Gå til innhold

En mors værste mareritt.....


Anbefalte innlegg

Skrevet

Min jente på 3,5 år var ute idag og lekte med ei venninne som er et år eldre ca. Ga snuppa mi streng beskjed om å bare leke på utsiden.

Etter få minutter var de borte.........

Mannen min ropte og fikk svar fra henne. Han var fornøyd med dette..

Men ikke jeg. Jeg heiv minsten i vogna og gikk avgårde. Ropte med jevne mellomrom men ikke noe svar å få.

Sjekka nærmeste lekeplasser og andre potensielle steder hun kunne være. Men ikke en lyd eller spor var å finne.

Stålsatte meg og håpte at når jeg kom hjem ville jeg finne henne der...

Men var hun der..Neida!

Da kom panikken og gråten. Gubben satt seg i bilen og kjørte avgårde for å se etter henne.

Heldigvis, hun var ikke langt unna!!

Men for noen grusomme minutter i uvisshet!

 

Det får en hvertfall til å tenke en tanke eller to på åssen foreldrene til Madeleine har det - stakkars, stakkars mennesker!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Huff ja... og det skal jo bare sekunder til for de små forsvinner... Enten av seg selv, eller noen tar dem.

Nå er nok vi voksne ekstra påpasselige, fordi det skjer så mye her og der, men det er absolutt bedre å være føre var..... Godt dere fant henne da :)

 

Nå må dere bare innprente at hun ALDRI må gå noe sted uten lov!!!

Skrevet

Huff så skummelt, tipper du ikke lar henne leke ute alene på en god stund, hadde ihvertfall ikke jeg gjort

Skrevet

Skjønner veldig godt åssen du ha det - en forferdelig opplevelse.. Opplevd nesten det samme selv. Vi var på expert for ei stund siden, skulle handle noe der. Sambo, jeg og junior på 2,5 år. Jeg gikk rundt å kikket, mens sambo snakket med en ansatt i butikken. Junior gikk sammen med meg, men så skulle han til pappa. Han stod ikke langt unna, men fikk ikke med seg at junior kom bort mot han. Da jeg trodde han hadde kommet til sin pappa gikk jeg videre å kikket. Da jeg kom bort til sambo igjen var junior vekke.. Skal love deg at hjerte begynte å slå fort. Løp en runde inne i butikken, ingen sønn.. Fant han rett på utsiden, sittende på en sånn bil som beveger seg når man putte på penger.. Han var jo strålende fornøyd. Men gud for en vond opplevelse..

Skrevet

Vet akkurat hvordan du hadde det........................tror nok det er det nærmeste vi kommer følelsen av å fryse til is.Kos deg med jenta di...

Skrevet

Uff....kjenner klumpen i magen nå ja....vi "mista" lillesøstra mi (6 år) på Expo 2000 i Tyskland. Tusenvis av mennesker! og hun kunne jo hverken tysk eller engelsk. Vi leita i over en time, og eg husker eg bare grein og var så redd for henne. Heldigvis hadde en av vaktene plukka henne opp og tatt henne med for å spille videospill, mens han gav besjed videre til andre vakter i parken så vi fikk høre det til slutt. Hun var strålende fornøyd:)

Skrevet

For en fæl følelse! Godt hun var i god behold! : )

Skrevet

Greit nok at det var skummelt, men jeg syntes nå det var litt drygt å sammenlikne det med madeleine saken...

Skrevet

Jeg vil ikke si jeg sammenlignet det med Madeleine-saken, men jeg skjønner nå litt av åssen de må ha følt det i det øyeblikket det gikk opp for dem at barnet var borte. For jeg var overbevist om at jeg hadde mistet noe av det mest verdifulle jeg har i mitt liv, nemlig barnet mitt.

Heldigvis så ligger hun nå i senga si og sover trygt og godt.

Hun fikk virkelig høre at jeg hadde vært redd og at hun en annen gang MÅ spørre først om hun får lov til å gå et annet sted.

Skal love at jeg vil passe nøyere på neste gang. Denne følelsen vil jeg helst slippe å oppleve en gang til!

Skrevet

Det er den første tanken du får i hodet når du skjønner at barnet ditt er vekk. Det er en grusom følelse!

Selvsagt kan det ikke sammenlignes med det mareritter de har gått igjennom alle disse månedene, men jeg skjønner hva du mente :)

Jeg hadde også en sånn opplevelse da sønnen min på 7 forsvant. Han var ikke der han sa han skulle være, og ikke hos noen andre kompiser. Det var absolutt INGEN som hadde sett ham. Og da har jeg allerede en kidnappings trussel hengende over meg fra kona til faren. Like før jeg brøt sammen og ble hysterisk fant vi ham. Etter å ha lett i to timer. Da hadde han bare "tatt en spansk en". Kan tro jeg var forbanna, men lettet over å se ham igjen. Han fikk kos og klemmer og husarrest i to dager...

Skjønner godt hvordan du hadde det, det der er helt gruusomt. Godt hun kom til rette igjen :)

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...