Å elske noe man ikke kan få..?

[Mammaen til 2007jenta]

Er så frustrert, sint, såret og lei meg at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre lengre...! Hver eneste gang jeg tror at ting går bra, så skjer det noe slik at jeg blir lei meg igjen.

Jeg er 20år og venter mitt første barn i september.

Barnefar er et år eldre, og jeg har siklet etter han siden første gang jeg så han. Først 1 år senere ble vi kjærester, og jeg var garantert verdens lykkeligste da!

Han er alt en kan drømme om kjekk, snill, oppmerksom osv, absolutt en jeg kunne tenke meg og være sammen med leeenge!

Vi hadde vært sammen i 2 år og dro for og "feire" på Gran Canaria i julen, og det var nok der den lille tulla min ble unnfanget.

2 uker etter at vi kom hjem, testet jeg positivt.

Og etter det forandret alt seg, han ville jeg skulle ta abort, jeg ville beholde. Fikk valget mellom han og barnet. Jeg valgte barnet, i håp om at han etterhvert skulle endre mening og glede seg over den lille babyen i magen. Men den dagen har til dags dato aldri kommet, og nå har jeg 2 mnd igjen til termin.

Vi har ikke vært kjærester siden januar, men vi har møttes og vært med hverandre fra tid til annen. alltid når det passer han.

Han har ikke vært annet enn "stygg" med meg hele veien, lover meg det ene og det andre, avlyser avtaler og kaller meg stygge ting.

Ikke en eneste gang har han brydd seg om graviditeten eller barnet, ikke da jeg var på ultralyd, ikke da jeg lå på sykehuset, ikke da jeg har vært på kontroller, ikke da babyen begynte og sparke eller da magen begynte og vokse. Ikke en eneste gang har han betalt så mye som en krone av alle de utgiftene jeg har hatt på alt utstyr og andre nødvendigheter man må ha i hus til barnet kommer. ikke en eneste!

Jeg elsker han, og hver gang det går en ukes tid mellom hver gang vi ikke møtes tenker jeg at ting skal gå bra. Helt til han ringer og spør om vi skal finne på noe, sånn som i dag. Jeg er ikke snau med og si ja, rydder og ordner, fikser og pynter meg. Og hver eneste gang blir jeg skuffet. Som idag, etter og ha ventet en time ringer han og sier at han ikke kommer likevel.

Jeg blir så såret! Men jeg elsker han, og uansett hvordan jeg vrir og vender på det så finner jeg ikke ut hva som gikk galt. Vi hadde det jo så perfekt, og jeg VET at det ikke bare var jeg som følte det sånn! Det eneste er jenten i magen min.. Noen ganger klarer jeg faktisk ikke la hver og klandre henne heller, selvom hun bare er lykkelig uviten inni der.

Uff, ting er så vanskelig og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre!!

[Yo&La+spire]

Så trist! *trøsteklem* Håper han ombestemmer seg....kansje han bare trenger litt tid?

 

Er nok desverre ikke så mye du kan gjøre, men eg tror at selv om du klandrer jenta di noen ganger, så kommer du aldri til å angre på det valget du tok!

 

Håper det ordner seg. Visst du bor i Bergen er du velkommen på treff med oss andre unge mødre her, også før jenta kommer ut:)

[mammaen til G & A]

Uff, for en forferdelig dust. Dette hoeres ut som en utrolig umoden gutt maa jeg si. Stakkars deg. Det kan ikke vaere lett aa bli skuffet om igjen og om igjen. Og det er sikkert ikke lett aa slaa av alle foelelser for en som du virkelig er glad i...og som du skal ha barn med.

 

Jeg oensker deg all lykke fremover, og haaper du klarer aa loesrive deg litt fra denne karen. Det ser ikke ut som han kommer til aa ta ansvar for den lille jenta du baerer, saa da maa du passe paa at han ikke saarer henne ogsaa.

 

Store klemmer fra

[OsloMor]

Enig med mammaen til G & A, slike typer kan du ikke ha i livet ditt når tulla di er født.

Det gjør mammaen lei og trist, og etterhvert henne også,

Ikke la han komme og gå som han vil, det er mer skadelig enn en far som ikke er tilstede.

Du har visst truffet på verste sort, bare du som kan gjøre noe.

[Simselimsen]

Uansett hvor høyt du elsker han, så trøst deg med at du kommer til og elske henne høyere! Og hun kommer til og gi deg mer en glede en han noen gang kan klare og gi. Og du kommer til og være overlykkelig over at du ikke hørte på den dusten og tok abort.

 

Høres ut som om han er kjip mot deg fordi du lar han være kjip mot deg. Det er IKKE lett og sette ned foten når man elsker noen, men kansje det blir lettere når du får jenta di og du ser hvordan han behandler henne!

 

Ønsker deg lykke til!