Små barn og døden

[Mamma´n til A og F]

Mitt lille gull på 3.5 år sa dette ved leggetid: "mamma, når man dør og blir gravd ned i jorda, får man sand i øynene da?"

Jeg ble et øyeblikk satt litt ut da vi ikke har snakket om døden enda.

 

Svarte ærlig og så godt jeg kunne (kiste, kropp, sjel), men er usikker på hvor "grundig" man bør være. Ingen i nær famile har dødd, så har nok hørt det i barnehagen.

 

Sa også:"mamma, jeg vil ikke dø. Vil ikke dø fra deg og pappa"

 

Så rart at lille jenta mi har begynt å stille så store spørsmål.

[trebarnsmamma?]

Uff... Jeg husker selv at jeg begynte å tenke på døden da jeg var ganske så liten... Man blir jo fyllt av avmakt ved tanken på døden, og jeg vet ikke helt hvordan man skal gripe det an, men vet det finnes flere gode barnebøker om temaet, kanskje det hadde vært en måte å prate om det på med jenta di?

[Mamma´n til A og F]

Bøker er en god ide. Men vil liksom ikke gi informasjon om "alt" før hun ber om det. Vil så gjerne at barna skal leve bekymringsfritt en stund til.

 

Men sånn er jo ikke virkeligheten.

 

Husker selv jeg lå om kveldene i mørket og var lammet av skrekk med tanke på døden.

[Monajenten]

Vil anbefale deg denne boken:

http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1939600

 

Den fikk datteren min da min mormor døde, og hun likte boken godt.

Hun er forresten 3,5 år hun også.

[Mamma´n til A og F]

Takk for tips, den skal jeg sjekke ut!

[Holly❄️]

Jeg hadde panikk for døden og det og miste familien i mange år... verst når jeg var ca 10 år... har fortsatt samme angsten, så jeg unngår og tenke slik. Vet ikke hvor denne frykten kom fra, men det kom og ble der...

 

Tror ikke jeg ble fortalt så mye om døden og slikt, i frykt for og skremme meg...