huff å huff,va ville dere gjort?uten om tema

[kua kalva,drektig igjen]

saken er den at vi har 2 hunder.

en border collie tispe å en blandingshann.

blandingen har vært mye plaget med ørebettennelse,å har bare hatt 2 måneder på 14 mnd,hvor han har vært frisk.

men det ser ikke ut til å plage han no nevneverdig,forutenom at han er umulig å trene da.

men mannen min vill at vi skal avlive han fordi han ikke liker han,selv synes jeg han er en helt grei hund,litt vilter men han er bare litt over året ennå.

jeg vill ikke ta han bort,hvis jeg skulle gjort det ville det vært på medisinsk grunnlag,og ikke fordi mannen ikke liker han,han har egentlig ikke så mye han skulle sagt,siden det er mine hunder å jeg som styrer med alt av trening(er hobbyen min)

men nå maser han så inni granskauen på at jeg må ringe dyrelegen denne uken!!!får å få time til å ta han bort!!

selv vill jeg vente til over sommeren for å se ann ørene å eventuelt allergi,å om han ikke viser tegn til bedring kan jeg ta han bort.

men som sagt så liker jeg jo denne dotten, å vill beholde han,ikke er han no barnehund heller,så han må være ute på dagen(liker ikke barn) men det ser ikke ut til å plage han,ligger bare å sover til lille skal ha lur å jeg kommer ut å trener med han,å trener med han igjen etter at lilla har lagt seg for kvelden,koser å tar oss en tur.

har dårlig samvittighet for at han må være så mye ute.

 

æsj,ble rotet dette her,men håper noen kan komme med innspill,liker ikke å ta denne avgjørelsen slev

[Gjest ->>-]

"Vi har en hund"? Nei, nei, nei. Dere har VALGT å anskaffe en hund. Og hunder er ikke noe man skaffer etter forgodtbefinnende og tar livet av når man går lei.

 

Foreslår at dere forsøker å omplassere begge bikkjene, siden dere som par er åpenbart uegnet til å ha dyr. Å ville avlive en hund man frivillig har fått i hus fordi man "ikke liker den" sier en del om ens etiske grunnlag.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Dersom dere ikke sammen klarer å ta dere tilstrekkelig av hunden(e) så vil nok omplassering være beste løsning. En ett års gammel hund som bortsett fra ørebetennelse, som atpåtil ikke er til plage, bør få minst èn sjangse til. Og det helst hos noen som både har lyst, tid, og motivasjon.

[kua kalva,drektig igjen]

vell for å si det slik,dette er ikke ett krangleinnlegg.

å man kan heller ikke si at vi er uegnet til å ha dyr,vi tar heller ikke livet av dyrene når vi går lei(nåt jeg overhodet ikke er)her er det snakk om en hund som ikke liker barn å plages med allergi å kronisk ørebettenelse,dyrelege regningene på den ene hunden er over 12000 i året.

at mannen min ikke liker den ene hunden min kan ikke jeg noe for,det er hannes problem å det har jeg gitt klart utrykk for til han.jeg avliver ikke hunden for at mannen ikke liker han.

jeg trener begge hundene 5 ganger om dagen,men med en hund som til tider er stokk døv(ja har vet.attest på det) så sier det seg selv hvor mye man får lært han,en hund som ikke hører kan bli farlig om det blir skremt(som om lilla plutselig er borti han)

den andre hunden er rolig å behagelig,liker barn,går konkurranser(ja vi går lydighet)mannen min elsker henne,hun er en helt annen type,å har ennå ikke vært syk en eneste gang,hun tåler fint å være med på jobb,lange reiser,ja hun kan ære med på alt,uten at vi trenger å bekymre oss for noe.

jeg går innsturuktør utdanning,har snakket med vet,etter siste ørerens med doping(må det en gang i mnd) å hun anbefalt avliving om han ikke klarte å holde seg frisk 6 mnd,det jeg var ute etter var å høre om noen kune støtte meg i å beholde han over sommeren, for å se om han kansje blir bedre, å gjør han det,er det klart jeg beholder han,har begynt å trene spor med han,noe han elsker,men ikke kan gjøre når han ikke hører

 

[kua kalva,drektig igjen]

klart ørebettennselsen plager han litt,å han er blitt imun mot de fleste medisiner + at han mister hørselen titt og ofte, å trommehinna hans er ødelagt på det ene øret,men saken er den at han klager ikke,han sitter pent mens vi renser å styrer,tar alle medisinene sine(går på 3 forskjellige)

men har til nå ikke vist tegn til bedring,fagfolk har anbefalt avliving på medisinsk grunnlag( vet. å trenere)han har allergi,men vi vet ikke om alle enda på grunn av alderen hans,er tatt blodprøver vi venter svar på)kan jo nevne at han er helt hvit,å mangler pigment)han har muligens noe feil med nyrene,men kan å være på grunn av medisin,så vetten ville vente litt med å sjekke det,til etter at vi har skiftet medisin igjen.

kom ikke frem i det første innlegget alle plagene hans,eneste jeg ville var å ha støttet til å vente til etter sommeren, å vi har fått svar på alle prøver,for å se om det var mulig for han å bli frisk

[kua kalva,drektig igjen]

kan jo å si at jeg virkelig vill få han til å bli den hunden som jeg hadde planlagt, å på tross av alt så trenes han 5 ganger for dagen,fordi jeg VIRKELIG vill!!

motivasjon er det ingeting å si på,for jeg vill virkelig jobbe med hunden min,er super glad i den dotten:)

[Mynona]

Jeg er en av de som ikke har så høy terskel for å ta livet av dyr. Vi har avlivet en hund som vi ikke følte oss trygg på, og en gammel som fikk diabetes. Er nok mange som hadde medisinert en med diabetes, men pga dyrlegeregninger, pluss at vi vet ikke hvor vondt dyret egentlig har det avlivet vi den.

 

Argumenter mot avlivning i ditt tilfelle synes jeg er:

 

Det virker som du tar deg bra av hunden, og den virker ikke plaget som du sier. Kjenner noen som hadde en hund som var døv, og det var verdens mest dresserte og snilleste hund. Så det med hørsel trenger ikke være problem.

 

Argument for avlivning:

 

Forholdet til din mann er viktigere enn en hund, så om dette sliter alvorlig på forholdet ville jeg gjort det. I tillegg ville jeg ikke hatt en hund som ikke var trygg med unger. Hva med når ungen blir stor nok til å springe rundt ute selv, da er det ikke trygt nok å ha den i bur.

 

Heller nok kanskje mot avlivning jeg da. Pga dette med at den ikke er barnevennlig. Med grunnlag i øreproblemene kunne jeg nok ventet til sommeren, synes kanskje ikke det var grunn til at du MÅ avilve.

 

Rotet svar og jah...