Et par tanker om permisjon... hva syns dere?

[Anonym bruker]

Jeg er hjemme med minsten. Vi har også et barn i barnehagealder, men nå er det sommerstengt og jeg er hjemme med begge to. Mannen min jobber man-fre, ofte litt overtid. Jeg ammer to ganger om natta og må stå opp senest 08 hver dag, for da er ungene våkne. Det er jeg som steller dem hver dag, og som tar alt av husarbeid. Det eneste vi deler likt er matlaginga. I helgene drar mannen min alltid ut minst en dag og blir borte hele dagen for å dra på jakt/fiske, og jeg sitter alene med ungene. De morgenene han ikke skal på jobb, er det en selvfølge at han sover ut mens jeg tar ungene, for han står jo opp tidlig hver uke (07 eller 08). Men det gjør da jeg og? Siden minsten ble født (halvåret siden) har ikke jeg fått sove ut EN ENESTE DAG. Jeg har tatt hvert eneste morgenstell på baby.

 

Er det ikke slik at jeg får lønn for å være hjemme med barnet istedet for å være på jobb? Jeg får da ikke lønn for å jobbe 28-20 timer i døgnet? Jeg holder på å bli rablende gal av ALDRI å få tid til meg selv. Mannen min sier han er sliten, men det er sannelig jeg også! Han har i det minste mulighet til samkvem med andre mennesker hver eneste dag, jeg er stuck her hjemme med unger. Jeg er høyt utdannet, men føler at hjernen min smuldrer bort her jeg sitter. Lese bøker er jo omtrent umulig, de få timene minsten sover må jeg gjøre husarbeid. Og nå i sommer har jeg jo eldsta rundt meg uansett, hun er for stor til dagsoving.

 

Jeg syns dette er litt urettferdig... føler meg helt på felgen nå, utslitt og ærlig talt begynner jeg å bli lei av ungene mine. Lei av situasjonen og lei av alt. Jeg gruer meg til permisjonen er slutt, fordi jeg føler at all kompetansen min er rent ut med melka og har mistet helt troen på meg selv som arbeidstaker. Kanskje ingen perfekt situasjon for å søke jobb, eller hva?

 

Hvorfor skal ikke jeg kunne få en fridag av og til? Kanskje en søndag der jeg gjør bare det jeg vil? Kanskje til og med FORLATE HUSET (hjelpeogtrøste)? Eller sove ut en morra uten morgenstell av unger? Er det virkelig sånn at når en er hjemme med permisjon så har er man på "jobb" hele døgnet?

 

Tusen takk for at du orket å lese, dette ble langt ser jeg.

[Anonym bruker]

Kunne kanskje noen lagt ut denne på skravle for meg? Hadde vært fint med litt flere svar av de som har hatt barn lenger enn oss her inne. Takk

[Anonym bruker]

Sånn skal det ikke være! Men hvorfor godta det? Og hvorfor få barn med en som ikke tar ansvar?

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Si det til MANNEN din da...vi har ingenting med dine fridager å gjøre.

[Anonym bruker]

Det var da et koselig svar. Takk for den.

 

Jeg lurte faktisk på hva dere syns om det å ha permisjon. Om det er slik at alle her syns den som er i permisjon skal være det hele døgnet, eller om man er "ferdig på jobb" kl 16 på samme måte som den som ikke er ute i permisjon.

[Anonym bruker]

Hahaha, man kan da ikke gå av vakt kl 16.00 når man har barn. Dummeste jeg har hørt!

Men man må dele på ansvaret og det må du nesten kreve av mannen din!

[meg & to små vampyrer]

Jeg er helt enig med HI i at det ikke burde være sånn. mener at man bør dele det i den tida man er der begge to.

 

Håper du får tatt dette opp med din mann. Det er jo du og han som må endre familiens dymanikk, ikke vi på DiB (som hun over her sier).

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Hehe, det ble kanskje litt feilformulert ser jeg nå Det jeg mente var at etter "arbeidsdagen" er ferdig så burde det være en selvfølge at begge deler likt på ansvaret. Det er jo ikke bare jeg som er forelder til disse ungne? Eller er jeg kanskje alene om å tenke dette. Begynner å tro det.

[Ikkelektuell]

Ikke bry deg om sånne sure damer som må la sitt dårlige humør gå utover deg ;-)

 

I permisjonstiden blir det naturlig å ta størsteparten av arbeid med både hus og barn, men pappaen bør kunne ta i et tak han også. Hvor mye han skal gjøre må dere bli enige om dere imellom, men jeg ville forventet at han gjorde litt både etter arbeidstid og i helger.

 

Du bør uansett skaffe deg litt avlastning snart, gjerne med jevne mellomrom, slik at du kan få fornyet energi og arbeidslyst. Så skal du se at du ikke er så lei av ungene likevel :-) Du kan jo si til mannen din at dette er noe du behøver for å kunne gjøre en så god jobb som mulig, på samme måte som han trenger pauser fra sin jobb for å utføre den godt. Det burde ikke være vrient for ham å skjønne det.

[Anonym bruker]

ps: jeg elsker ungene mine over alt på jord altså! Men jeg kan telle på en hånd alle gangene jeg har vært alene uten dem siden minsten ble født, og lengste tidsrommet var 3 timer.

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Antar at jeg er den sure dama, men hvordan i alle verden kan vi forandre situasjonen når hun ikke snakker om dette med mannen sin? For jeg ser ingen steder at dette er nevnt i hovedinnlegget: "Jeg har sagt til ham at jeg har et stort behov for å sove ut i helgene, men han bare driter i meg", så derfor antar jeg at hun ikke har tatt opp situasjonen med mannen sin, og derfor blei mitt råd til henne å nettopp gjøre det.

 

MÅ mannen hennes jobbe overtid? Kanskje

MÅ han ut på jakt hver helg? NEI

MÅ han sove ut selv hver helg? NEI

 

[Stratos med 3 barn]

Det er en selvfølge at man deler ansvaret etter mannen er ferdig på jobb og at han jobber minst mulig overtid om man ikke er enig om annet pga økonomi etc

[Anonym bruker]

Til Riga+hippiesnulla & piratspira:

 

- ja, han må jobbe overtid. Akkurat det er det lite verken han eller jeg kan gjøre med, da han jobber i et yrke der arbeidsmengden varierer med sesonger. Det er heldigvis ikke hver dag.

 

- jakta er hans "fristed". Jeg har ingen problemer med at han har et slikt fristed i utgangspunktet, jeg syns bare det er snodig at det ikke skal være rom for et fristed for meg også. Han spør nemlig ikke om det er greit, han sier bare at imorra skal han ut på sjøen.

 

- han MÅ kanskje ikke sove ut, men hvor mange ganger skal jeg være nødt til å spørre for at han skal ta ungene og stå opp? Har jeg holdt på lenge nok så er jeg jo våken sjøl uansett. Og jeg får faktisk ikke til å sove på dagtid, har jeg først stått opp så er jeg våken. Trøtt og sliten, ja, men ikke søvnig.

 

Selvsagt har vi snakket sammen, og blitt enige om å prøve å fordele fritida litt i helgene. Likevel kommer det hver helg til det at ungne våkner, jeg står opp, og han sier "idag er det fint vær, jeg må komme meg ut på sjøen en tur".

 

Det jeg spør om i hovedinnlegget er uansett ikke om mannen min er en tosk eller ikke, men om hva dere andre syns om fordeling av tid og arbeid når en part er ute i permisjon.

[Mynona]

Min mann er også travelt opptatt, og han tilbyr seg aldri å ta ungen på dagen, eller natta. Så det jeg gjør er å spørre, vil du sove lenge på lørdag eller søndag? Så sover jeg lenge den dagen han ikke velger=) Må bare si fra, han kommer ikke på ting av seg selv. Da ender det med at jeg gjør alt, som deg. Lykke til=)

[Anonym bruker]

mannen din virker litt egoistisk synes jeg,bryr han seg ikke om kvalitetstid med deg og barna når det er helg?

 

jeg ville sagt

 

- Jeg godtar ikke at du drar på sjøen hver lørdag f.eks

 

-vi kan jo f.eks gjøre det slik

 

1.lørdag han drar på fiske

2.lørdag felles aktiviteter med barna

3.lørdag pappa passer barna mens mamma drar ut.

 

Ellers så har jeg det ganske likt med at jeg gjør mest, pappaen jobber mye.Får gi hovedansvaret til han når han har pappaperm.

 

lykke til

[Fleskepølsa]

Helt enig med deg i at dette er urettferdig! Og mener at holdningene til mannen din hører hjemme i forrige generasjon, der respekten for "hjemmearbeid" var betydelig mindre enn i dag...

 

Klart man blir utslitt av å være hjemme med barn og klart at du også trenger pusterom!

 

Her i huset har vi avtale om at kona sover ut lørdager og gubben søndager. Ellers deler vi på husarbeidet. Størstedelen faller naturlig nok på meg, men det som betyr noe er jo samla arbeidsmengde.

 

Regner med at du har forsøkt å snakke med mannen din mange ganger, og at dette ikke har hjulpet. Søk om familierådgiving, om du får mannen med på dette (- tror også det er mulig å være til samtaler alene, om mannen ikke er villig).

Situasjonen din, der du blir utslitt og svartsynt, tjener alle i familien på å få endret på.

[Anonym bruker]

til Hønemor til to: Jeg foreslo familierådgivning i forbindelse med en downperiode i forholdet for noen år siden. Det ble blankt avslått fra hans side. Sånt var han ikke interessert i, punktum. Men tusen takk for innspill og forståelse! Varmer godt!

[=)mamsen=)]

Hei HI

 

Jeg kjenner meg igjen i den problemstillingen.

Vi tok en oppvask på det, og nå deler vi 50/50 på hans fridager.

Så har han fri 2 dager i uka så står han opp med nurket en av dagene. og jeg kan dre like mye på "fisketurer" som han. han tar også endel av husarbeidet etter at han kommer hjem fra jobb (ikke like mye som meg da desverre)

 

Det tok en stund før vi fikk til dette her- var nødt til å "sette kniven på strupen"

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Du stiller jo mange spørsmål: "Hvorfor skal ikke jeg kunne få en fridag av og til? Kanskje en søndag der jeg gjør bare det jeg vil? Kanskje til og med FORLATE HUSET (hjelpeogtrøste)? Eller sove ut en morra uten morgenstell av unger?"

 

Hvorfor du ikke kan gjøre dette har ingenting med å gjøre at du er i permisjon, for i helgene så er dere faktisk begge hjemme...i alle fall helt til han bestemmer seg for å stikke ut. Det at dere har snakka sammen er bra, men som du ser så har det ikke endra situasjonen, så da må det andre midler til verks!

 

Du spør også: "hvor mange ganger skal jeg være nødt til å spørre for at han skal ta ungene og stå opp?" Opptilmalt 1-2 ganger, men når det ikke virker, og han vet at du gir deg og står selv opp, så vet han jo ogaå at han ikke trenger å stå opp uansett hva du spør om. Åssen avtaler dere dette på kvelden på forhånd, forresten?

[Anonym bruker]

Få han til å skjelve i buksene... Han må tro at du vil reise fra han.. eller noe sånt. Da våkner han.Har vært i dine skor,og vil aldri dit igjen.Endelig har min mann tatt ansvar! Nå deler vi på det meste ang.barna.Selfølgelig ikke helt likt,men nå har jeg det mye bedre!

[Anonym bruker]

Et tips er å slutte med nattamming. Et barn på 6 mnd trenger ikke ammes på natta, og absolutt ikke 2 ganger.

[Anonym bruker]

Hei. Jeg skjønner hva du mener, så du hadde fått en del spydige svar.

Jeg syns du har "arbeidet" med barna når mannen din er på jobb, men når han kommer hjem bør det deles naturlig... Lager du middag, kan han ta seg av barna og motsatt, det skal være like naturlig at han rydder av kjøkkenbordet, eller bader barna. Tar morgenstellet også på hverdager før han går på jobb etc..

Mener ikke man skal spare husarbeid til mannen, men man gjør det man rekker... I helgene er dere totalt likestilt mener jeg da, sove utpå hver deres dag, finne på ting sammen med barna.. Han kan ta en fiske dag, du kan shoppe med venninner en dag etc...

 

Det er litt det du mener ikke sant?

 

Jeg er alenemor til to stykker, men jeg slipper hvertfall å irritere meg over en som ikke hjelper til..

(uten annenhverhelg - og uten å få penger i hue og ræva som mange sier - har god jobb og permisjon nå..)

[Tipp topp]

Nei man har ikke permisjon 24 t i døgnet. Han har like mye ansvar for barn og hus som deg etter arbeidstid og i helgen. Du må nok bare forklare han dette i klartekst. I helgen bør det være naturlig at dere sover lenge hver deres dag og får litt alenetid begge to.

 

Hvis minsten tar flaske tror jeg rett og slett at du budre pumpe en del melk og reise bort en helg så han kan få se at det faktisk er en del jobb du også gjør og at du også har rett til å bli sliten.

 

Men det jeg faktisk reagerer mest på er at det virker som om han foretrekker å finne på noe (jakt/fiske) uten familien sin. Vi prioriterer å finne på ting sammen som en familie i helgen, og det tilhører sjeldenhetene at vi gjør noe hver for oss.