Er helt fortvilet..

[Gjest]

Jeg er gravid i uke 10 og vært sammen med faren til barnet i snart et halvt år.

Vi bestemte oss for å beholde barnet, selv om det er tidlig.. ingen av oss har lyst til å ta abort.. Jeg trodde han ville skjerpe seg og at det etterhvert ville gå opp for han at vi faktisk skal ha et barn sammen..men det ser ikke ut til at han forstår.. Han nekter å ta seg en jobb, slik at vi kan flytte sammen i en større leilighet og forbrede oss til barnet kommer. Han har nettopp startet opp et firma ... men som både han og jeg vet at han ikke vil tjene noe penger på, iallefall ikke det første året..

 

Jeg er arbeidsledig nå, men har alleredebegynt å søke på jobber, slik at jeg får litt støtte når barnet kommer.. men kan jo ikke forsørge hele familien alene..synes han bør gjøre litt og slik at vi slipper bekymre oss for penger.. for nå har vi ingenting,, og da mener jeg ingenting. Jeg er så fortvilet og vet ikke hva jeg skal si til han lenger.. det er blitt umulig å kommunisere med han.

 

Jeg vil jo ikke at han skal gi opp drømmen sin om å drive for seg selv.. men nå er vi i en så vanskelig situasjon og alt jeg ber om er at han tar seg en midlertidig jobb, så vi iallefall får råd til mat og nødvendige ting.. så får han drive med dette firmaet sitt på si.. synes han bør vise litt ansvar nå som han skal bli pappa..

 

Har nå sagt til han at jeg vurderer abort for at jeg ikke ser noen annen utvei.. har ikke lyst til å bli alenemor, men kan jo heller ikke stifte familie med en som ikke gidder å jobbe og ta ansvar..

[Kiwi med maispire]

Du kan jo eventuelt la vær å flytte sammen med han?

er jo nesten litt trist at du vurderer abort fordi ikke han får jeg jobb.

Min søster kom opp i samme situasjon som det hvor hun ble gravid etter 4 mnd forhold til en som fortsatt bodde hjemme hos foreldrene i en alder av 25, spurte han om han virkelig er klar for dette siden han ikke ville jobbe, han svarte "vet ikke" og hun fikk seg leilighet uten han.

 

Veit det kanskje ikke helt var det du leita etter men synes du skal tenke deg godt om før du evnt tar abort fordi han ikke gidder å være ansvarlig å skaffe jobb, for du er jo trossalt uavhengig^^

[Gjest]

Jeg vil ikke bli alenemor, ser hvor vanskelig det kan være.. jeg vil jo heller egentlig ikke gjøre det slutt med han, men at han skal forstå situasjonen her.. jeg vil jo at barnet mitt skal få det bra og ikke vokse opp med en pappa som går på sosialen og ikke gidder jobbe.. er redd for at barnet kommer til å få det vanskelig.. derfor tenker jeg at abort er den beste løsningen på dette..selv om det er utrolig leit og vanskelig. vil kunne tilby barnet det han/hun trenger, og det vil jeg ikke kunne gjøre som alenemor uten fast jobb

[Gjest]

hva ville dere gjort?

[Tuppen og mini]

Hei!

Jeg ville helt klart fortsatt å bo for meg selv....

Greit nok at det er tøft å være alenemor, men jeg tror det blir enda tøffere å ha en person ekstra å forsørge!!

Hvis han ikke har noen inntekt er det jo helt klart bare utgifter ved at han bor hos deg, i tillegg til at du får mindre støtte.

Dessuten krever det jo alltid litt jobb for å få ting til å fungere når man flytter sammen med noen, spesiellt når dere ikke har kjent hverandre så lenge. Tror det kan bli ekstra tøfft å takle dette samtidig som det er en liten baby i huset. Selv godt etablerte parforhold krever ekstra vedlikehold når det kommer et barn inn i bildet.

Jeg ville rådet deg til å være litt alenemamma jeg, til du venner deg til mammarollen. Kos deg med babyen, og ta imot støtte og hjelp fra familie og venner, så kan dere jo ta det litt gradvis ved at han er hos dere mer og mer......

[lengter daler ned i skjul...]

kanskje han bare er litt treig og trenger litt tid, tid til å fordøye at han skal bli pappa osv. snakk om det mere, uten krangling, dere kommer sikkert til en løsning, hvis dere elsker hverandre så finner dere en løsning. plutselig går det opp for han og så skaffer han seg en jobb.

be han å tenke litt på det og selv komme med løsninger og ideer, for innerst inne skjønner nok han og at man ikke kan ha familie uten å ha penger.

Lykke til )

[Tpop]

Hvis du i utgangspunktet ikke ønsket abort syns jeg ikke du skal tenke tanken en gang nå. Det er viktig!!! Ikke ta abort pga din samboers levesett, det kan komme til å plage senere.

 

Det er mange om har gått veien føre deg selv om det ikke er noen trøst nå, men det er maaaaange alenemødre som ikke hadde en jobb i utgangspunketet da de ble gravide, og de klarer seg kjempefint. Hvis du sitter med hovedomsorgen så får du masse støtte fra trygden og du har like bra i mnd som en alenemor som jobber. Får du ikke deg noen jobb nå så tar du det senere:)

Men mest av alt så håper jeg du finner en god løsning med samboeren din og at dere finner ut av hva dere skal gjøre i framtiden:)

Lykke til og ikke tenkt på at barnet ditt ikke får det bra med alenemor. Det er mange det som har en mamma eller pappa som de bor hos mest. Pappaen vil sikkert også være med og ha samvær hvis det blir utfallet:)

[twoboys & a girl]

Skal love det at det er mye bedre å være alenemor, enn å sitte å vente på at en fyr skal bli moden nok til å ta ansvar.

Flyttet fra hverandre da sønnen min var 6 mnd, og gikk fra hverandre helt før han var ett år. Da orket jeg ikke å prøve lengre. Han hadde ikke sønnen sin selv før han var over to år.