Hvis det bare skjer....

[Miss Misantrop]

Nå skriver jeg ikke dette innlegge for at jeg mener man skal lure mannen. Det er helt på sidelinjen av det jeg prøver å spørre om her. Men altså mitt spørsmål er: Hvordan ville din mann reagert om du bare blir gravid, til tross for prevensjon.

[Jumpy]

etter at vi begynte å snakke om barn, dvs etter at JEG begynte å snakke om barn har jeg også tenkt på dette. Hva om jeg blir "ufrivillig" gravid nå, vil han mistenke meg for å ha lurt han. Jeg aner ikke hvordan noen av oss vil reagere, men jeg er ganske sikker på at han ikke ville følt seg lurt. Han vet innerst inne at det er ikke slik jeg ønsker det skal skje. Så jeg vil tro at det etterhvert ville blitt tatt godt imot av oss begge, men i begynnelsen ville det nok vært litt mer uforutsigbare reaksjoner tror jeg.

 

Man kan jo alltid bli gravid, uansett om man bruker prevensjon. Har tenkt iblant på at han i og for seg tar en risk hele tiden, så lenge vi har sex så kan det jo skje....

[Glajent@ med baby utenfo magen]

Jeg og mannen har snakket om dette.. Han vet at hvis jeg blir gravid så skal jeg beholde barnet, han ble ikke fornøyd med dette da (snakket tross alt om det da jeg gikk på skole enda) Jeg har i aller høyeste grad ikke forandret mening..

 

Jeg tror ikke han kommer til å juble akkurat, men skjer det så skjer det. Han vet det er en mulighet siden vi kun bruker svingen...

[♥Tullerusk♥]

Kan fortelle min histore...For dette har skjedd meg..Ikke nå da..hehe=o)

 

Men det var i 2002 jeg sluttet på pilla, fordi jeg hadde blødninger når jeg ikke skulle ha det. Sambo visste dette så vi hadde oss uten å tenke på konsekvensene.

 

Jeg begynte på to typer piller for å stoppe blødningene og starte syklusen på nytt...Tror pillene het Primolut N og en annen på P...(husker ikke den ene typen...)

 

Skal si at det gikk 3 mnd før jeg fant ut at jeg var gravid...Dum og uerfaren som jeg var (og kanskje forsatt er , innimellom..hehe)

 

Men nå hadde sambo og jeg en liten avtale, og den var at, skulle jeg uheldig bli gravid (dette var før jeg sluttet på pilla) så skulle jeg ta abort...

 

Så var det dette å finne ut hvor langt på vei jeg var da... Dro til legen og hun sa at jeg minst var 10 uker på vei. Fant dette ut ved GU (kjente på Livmoren hvor stor den var)...Legen min hadde UL-apparat på kontoret så vi fikk titte litt..Der kunne vi se en liten skapning som veivet med armer og bein. Hehe..Kjempe nydelig og artig..hehe..

 

Så da sa jeg til sambo at jeg ville beholde dette barnet, fordi vi var såpass langt på vei, at jeg ville anse det som mord...Og vi var såpass god økonomi at dette ville vi klare fint...

 

Kan vel si at jeg har følt at sambo tror jeg har lurt han, men det har jeg ikke...Og har innimellom dårlig samvittighet på grunn av dette...

 

Han var ikke spesielt happy for mitt valg, men han så seg vel enig (og han hadde ikke noe valg heller, stakkaren): etter en mnd eller noe så begynte han å glede seg over å bli pappa..Kjente en hånd som kom smygende over magen min om natta, når vi skulle sove, og det var jo koslig=o)

 

Nå elsker han sønnen sin over alt på denne jorden..=o)

 

Er kjempe spent nå, på hvordan han vil reagere med et barn til...Han har sagt at han gruer seg og synes det holer med med han vi har....hehehe, kan si meg enig med han, men jeg ønsker at sønnen vår skal få søsken og det får han=o)...Sambo tror jeg forsatt er litt i sjokk tilstand for han hadde trodd at dette kom til å ta tid. Men han kommer og koser på magen min litt innimellom...hehe...

 

Vi både gleder og gruer oss...Men dette skal vi klare...

 

Så jeg var veldig heldig. Sambo og jeg er forsatt sammen. Så han elsker meg virkelig...

 

Tingen er at ting, spesielt dette med barn kan gå begge veier...Og det er det som gjør at dette er skummelt...Viktig å få frem at du aldri ville lure han og det burde han vite til tross for maset om barn..

 

Hehe...Ble ganske rotete dette, men håper dere fikk noe med dere=o)

 

Masse klemmer

 

 

[-Mariposa-]

Hvis jeg ble gravid ved et uhell nå så hadde jeg rett og slett hatt et dilemma. Jeg har alltid sagt at om jeg blir gravid er det no way jeg tar abort og dette er sambo veldig klar over, kanskje litt derfor han er veldig redd for at jeg skal bli gravid fordi han vet han ikke kan si noe som kan ombestemme meg. Men akkurat nå så passer det faktisk dårlig å bli gravid fordi jeg ikke er ferdig på skolen og fordi jeg skal til Afrika 2 ganger i løpet av neste år. Man kan jo være gravid der nede også, men det hadde vært veldig lite ideelt. Så om jeg hadde blitt gravid akkurat nå måtte jeg virkelig ha tenkt om jeg hadde villet gitt opp den enestående sjansen jeg har fått til å dra så langt bort over så lang tid. Så akkurat dette året har jeg god gunn til å proppe i meg pilla. Øyeblikket jeg kommer hjem fra Afrika neste vår kommer jeg til å forberede sambo om at jeg skal slutte på pilla. Om jeg da blir gravid ved et uhell så kommer jeg til å bli kjempehappy og sambo til å frike helt ut. Men han har sagt at "ja, jeg kommer til å frike ut, men jeg kommer ikke til å gå min vei". Så han kommer nok til å bruke laaaang tid på å venne seg til tanken!

[Gjest]

Snakket med sambo om dette for en god del måneder siden, mener å huske at jeg fremdeles gikk på pillen da!

 

Jeg spurte hva han hadde sagt om jeg var gravid. Da svarte han: "Eh.. gratulerer" hehe...

Han vil definitivt ha barn, men er ikke heeeelt klar. Tror igrunn ingen av oss noen gang vil bli helt klare! Jo mer litteratur jeg leser (fikk nettopp svangerskapsdagboken og spebarnsboken GRATIS i posten fra babyverden.no) jo mer sikker er jeg på at dette blir ikke lett, det blir vanskelig med baby, krevende, men du verden så mye glede en får da!

 

Vi har blitt enige om at når/hvis/om jeg blir gravid, så skal vi bestille tidlig time hos privat legeklinikk for å sjekke om alt er normalt. Der tar de prøver og sender til utlandet, så får en vite hvordan tingenes tilstand arter seg. Anser dette som veldig betryggende! Ønsker å gjøre dette før uke 12, helst så tidlig som mulig... Optimalt er rundt uke 7-11 tror jeg. Da ser en veeeeeeldig mye visstnok. Vil ikke anse dette som uetisk eller noe slikt, ønsker bare å forvisse oss om at alt er i orden. Dersom ikke - da har vi et valg og kan evt ta nye prøver. Høres ganske drastisk ut, men dette blir (iallefall slik vi har bestemt nå) riktig for oss.

 

 

[Anonym bruker]

Han ville blitt (han er omsider blitt veldig klar tror jeg), mens jeg ville blitt veldig fortvilet. Jeg ville ikke klart å ta abort dersom jeg hadde blitt gravid med en mann jeg faktisk skal dele livet mitt med... men det passer ikke helt med jobben ennå. Må vente 5-6 måneder..

[proud mama]

 

min samboer sier at han faktisk hadde blitt glad hvis jeg ble gravid nå, men han er ikke egentlig klar for å bli prøvere før om 1 å et halvt år

forstå det den som kan..

I mellomtiden bruker vi hoppe-av-i-svingen metoden, så han vet at det er en risiko..

 

håper bare at han blir raskere klar jeg

[ellemmelle og bitteliten]

Jeg spurte sambo om dette for en stund siden og da svarte han bare "men det blir du jo ikke når du går på p-piller, så er vel ingen grunn til å tenke på det vel?" kom ikke mye nærmere da følte jeg...

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid og var helt vettskremt (selv om vi hadde vært utrolig dårlige med prevansjon) og da jeg fortalte det til sambo, så stortuta jeg...hihi...og sa at vi kunne ta abort og at jeg var lei for det...Det værst er at jeg var dønn seriøs! Men han smilte og sa at dette skal vi greie, det er jo positivt å bli foreldre:-)

 

Så nå er jeg i uke 17!!