd han skulle bruke litt mere tid på oss, siden det var jeg som kom med forslaget om å reise bort, skjekket opp turen, mest orienterte...

Han jobber MYE om dagene, og prøver å ta opp med han at han kan hjelpe til litt hjemme med husarbeid å sånnt, klarer ikke å gjøre alt selv om jeg "går hjemme hele dagen", er sykemeldt. Ikke alltid like lett å prate til de. Og nå prøver han å slutte å røyke, å er ikke helt blid for det.

Det er mange slike ting som sårer. Skulle ønske at han var like entusiastisk som når jeg ble gravid, han løp rundt å fortellte alle det. Kjempe glad over ul. Leser om fosteret. Hvorfor kan han ikke være slik hele tiden? Skulle ønske han involverte seg selv litt mere, da ville alt vært perfekt.

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

åå jeg skjønner akkurat hvordan du har det.. så utrolig at han nesten ike ville tilbringe tid sammen med deg på ferie... det er jo liksom derfor man drar på ferie..

 

Hadde blitt så sint jeg..

 

Mannfolk, er og forblir et uløst mysterium!

[kaur *har født!*]

Folk er jo forskjellige, og har forskjellige måter å takle ting på. Sånn er det bare.

Jeg er faktisk litt redd for fødselen selv. Jeg har to normale, helt greie fødsler bak meg...+ sist fødsel som var helt grusom. Jeg forteller ham at jeg gruer meg noe så sinnsykt av og til. Men vi går vel aldri i detalj om det. Men jeg tror at han er mer forberedt denne gangen, og vil prøve å støtte meg så mye som mulig. For meg er det viktig at han vet hvordan jeg føler det. Det vil jeg tro at han er. Han er klar over at forrige svangerskap var helt for jævelig, og at han var en dust... Denne gangen er han som en drøm og veldig forståelsesfull hele tiden. Svangerskapet denne gangen er også myyyye bedre. Jeg tror at det har noe med at vi har blitt bedre kjent, rett og slett.

Når det gjelder broren hans, har vi bare hatt med hverandre å gjøre 14 dager av gangen, når vi har vært på besøk. Da har vi vært på hans hjemmebane, og jeg har nok "føyet" meg mer for hva mannen min mener er riktig, farlig og gud vet hva. Jeg har på en måte bare diltet etter og gjort som jeg har blitt fortalt. Sist gang var jeg nok litt tøffere. Jeg dro ut alene til en skjønnhetssalong og butikken på hjørnet. Normalt ville noen ha fulgt meg, for å passe på meg. Vi var på tur til en annen by. Broren hadde ordnet med overnatting. Det var så gruuuusom møkkete, at jeg nektet omtrent å sette meg på sengen. Broren skulle ordne med noe annen, men tiden gikk, og han ringte både til den ene og den andre. Til slutt sa jeg at nok er nok, dette gidder jeg ikke. (jeg hadde tre barn og moren min med på slep...) Han ble helt forferdet, og mente at jeg burde vente til han fikk snakket med noen som han kjente, som kanskje visste om noe annet som var litt bedre. Dette skulle han ordne opp i. Jeg på min side visste om et hotell som en del utlendinger overnattet. Jeg masjerte ut med alt pikkpakket, barna og moren min på slep. Vandret rundt i en totalt ukjent by, gjennom markeder og vanvittig trafikk. Fant hotellet med en gang og sjekket inn. Mannen min brukte laaang tid på å få tak i broren sin som ble fornærmet og ville hjem, og overtale ham til å komme til hotellet. Boren hans ble like forferdet da jeg nektet å kjøre motorisert rikcshaw. Jeg ville ha bil med bilbelter, og han kunne ikke skjønne at et tau ikke kunne gjøre samme nytten. En bil var jo såååå dyrt. Han forsto ikke at å betale 50 rupie isteden for 5 ikke var den store utgiften for oss. Jeg må jo le litt av det nå....for det var ganske komisk når jeg tenker etter. Men saken er det at han ikke vant med ett kvinnfolk som tar styringa og bestemmer ting. Han har ingen ide om hvordan ting er i vesten. Vi tror at han kommer til å bli litt overveldet, både av rikdommen og priser på ting, til at damene gjør som dem vil, at han kan risikere å se damer i bikini eller gamle kjerringer som sitter i døråpningen med BH for å slikke sol. At ungdom har så mye frihet, at jeg ikke har tenkt å gå over til vegetarmat, men spise det jeg er vant til...så får han lage middagen sin selv... At han faktisk må jobbe for å få penger. Jeg kommer til å nekte at han bare får lommepenger (han har stukket fra hver eneste jobb han har hatt, og lever på svigerforeldrene mine). Han får gjøre nytte for seg, akkurat som ungene mine. Listen er laaang.

Mannen min er sikker på at det kommer til å gå seg til...men jeg er ikke så sikker på det. Jeg er redd for at det vil ende opp med at mannen min og jeg vil stå på hver vår side...Jeg vil at vi blir enig om hvordan vi takler det, slik at vi vet hva vi har å forholde oss til. Jeg er til og med forberedt på å jenke meg litt for at ting skal bli så smertefritt som mulig. Jeg håpe at vi får snakket om det snart, men forstår at det er ett sårt tema for mannen min. Derfor må jeg velge tidspunkt og anledning med omhu. Jeg tror at dersom vi blir enig om hvordan vi skal gjøre ting, vil oppholdet hans bli ganske bra for alle parter....