I dag klikket jeg og reiste fra alt.......

[en-to, lappe sko.....]

Fikk vite at samboeren min har vært utro over lengre tid og etter at min mor tok hans side tok jeg med meg barna og reiste min vei.

Har fått låne leiligheten til en venninne på ferie og har en annen venninne i naboleiligheten. Var bare så lei, bor på gården hjemme hos foreldrene mine og har blitt motarbeidet siden den dagen vi flyttet inn.

 

Det verste er at hun har visst om det lenge (ryktet har gått lenge på bygda vistnok) og har likevel gått å slengt dritt til meg og vært hyggelig mot han. Begynner å lure på om hun hater meg? Føler meg så alene. Er enebarn, og var nok egentlig en ulykke for de giftet seg bare 3 mnd før jeg ble født. Jeg har alltid vært av den stille typen som godtar det meste, men i det siste har det bare bygget seg opp, og i dag sprakk det totalt. Er som dere skjønner mest skuffet over min mor siden hun er min egen familie, mitt eget kjøtt og blod. Hun har ikke ringt meg engang.

Samboer kommer nå for å snakke. Blir lite aktuelt for meg å flytte tilbake, har bare lyst til å ta med barna å flytte inn til byen.

[Gjest]

Uff da! Tror faktisk jeg skjønner hvordan du har det, og jeg forstår at du dro! Noen gode råd til deg har jeg ikke, her og nå, men sender deg en stor klem, i alle fall!

 

 

[mammaen til G & A]

Saa bra du har venninder som kan hjelpe deg akkurat naa. Men at din egen mor tar samboeren din sin side etter et slikt overtramp hoeres jo helt villt ut.

 

Sender over en gedigen troesteklem

[Gjest]

Dette fikser du vet du:) Bare du nå får pratet med han, får summet deg litt, og løfftet blikket opp og fram så går det bra ser du:) Ser ut til at du kan ha det bedre uten de to i livet ditt. Hva med faren din da? Hvor står han?

 

 

Masse det-går.bra-etterhvert-klemmer fra

[NoDoubt]

Off, stakkars deg:-(

Forstår godt du føler deg sviktet og det har du god grunn til!

Stol på deg selv og dine følelser!

 

Lykke til:-)

 

klem

[unnl]

Å, fy flate... vet ikke hva jeg kan si, men det var UTROLIG dårlig gjort av mora di å støtte HAN?! Hvorfor gjør hun det? Det skjønner jeg ikke.

 

Og, var det mora di som hadde visst at han var utro?

 

Er han veldig "manipulerende"? Flink til å få folk til å tro seg, eller..? Kan jo ikke være annet enn at mora di ikke tror han har gjort noe mot deg. For hvis hun hadde visst at han var utro mot deg, så ville hun vel støttet deg??

[--arkin--]

uff så leit å høre...

men dette klarer du, selv om det kommer til bli tøft

masse lykke til,

 

stor klem til deg fra meg

[Katja]

Neimen, stakkars deg.

For en forferdelig mor du har, tenk å vite om at svigersønnen er utro, uten å fortelle datteren det. Og så i tillegg ta parti med svigersønnen når det blir oppdaget. Høres ut som en syk mamma!

 

Du får det nok bedre uten de to.

Kanskje dette er det beste som har hendt deg, for nå kommer du deg bort fra en utro mann og en frekk mor.

 

Oppmuntringsklem fra meg.

[Gjest]

huff, skjønner godt at du blir skuffet over mammaen din jeg. og selvsagt over samboeren din også. utroskap er ( i mine øyne) noe av det verste man kan gjøre mot en som elsker deg, og setter all sin tillit til en.

 

 

håper virkelig det ordner seg for deg, at moren din tar til fornuft og støtter deg+ at du kanskje får litt mer svar fra samboeren din som kan hjelpe deg til å komme videre etter hvert. selv om det kommer til å ta tid å komme seg over dette, og komme videre.

 

 

forresten, hater deg garantert ikke ( selv om jeg kjenner følelesen av å tro det). hun vet kanskje at hun har oppført seg dumt og er flau for det. mamma blir kjempe sur når hun vet hun "driter" seg ut. og sta som hun er tar det laaaang tid før hun kommer over det også.

 

 

gode tanker til deg fra meg.

 

 

 

[Gjest]

Uff, dette var riktig ille. sender deg en klem og ønsker deg lykke til.

[en-to, lappe sko.....]

Takk for all støtte. Samboeren min kommer visst ikke likevel. Han har benyttet anledningen til å dra til byen. Gjør ikke meg noe egentlig, sier bare litt mer om han.

Han er ikke noe spesielt manipulerende tror jeg. Men min mor har aldri hatt noe tro på meg, har vært galt omtrent alt jeg har gjort. Fra feil skole og jobb til å kritisere hvordan jeg så ut, for tykk, for tynn, feil klær, feil venninne osv.

Og det er ikke første gangen hun tar partiet til den andre part. En gang en barndomsvenninne og jeg var i byen en tur, holdt min venninne på å falle å kom til å skubbe en eldre mann over ende. Dette var da selvfølgelig ikke meningen, men mannen falt og slo seg bevisstløs. Vi ble veldig redde og etter å ha kommet hjem, fortalte jeg min mor om episoden. Hun satte seg derimot svært tvilende til hva jeg fortalte og var temmelig sikker på at jeg hadde dyttet han. Det var mange som hadde sett episoden så det var aldri tvil om hva som skjedde, men likevel så gikk hun rundt i bygda og snakket om at det var min feil.

 

Sitter her nesten å venter på at hun skal ringe snart og beordre meg hjem igjen. Hun er jo alltid vant til at jeg kommer tilbake tilslutt. Føler meg overraskende rolig etter det som har skjedd, men uroer meg for hva som skjer. Vi har jo stort huslån og får neppe solgt huset som ligger på gården. Tror neppe samboer vil bli boende der.

[melkekua™]

Mora di er jo spik spenna gæren!!!

 

Godt du kom deg bort fra samboer og moren din. Du er tøff!! Ønsker deg lykke til videre, dette klarer du ;o)

 

Trøsteklem fra meg.

[selfangerkjerringa]

Finn styrken du har inni deg! Du er en mamma selv nå. Det er DU som er klippen til dine barn, den klippen din mor tydelgivis aldri har vært for deg. Dette greier du

 

Klem

[yinyang]

Mødre er ikke alltid som man vil de skal være...

Veldig trist at en ressurs blir en byrde.

 

Min mor er også helt tett... Men på et helt annet plan. Lover ting og tang i hytt og vær, men ingenting skjer. Sier hun skal passe barna til helgen, men avlyser alltid. Ber oss over på middag, men ombestemmer seg også. Har også hatt etpar episoder der gutten min har brent seg på rompa, og hatt blåflekk i ansiktet, der min egen mor så påståelig og sikker på at jeg mishandler mine egne unger!!

Jeg har grått og vært forbanna, oppgitt og sliten, men det har ikke hjulpet å ta det opp med henne. Hun legger skylda over på meg straks.

Vet du hva jeg nå har kommet fram til? At jeg bare overser hele dama, og ikke tar noen innbydelser, eller ord om hjelp, for hva hun sier. Kan jo ikke stole på henne, og bli skuffet gang på gang. Jeg overser, og lar ikke ting gå innpå meg mere, men jeg jatter med....

Jeg sier ikke du skal kutte kontakten eller noe, men overse henne, for du er den du er, og du vet bedre. Ta vare på deg selv og ungene. Ingen andre!!

Så ikke sitt og vent på telefon, hvis hun ikke ringer blir du skuffet, og du bruker mye unødig energi på henne. Og hvis hun ringer, kan det også skuffe...

Kan ikke fatte at mødre kan være slik! Jeg og du skal ihvertfall være bedre mødre for våre barn, ikke sant?

 

Trist med utroskapen, men jeg er glad du har venninner som hjelper deg, og ikke gi etter for noen de neste dagene, bare ta vare på deg selv og ungene.

 

Lykke til, og velkommen til aleneforeldre sidene også....

[7 oktober- ble mamma 6 okt=)]

klem

[snowstorm73]

Føler med deg.

Hater det når "hele" nabolaget/bygda vet om ting men ingen tør å si noe til den som angår det mest. Ikke bare at han er utro, men også at man føler seg som den dummeste siden man ikke merket det.

 

Ang mora di: helt utrolig, for en innstilling... ta vare på deg selv og ungene dine, og blås i alle andre. godt å høre du har en grei vennine da. hvis du tror du vil føle deg bedre når du flytter til byen, så gjør det.

[Snuppelura&Go`klompene]

En god klem kommer fra meg! Skjønner godt at du dro, sviktet av de viktigste personene i ditt liv. Men på den lyse siden har du barna dine, og dem kan ingen ta ifra deg! De elsker deg over alt i verden, og dere har hverandre:-)

[7 oktober- ble mamma 6 okt=)]

skriver under ka-ping!

Dett klarer du!!!

 

Sender deg styrke jeg

 

Klem