Pænikk.....?!

[Anonym bruker]

Hormoner igjen kanskje? Ikke vet jeg!

Er ikke mange ukene igjen til termin nå, og jeg begynner å få panikk. Ikke for fødselen, men hvordan det kommer til å gå.

Vil jeg makte det å bli mamma?

Vil beibi være frisk?

Hva om h*n ikke er det? Kommer jeg til å bli glad i den?

 

Slike rare tanker kommer spesielt på kveldene, da roen har senket seg, og jeg får tid til å tenke.

Er jeg den eneste som har slike tanker eller?

Eller bør jeg søke psykolog?

Hva mener dere?

[Anonym bruker]

ufff. nå føler jeg meg enda mere alene med slike tanker

[Kummin&Lillesel]

Er ikke nødvendig å gå i panikk.

 

Tror det er FULLSTENDIG normalt å tenke slik. Ville vært mer bekymra om du var helt overbevist om at du kom til å være den fullkomne mor til det friskeste barnet i verden..

 

Usikkerhet er det som gjør oss bedre (så lenge vi ikke lar usikkerheten tar overhånd), ved at vi sjekker om ting er ordentlig sammenskrudde eller om barnet er for varmt eller for kaldt. Er du skråsikker på det hele - kan det jo ende i en katastrofe en dag.

 

Synes ikke du skal bekymre deg for at du har slike tanker!

 

Tenk på det som et kjennetegn på en GOD MOR!

[kleika]

ta det helt rolig det er helt normalt med førstemann var min største angst at han og jeg ikke skulle like hverandre hehe, han er nå 4 år og jeg lurer stadig på innimellem om jeg gjør de rigtige ting og er en god mamma,men jeg tror det er det der gjør vi blir gode mammaer selv om det er tøft innimellem,usikkerheten følger desværre med husker når jeg måtte la sønnen min gråte første gang uten at ta ham op trodde seriøst jeg sku gå i stykker innvendig.det er tøft at være foreldre,men vigtigt at stole på sig selv tenke over tingene og aldri vær redd for at spørre om råd eller hjelp.

[fricke *med Lone Amalie*^^]

du er langt fra alene...

det går ikke en dag uten at sånne tanker streifer meg..