alenemor og fostermor?

[Anonym bruker]

jeg har en datter på 2 år. datteren til en i nær familie er koblet inn i barnevernet, og jeg lurer på om jeg kan bli fostermor for dette barnet. barnets mor vil heller at jeg skal ta over omsorgen, en totalt fremmede. men samtidig ser hun ikke sine egne begrensinger, og er redd hun kommer til å kreve å se barnet hele tiden, ha det med hjem osv.jeg har hus, jobb, god økonomi og kan tilby en stabil og trygg oppvekst. hvordan går jeg fram? barnevernet sier de først og fremst sjekker ut muligheten for at barnet kan plasseres hos nær familie, men er usikker på hvordan forholdet mellom barnets mor og meg vil gå hvis det blir aktuelt. og om det blir tøft, er jo slitsomt å være alene fra før. er veldig glad i barnet, og synes alt dette er trist, men bio mor er virkelig ikke i stand til å ta seg av henne på en skikkelig måte, så bra det blir gjort noe. men hva? noen erfaringer?

[:::) Frøken Velferdsrett]

det eneste jeg mener og huske er at i en depat på TV2 så var den et homofilt par som var supersinte fordi de ikke fikk være forsterforeldre eller adoptere fordi de var homorile men aleneforeldre fikk. de så ikke helt fornuften i det. noe jeg må si meg ening i.

 

men jeg kan ikke noe om det! bare mener og huske atte.. osv :-)

[Anonym bruker]

Kanskje du heller skal være en god venninne og støtte henne i denne tiden?? Det kan du nemlig ikke satse på at du blir dersom du skal være fostermor... Og det er ikke sikkert bv vil godkjenne deg uansett, siden mor da kanskje vil styre mye med samvær og slikt?

Barnet får det helt sikkert godt uansett hvor det kommer, og av og til er det best å skygge banen i sånne saker.

Det er iallefall slikt jeg ville tenkt på før jeg sa ja eller ba om å bli vurdert.

[Anonym bruker]

barnevernet har sagt at mor skal ha besøksrett på lik linje dersom barnet skulle bodd hos "ukjente" dvs 4 ganger i året. barnet er nå i beredskapshjem og haster litt med å ta en avgjørelse. bio mor er i familien min, men ikke en "venninne" har aldri hatt mye kontakt, har vært mye rart der med rusproblemer og div. hun er selv fosterbarn. trist at det ser ut til å gå i arv. en løning er å være avlastningshjem for fosterfamilien. utrolig vanskelig det her, synes så synd på begge to egentlig. får bruke dagen i dag til å tenke, er jo ikke sikkert jeg er "kalifisert" uansett.

[så var vi 4]

ei jeg kjenner hadde sine to barn hos noen i familien. Det gikk veldig bra, og det var enklere for begge parter at det var en kjent motpart, lettere å forstå hverandre og unngå de unødvendige misforståelsene. Det er min erfaring med det, men det er jo selvsagt avhengig av personene som er involvert. Hvis du føler det er riktig kan du jo be om å bli vurdert, for du får opplæring fra bv også.