Kjerringa mi kan itte spelle trekkspell.

[Lilly 79]

Ei lita menighet på landet dom hadde fått ny prest

Presten vandret fra hus til hus og ble motatt pent som gjest

Men en kveld så kom`en tell et småbruk, der sto kjerringa i gården å høgg ved, inni stua låt det fra et trekkspell, der satt gubben å kosa seg med det.

 

Presten ble vell litt forundra... Ta det han hadde sett. Han stillte et spørsmål til gubben; "Syns du detta her er rett?"

Presten mista både munn å mæle, da gubben banka i bordet så det small, og skreik ut: "je sitt å dræg i bæljen å høll varmen med det når det er kaldt!"

 

-

Da presten fekk att munn å mæle, så prøvdn på å si: "Du husker vell på at vårherre, ser den stakkars kjerringa di?"

 

Da sa gubben høgt å klart tell presten! -"Denna saken her er veldig grei! Men vårherre har nok gjort deg tunghørt. Går du sjøl eller ska je hjælpe deg??"

 

For du skjønne kjerringa mi Hu kan itte spelle trekkspell! Men hu er så fryktelig god tell å høgge ved. Så derfor så gjør vi begge to det som vi er best tell. Kjerringa mi høgge ved, og je spelle trekkspell.