Går deres misnøye ut over noen?

[Anonym bruker]

Mange innlegg her blir jeg helt stum av. Man er totalt likegyldig til barna, mer glad i bikkja osv.. det jeg lurer på er: Klarer dere å skjule alle dere følelser for barna, skinner det gjennom innimellom eller er det helt tydelig at dere ikke liker stebarna deres.

Selv er jeg av det slaget at jeg er glad i stebarnet mitt, men vi har noen utfordringer i hverdagen, så jeg til tider må ta meg kraftig sammen for at det ikke skal synes. Tror ikke hun merker noe for hun trives veldig godt sammen med meg. Men er det slik hos alle?

[Anonym bruker]

Når jeg er misfornøyd går det desverre mest utover mitt barn. Stebarna kommer inn som en virvelvind roter, griser, slenger fra seg uggne kommentarer og lager sur stemning ihuset, før de flyr videre.

Mitt barn sitter igjen med en frustrert, skuffet og midfornøyd mamma.

Videre går min kjæres udugelighet med stebarna og hvordan han hådnterer dem utover forholdet vårt. Jeg mener han må vise mer tiltak og ikke la dem ødelegge atmosfæren i vårt hjem, men han er livredd.

Igjen vårt barn ender opp med foreldre som krangler og ikke har det så bra.

 

Konstant misnøye går utover de nærmeste en har og de kjæreste en har, ikke nødvendigvis over dem som er roten til misnøyen. Samme om en har hatt en råtten dag på jobb, konflikt med noen eller frustrasjon, en kan lett ta det med seg hjem, bli frustret og mindre til stede for sine kjære. Sjefen eller kollegaen derimot merker ingen ting til misnøyen.

 

Men nå har jeg det fint på jobb, og jeg har ikke så store frustrasjoner i livet, men stebarna kan få dt til å fløyme over både titt og ofte. Det er nok ikke dem som lider mest, men resten av familien. Desverre!

[~~DoraDora~~]

Min misnøye går utover dere her inne... hehe

 

Jeg har ingenting i mot stebarnet mitt, men moren hennes derimot. Hun har lagd så mye kvalm for meg, at jeg tåler ikke høre navnet hennes en gang. Men nå når hun har giftet seg, og fått sin egen familie, har hun roet seg helt ned, og vi har endelig ro her. Men jeg er fortsatt utrolig irritert på alt hun har fått seg til å gjøre, og si opp gjennom årene. Det slipper aldri taket hos meg... dessverre!!! Mye bitterhet hos meg pga henne. Heldigvis har mannen min satt meg og vår familie først, så jeg klarer å glemme alt i hverdagen. ( Hjelper meg å kunne få ut litt frustrasjon her inne også... )

[Anonym bruker]

Det går nok dessverre utover min mann. Har egentlig klart å svelge disse kamelene i tidligere år, men i år er ikke tålmodigheten den samme. Jeg synes det er vanskelig å kritisere stebarn og fars evne til å gripe inn, men mens jeg har vært gravid har jeg måtte. Men det går alltid utover far, ikke stebarn. Synes far har en tendens til å bagatellisere mine innspill ("bare vent til du får egne barn, så ser du at det ikke er så svart/hvitt"). Mulig det, men inntill det forbeholder jeg meg retten til å bli tatt på alvor.

Men må inrømme at jeg også må langt ned i kjelleren for å hente frem det beste i meg ovenfor stebarnet noen ganger.

[Anonym bruker]

Den der "mer glad i bikkja" ser jeg har blitt brukt som en gjentagende måte å understreke hvor forferdelig enkelte stemødre er... Synes at ett eneste utsagn fra en enkelt person ikke holder til å understreke hvordan "alle" stemødre er, dere får holde det til den som hadde utsagnet...

[Anonym bruker]

Min venninne som har to stesønner er veldig flink til å spille teater. Hun tror at guttene har det bra, men sannheten er at de får vondt i magen o.l. når de skal på besøk til faren sin. De gruer seg altså.

 

Tror barn skjønner mer enn man tror.

[~~DoraDora~~]

Klart de forstår mer enn vi voksne tror. Mange barn lider pga de voksnes problemer. Dessverre :-(

[Anonym bruker]

Ja, det skinner nok igjennom hos mange. Men jeg har et veldig godt forhold til min stedatter og tror på ingen måte at hun føler seg uvelkommen hos oss.

Mannen min får derimot høre litt av hvert for tiden, så jeg vil si at min misnøye (i den grad jeg er det) går ut over min mann.

[~~DoraDora~~]

Men jeg vil understreke en ting, og det er at hos oss er det faktisk mannen min som ikke alltid greier å skjule misnøyen sin. Han blir ofte irritert over moren til datteren, og har store problemer med å skjule det for jenta. Han sier selv at han ikke greier å slappe av når hun er her, for når hun forteller om ting ang moren, så blir han så provosert og irritert, at kroppsspråket ikke kan skjule det. Uansett hvor hardt han forsøker.