velferdsnorge...kyss meg i ****

[* 5 om dagen *]

de sparer vel litt penger på dette her da.....

 

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/07/04/505390.html

[Gjest irismor]

Ja skal ikke være lett.

Jeg forstår foreldrene, men skjønner også det medisinskegrunnlaget.

[Milletrille]

Ja, dette er dypt tragisk for de det gjelder. Men på den annen side, hvor langt skal vi strekke et liv med medisinsk hjelp når det uansett ikke kan reddes. Når barnet trenger livsreddende behandling flere ganger daglig, kanskje det er best å la den lille stakkars kroppen slippe?

 

Er jo umulig å sette seg inn i og kan godt hende jeg hadde gjort det samme som foreldrene hvis jeg hadde stått midt oppi det selv.

 

Men i teorien er jeg motstander at vi for en hver pris skal holde mennesker i live når det strider mot naturens egne måter å løse det på. Men selvfølgelig lett å si når man selv har fått et friskt barn og ikke har mulighet til å forstå hva foreldrene gjennomgår.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Tror faktisk ikke at det her dreier seg om penger.

Det dreier seg heller om det at sykehuset og legenes kompetanse strekker seg litt lengre enn foreldrenes. For enhver mor eller far er jo deres barn ubetalelig og uerstattelig. På sidelinja kan man se logikken i at de for enhver pris vil holde liv i gutten, en samtidig ser man jo også at til hvilken pris skal han få beholde livet, og hvilket liv? I noen tilfeller kan det faktisk være det beste å gi slipp, om man ikke har en klar indikasjon på at barnet vil få et godt liv. Slik jeg forsto er odsen svært små for at gutten i det hele tatt vil overleve uka uten hjelp. Om han får pustestopp på daglig basis vil etterhvert den lille kroppen bli så sliten, ødelagt, skadet og "mishandlet" at det livet han går frem mot for meg ikke kan forsvares. Men samtidig forstår jeg foreldrene, og det man vel kan sette spørsmålstegn ved er vel måten denne avgjørelsen ble tatt, foreldrene skulle vel heller fått en tid å forberede seg, eller en avtale der man kom frem i enighet til et gitt tidspunkt der AHLR skulle opphøre, det være seg når kroppen begynner å gi etter, eller etter en viss tid.

 

Men vanskelig er det uansett.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

AHLR: Avangsert Hjerte Lunge Redning. Beklager, gikk litt fort.

[Gjest]

Tror nok ikke at dette handler om penger.

 

Det er selvfølgelig dypt tragisk for foreldrene, men samtidig klarer jeg å se meningen i det legene sier. Forferdelig vanskelige og utrolig vonde situasjoner, når sånt skjer. :-(

[Gjest]

Kjente en gang en liten gutt med det syndromet. Han fikk ikke oppleve ett års dagen sin. Og jeg forstår foreldrene hans så godt. For selv om de ikke er like godt utrustet som andre friske barn, så er de med. De fester blikket og smiler og ler og gir utrykk for behag og ubehag.

[* 5 om dagen *]

jeg skjønner hva dere skriver...og kan være enig i noe av det.

MEN....hvorfor nå?? når han er 7 uker?? det er det jeg ikke forstår.....

"gidder" de lissom ikke hjelpe han mere n åda??.

de har vel et ansvar når de påtar seg å holde på med den hjelpen, de gjør, og ikke bare si nei, n åer det nok, nå vil vi ikke hjelpe han noe mere...

oddsen er dårlig, ca 1 av 10 lever til de er 1 år ....men hva er ikke det ene året verdt for den familien det gjelder??

 

ni, er mye jeg ikke skjønner her....

[eva luna]

Men du må jo også tenke på hvordan det ene året vil være for den lille syke gutten. Skal han lide for at foreldrene skal få beholde han lengst mulig? selvfølgelig er det en enorm påkjenning for en liten baby å bli gjennopplivet opptil flere ganger per dag. De ville vel vente litt og se hvordan det gikk og ser at det ikke går den riktige veiein. Dette handler ikke om penger.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Det er mye vi ikke vet, men jeg kan tenke meg til følgende:

Når han ble født visste de ikke om han var av de som kunne klare seg et år eller to, eller om han var av de som ville dø raskt. Det vet de kanskje nå, når de har fått fulgt og jobbet med han i nesten to mnd. Det sier seg selv at med ukentlige pustestopp er han ikke sterk nok til å overleve alene. Og som jeg skrev over her: en plass må man gi slipp. Nå har vel legene kommet frem til at de har gjort det som kunne gjøres, og mener vel at det er på tide å la den lille gutten slippe.

 

Klart det året kan være mye verdt for familien, men jeg mener at når man som foreldre ikke klarer å se sitt eget barns beste skal leger kunne trå inn og si nok er nok. Jeg minnes denne Kristina-saken for et års tid siden. Til tross for farens kamp så ble det avgjort at det beste for kristina var å få slippe, noe hun gjorde etter kort tid.

 

Jeg har i min jobb kontakt med pasienter som er såkaldt HLRminus. Det vil si at behandlingen er gått så langt at man ikke lengre ønsker gjenoppliving om man skulle få pustestopp eller hjertestans. Dette er oftest på gamle mennesker, men du kan jo fortsatt spørre: "hvorfor nå, når han er blitt 78 år, han har jo fått hjelp før?". Men det handler om at man til slutt når en grense, uavhengig av om pasienten er nyfødt eller pensjonist. Vi er vant til at gamle folk dør. Forskjellen her er at når et barn er like sykt, ødelagt, skadet kjennes det værre for de som står rundt, selv om tilstanden er like vond for den det gjelder, og kanskje like uforenelig med liv.

[snowstorm73]

Hvorfor ble downs-barn i gjennomsnitt kun 9 år gammel i 1929? Og nå over 60?

Fordi barna får nå intensiv-hjelpen de trenger!!! Før ble det bare akeseptert at barna dør tidelig, derfor fikk de f.eks ikke operasjon som fikser hjertefeil o.l.

 

Det er det samme her. Jeg tror ikke en drit av hva Haukeland sier. Det virker for ofte at det er økonomiske grunner i sine avgjørelser (se kvinneklinikken), slik at det sikkert ikke kun medisiniske årsaker. En naturlig død er ikke å la barnet kveles!!!