Trenger jeg bekymre meg for sambo

[Anonym bruker]

på sommerfest med kolleger, overnatter på hotell. Han sier han ikke er som menn flest, ville aldri i verden vært utro, ikke tenkt tanken en gang. Innrømmet at han hadde gjort det en gang da han var 20, nå er han 33.

Sier han elsker meg og alltid er trofast. Han danser med andre damer på fest, fordi han elsker å danse og damene er av den grunn ville etter å danse med han. Han har alltid kontroll når han drikker og slutter alltid før det evt renner over. Sier han.

Ja, jeg har vært i lag med han i to år. Men hører så mye om menn som er utro, uten spesiell grunn. spesielt i fylla.

Jeg sliter med angsten. Og dette er på grunn av barndommen jeg har hatt, aldri trygghet, men total uvissthet om hva morgendagen bringer. Min mor hadde mange psykopatiske trekk og holdt meg i sin hule hånd. jeg var mer en mor for henne enn omvendt. Er som et fag jeg tar, må lære meg hva trygghet er og tillitt til livet og de rundt meg.

Hva mener dere? kan jeg slappe av og være sikker på at alt går bra? at min kjære kommer hjem i morgen like ren og uskyldig som før?

Er livredd for å miste det gode jeg har. Det er jo så godt at jeg kanskje ikke tør kjenne helt på det ennå. Flere psykologer har uttalt at de synes det er utrolig at jeg "lever" i dag, etter alt jeg har vært i gjennom og påført meg selv av skade.

Ingen andre å snakke med slike ting om. så deilig å lufte det her, helt anonymt, selv om jeg forventer egentlig allslags svar;)

Takknemlig om noen orker legge dette ut på skravlesiden for meg, ser det er flere som gjør det. Får ikke til å skifte nick.

[trompetisten]

Lagt det ut på Skravle.

 

Har ingen råd til deg. Håper bare at du lærer deg å stole på samboer

Dessverre kan man likevel aldri garantere seg mot skuffelser og nedturer.

Lykke til

[mado]

Hei! Har ikke samme oppvekstsbakgrunn som deg ,men i begynnelsen av forholdet til min samboer slet jg mye med sjalusi ,redd for at han ikke ville ha meg o.s.v. Dette gikk endel utover vårt forhold ,jeg hadde jo ingen grunn for å mistenke han. Bestemte meg for å prøve å legge av meg sjalusien og heller ønske han en fin og morsom kveld når han skulle ut på noe, slik han gjorde med meg. Dette klarte jeg heldigvis og du verden hvor deilig det er! Prøv så godt du kan å stol på han til det motsatte er bevis, er han en skikkelig kar så fortjener han det. Lykke til!

[(**,)78]

Signerer på de Mado skreiv her. Var veldig sjalu og mistenksom før, tenkte alltid det verste. Etterhvert innså jeg at ikke bare hadde jeg ingen grunn til å være mistenksom, han har alltid vært ærlig med meg (ikke utro, men ærlig : ), men jeg hadde heller ingen kontroll over det uansett. Min samboer er alltid støttende og glad på mine vegne om jeg skal noe slikt, og det er ikke slik at han reiser på byen med kompiser i tide og utide, så da unner jeg han en fest når det byr seg.

 

Bedre for både deg og han om du heller kan glede deg over at han får seg en koselig tur med kollegaer. Lykke til med å snu tankene, er ikke så lett, men veldig deilig når man får det til : )