Hadde dere ofret jobben deres for kjæresten deres? u/t

[Me myself and I]

[lykkeligmor:)]

Hm, på hvilken måte?

Jeg hadde nok måttet det.. han tjener mye mer enn meg, så han har gjort det klart at hans jobb skal komme før noe annet, så nå er jeg på leting etter ny jobb, men ikke lett når man skal innrette seg etter hans "til alle døgnets tider" jobb....

[Me myself and I]

Tenker da på at jeg ikke klarer å leve med han med den jobben han har nå.. Han er myyye vekke og bare noen dager hjemme i mnd.. Jeg har konfrontert han med at jeg ikke synes noe om slik han jobber av mange grunner. Og han sier jobben hans er viktigst. Så da hadde jeg heller måtte gå fra han enn at han skiftet jobb...

[lykkeligmor:)]

Oj, den var vanskelig.. Fælt som de "gutta" forguder jobbene sine da!

Kanskje dumt av meg å si men, dette kan faktisk være veldig frustrende! Min samboer har også en jobb som han må jobbe ganske mye (ikke fullt så mye som din men), og der er det også, jobben som kommer først.. Nå har vi jo fått et barn, så hender jeg bruker den, for å få han hjem tidligere men..

Jobber han langt unna da eller?

[Me myself and I]

Han jobber i førde og vi bor i bergen.... Og han har vakter slik at han er vekke i ca 9 dager og hjemme i et par dager også er han vekke igjen...

 

Begynner å miste følelser for han også... han er jo aldri der når jeg trenger han.. Føler meg jo som en aleinemor og har jo alt ansvaret og omsorgen for lillegutt...

 

er så trist ikveld

[lykkeligmor:)]

Huffameien, høres ikke noe gøy ut.. Jeg kan ikke engang sammenligne oss med dere, ble litt feil av meg å gjøre det, når jeg faktisk egentlig ikke skal klage..

Er ikke lett å vite hva jeg skal si her, men det høres veldig slitsomt ut for deg.. Har du veldig små barn eller?

[lykkeligmor:)]

Skjønner også godt at du kan miste følelser for han, når han ikke er der for deg når du trenger han... Huff...

[Me myself and I]

vi har en sønn som er 13 mnd.. Han krever veldig mye og er blitt ett stabeist... Er inne i en periode nå hvor han sutrer og griner for ALT.. og det er kjempe slitsomt.. Han skal begynne i bhg om en mnd og det gleder jeg meg til

[Me myself and I]

Mannen er forresten hjemme nå.. vi kranglet litt isted om jobben hans... Jeg sier at den kommer til å ødelegge alt for oss... han ble sur og gikk og la seg på rommet til småtten... og nå er småtten våknet... antageligvis pga mannen har bråkt når han skulle legge seg inn der...

 

*SINT*

[lykkeligmor:)]

Åhh, nå fikk jeg vondt av deg...

Mange av disse "mannfolka" som ikke forstår at det faktisk er veldig slitsom å være alene med et lite barn!!

Og det er på en måte veldig slitsomt bare det å VITE, at du skal være alene i over en uke også liksom..

Barnehage ja, det skal gutten min på 10 måneder også om en måned, jeg gruer meg jeg da, men så er vi jo i to forskjellige siuasjoner også da!

Skal du begynne å jobbe eller?

[Me myself and I]

Jeg studerte det året Adrian ble født, så jeg har ikke noe jobb.. Er egentlig jobbsøker, men har ikke begynt å søke enda. er litt treig av meg.. men jeg kan jo ikke ta hvilken som helst jobb heller pga jobbsituasjonen til IDIOTEN i huset:S JA jeg er sint i kveld...

 

Var innom profilen din, ser du er ett år eldre enn meg... HAr du msn??

[lykkeligmor:)]

slik å forstå ja:) Hvis du ikke MÅ begynne å jobbe med en gang, så er det jo kanskje godt for deg å få slappe av litt den første tiden gutten er i barnehagen da:)

Ikke sant, typisk det, vi må liksom regulere alt etter jobben deres ja..

Jepp, jeg har msn vet du, kan ikke du sende meg en melding, så kan jeg legge deg til?

Skulle akkurat til å skrive det selv, for jeg må visst få meg litt søvn før gutten våkner her, men da kan jeg jo legge deg til nå før jeg legger meg;)

[Me myself and I]

Da har jeg sendt deg en PM med msn, adressen min på legg meg til da... hehe

[Mulle :)]

Ja det ville jeg gjort.. Uten tvil

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

"Og han sier jobben hans er viktigst." Det sier vel alt om hans prioriteringer...har du virkelig lyst til å være sammen med noen som ikke synes du og barnet deres er det viktigste?

[Armani:-)]

Nei,nei,nei...Jeg har studert og tatt høgskoleutdanning fordi jeg ønsket det og elsker jobben min. Vi har begge studert og føler vi begge har viktige jobber.

[melkekua™]

Hvis han fikk en sinnsykt god betalt jobb som kunne forsørge oss, så ja......nei hvis ellers, trives så godt i den jobben jeg har, vil ikke gi slipp på den med det første.

[yasmina]

Hvis jobbene til den ene gjoer at den andre ikke trives saa hadde jeg forventet at man proevde aa gjoere noe med det,ja.

 

Har selv utsatt studier pga mannens jobb og naa jobber jeg ikke pga at vi er i utlandet pga hans jobb ( men det foeles ikke som et offer da jeg faar vaere hjemme med barna ).

[Katja]

Hadde han ikke denne jobben, da du ble sammen med ham og ble gravid?

Hvis han allerede jobbet sånn da også, så visste du jo hva du gikk til.

Men hvis han har begynt å jobbe sånn etter at dere fikk barn, syns jeg det er egoistisk av ham å ha en jobb som fører til at han er så mye borte.

 

Her i huset er det på en måte mannen min sin jobb som kommer først, vi flyttet hit vi bor nå, for at han skulle få den jobben han har nå.

Men det er fordi han kan bare jobbe på et spesielt sted, mens jeg, som er førskolelærer, kan få jobb "overalt".

Men dette er seff noe vi har vært enige om, ikke en beslutning han har tatt alene.

Han jobber også mye, veldig mye, men han ringer hjem hver gang, for å høre om det er greit for meg at han jobber overtid.

Og han setter alltid familie foran jobben, han er hjemme på et blunk hvis det er noe med ungene eller at jeg ønsker at han skal komme hjem.

[Gjest]

enig med hun over her, at det blir feil om jobben til den du bor sammen med skal gjøre deg lykkelig. Tror nok man må gå dypere enn som så og heller tenke tilbake hva det var som gjorde at man ble forelsket jeg da, er liksom ikke bare og stikke i fra problemene det løser ingenting. Mannen min jobber en god del og er ikke så mye hjemme, jeg har gått på skole dette året her så har vært trangt med inntenkt. Men var på jobbintervju for noen dager siden og skal begynne i jobb som markedskoordinator og veldig godt betalt. Men hadde jeg måtte gå hjemme på dagpenger så hadde det vært greit også. Tror vi alle må gå i oss selv av og til!

[Mooncake]

Hei,

Jeg har ikk lest alle svarene du har fått, men jeg fikk med meg at han er vekke en uke i slengen for å være hjeme et par dager og han ha sa at jobben er viktigst.

 

Det var vel egentlig den siste saken jeg klikket på. Jobben skal ikke være viktigere enn familien. Jeg hadde følt meg tilside satt og hadde vært nødt til å ta opp mannens prioriteringer.

Samliv og familie handler kom komprimiss - det ene kan være at dere flytter, det andre kan være at han finner en ny jobb.

[Solskinnsdag]

Jeg sa opp verdens mest fantastiske jobb og flyttet til en annen by for at jeg og kjæresten min skulle få være sammen. Jeg har angret mang en gang på at jeg sa opp den fantastiske jobben jeg hadde, men jeg ville ikke hatt den tilbake for alt i verden egentlig, hadde jeg fortsatt å jobbe der så hadde jeg ikke fått verdens beste mann og nå fått verdens beste lille gulljente med han! Så det var faktisk vel verdt det for min del da! :-)

[Gjest]

Glemte og si at jeg sa opp jobben min der vi bodde før og ble med mannen min og flytta hit vi bor nå. Angrer ikke en dag på at jeg gjorde det. Alt er blitt så fantastisk flott etter det. Så det er kanskje en mulighet for dere også??

[Odine!]

Jeg hadde ikke gitt opp å jobbe for han, med mindre det var for en periode i utlandet (1 år)

 

Jeg kunne ha byttet jobb for hans skyld, men jeg måtte få en ny jobb der jeg fikk brukt meg selv og utdannelsen min.