Overtale far

[Marimari]

Hei,

 

Fikk en skjønn jente i oktober, og det ga jo mersmak... Hehe litt galskap, jeg vet. Men har veldig lyst på fler. Og jeg er 36 så har ikke all verdens tid. Pluss å vente noen år og så langt avbrekk på jobb er heller ikke fristende. Samboer har en skjønn gutt på 7 som er hos oss annen hver helg. Alt for lite dessverre, men ser ikke ut til at vi får mer uten kontinuerlig krangel. Pappan er selvsagt kjempefornøyd med en av hver, og synes det er nok å følge opp fremover. Selv om han er mer positiv nå enn før jenta kom, sitter det langt inne. Det er kanskje ingen som kan gi meg noen kokebokoppskrift på dette, men kanskje greit å høre andres erfaring rundt lignende. Synes barn er såpass viktig at jeg har problemer med å akseptere at jeg kun skal ha ett eget. Og respekterer jo at han synes to er nok. Vanskelig.

[Mamma'n til A&L&J! :)]

Ikke lett situasjon det der. Du får prøve å legge det fram slik du føler det.. Han bør jo skjønne at du ønsker deg mer enn ett barn! Selv om du har en stesønn du ser annenhver helg, så er det ikke det samme som ditt eget barn som du har daglig omsorg for!! Vi er i samme situasjon når det gjelder barn...

Sambo har ei på 7 år som vi har annenhver helg, bor på et annet sted enn oss, og siden hun går på skole hver dag, har vi ikke mulighet til å ha henne oftere. Jeg er kjempeglad i henne, men det er jo ikke datteren min. Jeg og sambo snakket om dette ganske tidlig, og han forstår meg godt. Vi fikk vår første barn sammen juli'06, og hun er nå altså 11 mnd. Jeg er nå 15 uker på vei med vårt nr. 2! :-) Når man ikke har stebarna mer enn annenhver helg, blir det så utrolig lite og det kan desverre ikke sammenlignes med å ha et eget barn. Skulle så gjerne ønske vi kunne bodd på samme sted slik at vi kunne hatt henne 50% av tiden, men det desverre ikke... Heldigvis skal vi snart ha henne i over 14 dager da!! :-)

[ana baroma]

Vi har også helgebarn på 7 år annenhver helg, og skal ha en liten en nå i august. Dersom fødselen går bra og alt er greit vil vi gjerne ha en til, sånn at de får litt mindre aldersforskjell enn det disse to får. Når jenta vår er 7 er guttungen nesten konfirmant og med helt andre interesser enn å være lekekamerat på ferieturene:) Vi ser også ulempene ved å vokse opp som enebarn, sånn som han har gjort. Uten å dermed si at det er noen store problemer med han, for det er det ikke:)

[Mamma'n til A&L&J! :)]

Veldig enig med TanteBassa!! Det blir en enorm aldersforskjell på barna, og min stedatter var også enebarn før vi fikk datteren vår! Hun er ikke noe villstyrlig enebarn, men jeg ser absolutte fordeler med å ha tettere søsken. Selv vokste jeg som nærmest som enebarn, mine søsken var 12 og 13 år eldre enn meg, og da jeg var 3, hadde begge to flytta hjemmefra på hybel. Det er først nå etter at jeg ble voksen jeg har følt at de har vært søsknene mine, ikke kusine og fetter.

 

[Marimari]

Veldig mye likt her med vår situasjon ser jeg. Føler også at det blir 2 enebarn. Selv om faktisk han har begynt å litt godslig erte henne med å leke med lekene hennes så hun ikke får. Foreløpig veldig morsomt å se. Hun sutrer ikke, bare klatrer og sliter for å få tak i, og synes det uansett er stas at han vil leke med henne. Store Helten. Hehe blir nok mer sutring etterhvert tenker jeg. Det som er forskjellen føler jeg at deres menn er enige og inneforstått med at det skal bli flere fra starten. Han var skeptisk til å ha flere i det hele tatt, for han tok veldig hardt å flytte fra sønnen og henger nok litt mye igjen i de vanskelige tingene heller enn å se fremover. Jeg er avhengig av å planlegge litt. Han klarer ikke det før nuet er ganske problemfritt. Og det blir det jo aldri. Når det er sagt, er han helt oppslukt i datteren sin og er hjemme i utvidet perm nå mens jeg jobber. Så det er ikke det det står på. Han er nok bare en tenker som er redd for å ta seg vann over hodet. Mens jeg ser nok mer på at ting ordner seg. Vil ikke sitte igjen og angre på barna jeg ikke fikk hvertfall

[ana baroma]

Det er klart at min mann vil ha så mange barn han får, så han er nok litt enklere, hehe. Her i huset er det jeg som setter begrensingene, men kanskje han får et annet syn på det dersom du nevner dette med aldersforskjell og at jenta deres har veldig godt av å ha en noenlunde jevnaldrende å bryne seg på?

 

[Marimari]

Skulle ønske det fungerte, men må innrømme jeg har prødv alle argumenter jeg kan komme på. Disse også. Begynte mens jeg var gravid Da ble han bare sint. Nå er det mer oppgitt, og 'vi får se da vet du'. Så en viss forbedring. Tror ikke det er at han er uenig i noe av dette. Er bare redd for å knekke nakken som han sier

[Marimari]

Noen som har hatt partner som har vært lite interessert i flere barn? Kjekt med litt tips.

[Mamma'n til A&L&J! :)]

Ja, skjønner at det er anderledes med at han ikke ønsker flere.. Tror nå løsningen må være at du fortsetter å snakke om det, sett dere ned en kveld og prat ut skikkelig, rolig og alvorlig. Forklar han hvor viktig det er for deg, og hvordan du føler deg. Tror ikke det fins noen mirkelløsning på dette, må bare ta tiden i bruk.. Og skullen det vise seg at han aldri kunne tenke seg flere barn, er det vel du som må ta et valg... Ikke misforstå meg, mener ikke at det er så "lett" som å gå fra han og få flere barn med en annen, men om han absolutt ikke vil, kan du jo ikke tvinge han heller. Da må du enten innfinne deg i at du får barn ett barn, og leve med det, eller du må gjøre noe med det!

 

Håper du får gubben over på andre tanker!! :-)

Lykke til! :-)

[Marimari]

Tror du har rett i det. Det er trolig noe jeg må jobbe med et år eller to og enten går det i boks eller så må jeg vurdere hva jeg skal gjøre med det som du sier. Er bare litt utålmodig. Er forsåvidt ikke noe nytt dette. Gjelder andre områder også at jeg er kjapp til å ta avgjørelser mens han trenger veldig lang tid. Litt utfordrende, og har sagt til ham at det går an å være grundig men kjapp, og at mange ting løper fra ham på den måten. Men er nok ganske grunnleggende, så er nok noe jeg må lære å leve med. Tusen takk for fine svar hvertfall. Får ikke gi meg, og håpe at det ordner seg om et år eller to (helst før ) og at jeg ikke får noia imens av babysyke. Hehe har ikke vært så babysyk før egentlig. Bare karriere. Men for meg var det helt annerledes når fikk selv. Alt slitet er så veldig ubetydelig. Bare skjønne God sommer

[Mamma'n til A&L&J! :)]

Hehe, ja det er så sant så sant.. Barn er utrolig herlige, men man skjønner ikke hvor herlige før man har egne!! :-)

 

Lykke til igjen, og ha en flott sommer sammen med mann og barn!! :-)

[KlemC 3småUnder3år]

Jeg er enig med deg. Her er mannen min 38, og jeg synes at skal vi ha flere barn så må det gjøre ganske kjapt for man blir ikke yngre.. Har en sønn på 10 mnd og er nesten 16 uker på vei med neste baby(tror gutt:)

Har sagt at får vi en gutt til tror jeg kanskje det blir et barn til... Men vi får se, tviler på at det blir 16mnd mellom de... skal prøve å satse på 24 mnd... men vi får se... Vanskelig det dær... Du får prøve å pratemed mannen din og fortelle at din biologiske klokke tikker...