Gå til innhold

Må bare si det til noen.. Om nabodama vår


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ei kjempesøt jente på 25. Har en sønn på 5 som hun er alene med, aner ikke hvilket forhold hun har til barnefaren.. Hun var hos oss i kveld og skravla bare..

Da sa hun at hun var sååååå babysyk og ville ha en liten en. Men aldri i livet om hun ville være sammen med en mann og få barn med han. Hun er ikke lesbisk/bifil altså. Biseksuell ja, men det spiller ingen rolle i denne sammenhengen.

Så hun skal nå reise til Danmark og få satt inn en liten spire.

Bare jeg som synes det er INNMARI egoistisk? Å ikke la ett barn få ha en far??

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Bedre det enn å ha en far som ikke bryr seg

Skrevet

Joda.. Men hvor morro er det å være barn å ikke vite hvor man kommer fra da? Gjelder voksenliv og det da... Å ikke ha en aning hvem pappan sin er...Aldri ha en pappa under oppveksten? I dette tilfellet, ikke en stefar og se opp til en gang?

Skrevet

Og dette er jo selvvalgt.. Man VELGER jo ikke å få barn med en som ikke kommer til å bry seg om småtten...Ser bort ifra one-night stand-babyer etc nå da

Skrevet

Jeg tror ikke fedre er essensielle for noens livslykke, og synes ikke dette høres innmari egoistisk ut.

 

Langt å foretrekke med et ønsket og planlagt barn av en singel mor fremfor mange av de toforeldrebarna som produseres over en lav sko med inkompetente foreldre som ikke har vett på prevensjon.

Skrevet

Mine barn vet foreløbig ikke hvem deres biologiske fedre er, de har ingen pappa og ingen stefedre. Det ser foreløbig ikke ut til å plage dem det minste, og det foreligger heller ingen forskning som indikerer at det kommer til å plage dem.

 

Så sikkert morsomt nok.

Skrevet

Nei,men du er jo som en pappa for de!

Babyen her får jo aldri noen far...

Skrevet

Pølsa da, en dame er da ikke som en pappa!

Barna deres har to mammaer, ingen pappa! :)

Skrevet

Hahahahahahahaaaaa... Trodde hun var en mann!! =D

Herregud.. Nå er det natta her i gården tror jeg =p

 

Hmmm.. Da blir det en annen sak. Men uansett, dere er to! Hun er en! Barna deres har to foreldre!

Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira
Skrevet

Ser ingenting egoistisk med det...synes det hele virker veldig koselig!:-)

Skrevet

Joda. Men jeg er av den formening at én kompetent forelder er ekstremt langt å foretrekke for to inkompetente foreldre, og de familiekonstellasjonene auler det jo av. Selvsagt er risikoen for at barnet blir foreldreløst littegrann forhøyet, men om man skulle gå ut fra at man vil dø ung i all sin gjøren og levned ville livet bli sørgelig begrenset. Alle de planlagt single foreldre jeg kjenner er særdeles bevisste på at barnet skal ha andre ressurspersoner rundt seg i tillegg til forelderen.

 

 

Skrevet

Er ikke det å ønske seg barn på en måte egoistisk for oss alle da?

Og hva med om hun vil gi barnet sitt et søsken, men vet at det kan være komplisert med en far? Da velger hun heller donor, og unngår på denne måten konflikter og svik fra en far til?

Dette er jo bra for barna og slippe, for det barnet hun har fra før vil jo også bli invilvert i eventuelle konflikter.

Det er en ryddig og planlagt måte å få barn på. Og klinikkene i Danmark har jo samtale med deg før du kommer og insemineres.

Og en bra foreldre,er etter mitt syn mye bedre enn to dårlige. Eller noen ganger også to foreldre som ikke kan samarbeide..

Det å skape en familie er vel i utgangspunktet egoistisk, og vi fleste vil vel ha det..

Det er jo ikke sånn at det bare er å ta båten til Danmark og visp så er du gravid. Det kan være en lang og tung prosess,med mye tanker og vurderinger underveis. De fleste jeg kjenner må flere turer nedover. Og de takler rollen som alenemor strålende.

Skrevet

Jeg synes ikke det er egoistisk nei. Det er jo en ganske drastisk avgjørelse, så den er nok gjennomtenkt.

Da er det mye mer egoistisk å gå ut på byen bare for å finne en mann å bli gravid med - for så å aldri mer kontakte han.

 

Så lenge hun har mannlige venner / familie som kan gi ungene litt mannetid - ser jeg ikke noe problem.

Det er jo tusenvis av barn rundtomkring som ikke har kontakt med faren sin.

 

Skrevet

synes det er helt greit jeg......... kjenner ei som skal gjøre det. Kjæresten vil ikke ha egne barn, men synes det er greit at hun får barn. Han vil bare ikke ha noen forpliktelser. Men han er veldig flink med barn da....... sært ja, men hvorfor ikke!

Skrevet

Jeg tror det er bedre å vite at det ikke finnes noen far enn å vokse opp å håpe at faren en dag skal gidde å bry seg om deg. Følelsen av å være avvist sitter i hele livet.

 

Jeg ønsker henne lykke til!

 

 

Skrevet

Jeg synes ikke hun er egoistisk i det hele tatt - og er enig i -<<- sine argumenter.

Synes det er helt flott at single og lesbiske reiser til Danmark og får satt inn en spire i magen. Har en venninne som ønsker å gjøre det, og kjenner et lesbisk par som har gjort det, støtter de 100%. Tror ikke barnet lider noen nød av å ikke kjenne til sin biologiske far - eller å ha noen far i det hele tatt. Faktisk så tror jeg at jeg har tatt mere skade av å ha en far som ikke brydde seg - eller om han brydde seg men ble nektet samvær av min mor (det har jeg ikke helt fått avklart) - uansett, jeg synes ikke hun er egoistisk.

Skrevet

helt enig. fult mulig å være lykkelig som alenemor.

Skrevet

Mener folk må velge og ta sine egne avgjørelser utifra hva som er best for seg og sine..

Jeg tror nok det er mye enklere for et barn å vokse opp med en mor og far enn kun en mor.

Det er jo en drastisk avgjørelse å ta, det å ønske seg et barn så veldig at en velger bort barnets muligheter til og kunne ha en far i livet sitt..

Men, heldigvis klarer man seg jo både uten en mamma og en pappa i dag, men at en trenger rollemodeller fra begge kjønn -det er jeg sikker på!

Skrevet

Jeg har ikke en sterk mening enten den ene eller den andre veien.

 

MEN....jeg leser jo ofte om folk i voksen alder, som møtere pappa`n sin eller sine biologiske foreldre (adopterte), og de sier at de først nå føler seg hel, og at de alltid har hatt et tomrom inni seg fordi de ikke har visst noe om sin far/mor.

Hvis et barn blir unnfanget på måten som er nevnt ovenfor, vil det alltid ha det tomrommet inni seg, for da han man ingen sjanse til å finne sin far.

Ikke sikkert barnet vil føle det sånn, men hvis det gjør det, vil det aldri ha mulighet til å finne ut noe.

Kan hende det vil være tøft for barnet?

 

På den andre siden, jeg kjenner mange adopterte, og ingen av de har det minste behov for å finne ut noe om sine biologiske foreldre, så det er jo ikke alle som føler det sånn.

Skrevet

Med fare for å få kjeft så er jeg enig i det Tonje skriver her over....og pølsa har nok et poeng....

 

Det vi gjør er å sammenligne en slik situasjon med en situasjon andre barn er i som er verre...vi sier...2 foreldre som ikke bryr seg er enda verre enn dette

 

 

JA men det jeg synes vi burde strekke oss etter er det beste for barnet...og om det er 1 forelder...kan jeg ikke gi et svar på...vi er ikke kommet så langt at det er forsket nok på dette...

 

MEN at 1 mor kan vre bedre enn 2 av forskjellig kjønn det vet jeg...

 

bare tenker på barnet jeg...??? ikke for å skape diskusjon her dere...

 

bare noen tanker...

Skrevet

I det store og det hele er det egoisme å få barn i det hele tatt.. Jeg for min del synes det er greit å velge å få barn på den måten. Sønnen min har aldri had kontakt med sin far..og får aldri treffe sin far heller.. Ikke vet vi hva den biologiske faren heter heller..men det er en litt spesiell situasjon som jeg ikke orker å rippe for mye opp i her og nå. Biologi er ikke alt....men jeg synes det er greit at barn har en eller annen farsfigur i hvertfall..enten det er bestefar, onkel eller stefar.

 

 

Skrevet

Det du sier er ganske enkelt feil.

 

Ved inseminasjon i Danmark har man muligheten til å velge en donor som er villig til å bli kontaktet av eventuelle barn når disse når myndighetsalder. Om denne moren velger en slik såkalt åpen donor vil altså opplysninger om dennes identitet bli tilgjengelige for barnet hennes så snart det fyller atten.

 

Det er ingen automatikk i at donorinseminasjon vil føre til en for evig og alltid ukjent biologisk far.

 

(Forøvrig finnes det en del forskning som kan tyde på at de adopterte med størst behov for å spore biologiske slektninger er de samme som har problemer i forhold til sin adoptivfamilie. Dette indikerer jo at om man gir ungene en god oppvekst vil sannsynligheten for at et slikt behov oppstår være betydelig minsket).

Skrevet

Tror det barnet blir lykkelig bare å fått muligheten til å leve. Å ha en mamma holder jo i massevis. Å det kan jo hende at hun om noen år finner seg en mann hun vil leve med. Er jo samma hva hun sier nå,ingen kan si hva som skjer i fremtiden.

 

Jeg ville ikke gjort dette selv, men ser ikke rart på folk som gjør det. Er selv alenemamma å trives egentlig ikke som det. Men ser ut til at det snur seg nå da :) å håper aldri at jeg blir det igjen.

Skrevet

Tviler på at det barnet vil hate mamma'n sin for den avgjørelsen for sjebnen for det barnet er at det ikke ville eksistert om mamma'n hadde gjort noe annet..

Skrevet

Tviler på at det barnet vil hate mamma'n sin for den avgjørelsen for sjebnen for det barnet er at det ikke ville eksistert om mamma'n hadde gjort noe annet.. Og de fleste er glad i livet når de først lever...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...