Tigerjenta - girls rule

[Monajenten]

Hvordan går det med deg?

Har tenkt masse på deg de siste dagene.

[melkekua™]

Ja, hvordan går det? Har også tenkt på deg.

[Gjest]

Heisann.

 

Det går litt opp og ned, faktisk. Var hos legen i dag og hadde en samtale. Hun ville ikke at vil skulle forhaste oss, og ga oss derfor to nye uker og tenke på, før vi bestemmer oss. Jeg vil vel egentlig beholde, tror jeg. Samboer er veldig bestemt på at en abort er det beste. Tror ikke han helt takler tanken på en til så tett oppi lillesøster victoria, i tillegg til en del andre ting som det økonomiske osv..

 

Dette er noe av det vanskeligste jeg har vært borti på lenge. Det passer bare så veldig veldig veldig dårlig med et barn til akkurat nå. Men, jeg klarer ikke helt tanken på en abort heller.

 

Hva gjør man da? Og når jeg og samboer også er ganske uenige. Han er veldig bestemt på abort, jeg er mer usikker.. ! :-/

[Monajenten]

Huff....ja skjønner at det må være veldig vanskelig når dere er uenige.

Det er jo ikke så veldig tett opptil da, hun er vel ihvertfall 1,5 år evt.?

 

Det er selvsagt ikke min business sånn sett, men jeg vil bare råde deg til å tenke veldig veldig masse. Jeg skjønte i hovedinnlegget også at du egentlig vil beholde....og jeg skjønner jo det nå også. Husk at avgjørelsen skal du leve med hele livet, og tenk om du angrer... Selvsagt er det opp til dere begge, men når barnet først har kommet til verden kan dere nok ikke forestille dere livet uten....

 

Vær så snill å ikke gjør noe du vil angre på. Du skal bære på det resten av livet.

 

Klem til deg.

[Honningmelon]

Unnskyld for at jeg blander meg bort, og maser :-) Men, ikke gjør noe du vil angre på og vil slite med resten av livet...

[Gjest]

Ja, det er det jeg er så redd for. Jeg vil jo ikke ta et valg som jeg kansje vil slite med i lang tid etterpå.

 

Jeg blir litt smårar av å tenke på dette hele tiden. Men det er jo tross alt et viktig valg, og jeg håper og ber til gud at jeg til slutt ender med valget som føles riktig for meg, samtidig som jeg også må tenke på samboer og hans følelser og meninger rundt dette.

 

Jeg kan enda ikke fatte og begripe at den hærsens kondomen måtte sprekke!!! Why? :-/

 

[melkekua™]

Enig med Monajenten og Honningmelon!

 

Gjør det DU føler er best for deg! Jeg tror dere vil få det til å gå rundt om dere bestemmer dere for å beholde, det er utrolig hva man kan få til hvis man vil )

 

Så bra at dere har vært på samtale, bruk disse 2 ukene fremover godt på samtaler dere i mellom.

 

Sender deg masse gode tanker! Klem fra meg.

[Gjest]

Sender den en pm, jeg.

[Newton & Prinsessen på erten]

Om du er usikker så ikke gjør det...

 

Da vil du garantert angre og lure resten av livet og det må være fælt..

 

man bør ikke ta abort så sant man ikke er 100% sikker..

 

Pappaen venner seg til det ;-)

 

Og minstetulla er jo nesten 2 år før neste kommer.

 

Økonomien går seg alltid til og om planer blir utsatt ett år pleier ikke ha så mye å si..

(Når du blir gammel vil du ikke huske hvilket år det var du gjikk på skole og hvilket du begynte å jobbe osv uansett.. men et barn vil du aldri glemme).

 

 

[Nummer 3 kom i november :)]

Tenk på det på denne måten : Beholder du, så angrer du ALDRI !

[Newton & Prinsessen på erten]

Ikkesant.. Jeg fikk tilbud om senabort (uke 18) etter regelen "når mors liv/helse står i fare".

Jeg klarte det ikke.. I dag har jeg verdens vakreste tulle og jeg angrer ikke et sekund på de nesten 9 mnd. jeg måtte tilbringe sengeliggende.

 

Uansett hvor tøfft det er så tror jeg det er ytterst skjelden at man angrer på å ha fått babyen i stedet for å ha tatt abort.

[Gjest]

ååå jeg føler så med deg! Var jo i en lignende situasjon når jeg ble gravid med tuppa,, passet absolutt ikke med et barn akkurat da :-S hadde akkurat fylt 18 år og gikk på vgs, ingen jobb, hadde vært sammen med typen i 3 mnd o.l. MEN jeg angrer ikke et sekund på at vi beholdt henne den dag i dag alt har liksom ordnet seg på en eller annen måte. Man ender kanskje opp med litt mindre sparepenger enn det man egentlig hadde tenkt seg ( i mitt tilfelle nesten ingen sparepenger igjen) man må utsette utdannelsen litt og ting blir liksom satt litt på vent. Har også tenkt masse på at det faktisk var en grunn til at jeg ble gravid med henne, pappa døde jo når hun var bare 4 mnd og vi ante ikke at han kom til å gjøre det når jeg ble gravid. Pappan min fikk oppfyllt en av sine største drømmer, nemlig det å bli bestefar og det er jeg sååå takknemlig for. Hvis du studerer og får stipend så får du jo like mye penger i permisjonen som du får nå dere har jo alt av utstyr fra de andre tuppene o.l. Bare tenk deg GODT om, det værste i verden må være å bruke resten av livet til å lure på hva som kunne ha vært. Mamma har hatt mange aborter 8ikke selvvalgte) og hun tenker på de barna som skulle ha vært enda, selvom det er nesten 25 år siden.