Jeg hater meg selv....

[Anonym bruker]

Soory, dere kommer sikkert til å gjespe av det sytete og klagete innlegget...men jeg føler alle her inne og alle andre rundt meg har et slikt fantastisk godt liv!

Leser stadig her om hvor fantastisk folk har det som mammaer og hvor fantastisk samboer og alt annet er...snufs, heldig er dere...jeg føler meg så alene...jeg føler meg helt "outsider" i denne verden....

 

Jeg har angst, depresjon og spiseforstyrelser.....jeg føler jeg er den eneste som har det slik, derfor er jeg flau og føler meg så misslykket, alle andre har det bedre....

 

Eneste jeg har er en nydelig datter da:-) og en samboer som er grei nok.....:-) ellers har jeg tanker om at jeg kansje hadde vært bedre som død...datteren min fortjener bedre en en psykisk SYK mor!!!

 

Går til psykolog men det hjelper ikke foreløpig..........................:-(((((((((

[selfangerkjerringa]

Du er i hvert fall ikke alene om å ha spiseforstyrrelser... Hjelper ikke stort kanskje - men nå vet du i hvert fall at du ikke er den eneste med et litt skeivt forhold til mat

 

Ikke gi deg - jeg har også gått til psykolog og følte overhodet ikke at vi kom noen vei i starten. Men det løsna etterhvert!

[Anonym bruker]

Hei du. Har mange av disse tankene selv innimellom. Går også på antidep. Jeg tror nok de fleste har noe å stri med. Er vi selv som setter høye krav. Om det kan være til noen hjelp, kan du godt skrive litt til meg. Kan godt få nicket mitt så du kan skrive personlig melding også. Det er alltid godt å ha noen som forstår...

[Anonym bruker]

Vel jeg kjenner ingen "nære" med spiseforstyrelser.....! iallefall ikke slike som meg som har hatt det i 8 år og kaster opp hver dag!!!:-(((((((((((

 

 

HI

[Gjest Odyssey&Mikrovampyren]

Du får en god klem av meg. Er sykemeldt for angst og føler også at alle har det så supert. Jeg har verdens beste datter og en helt ok samboer.. Skulle gjerne vært frisk men er på bedringensvei :-)

 

Vi blir bra vet du! Det tar bare litt tid, og barna våre har det bra vet du, vi gjør som bst vi kan

 

Klem

[Anonym bruker]

Du er ikke alene.

 

Jeg er en av de kjempeflinke mødrene, jeg stråler, jeg ler, jeg er sosial, jeg har et enormt overskudd, barna mine er alltid velstelte, de er lykkelige, de er blide, jeg er et arbeidsjern, folk sier : Du er så flink du, du er så sterk, du er så effektiv, du får alltid gjort så mye etc..

 

Hjemme : om kvelden kommer angsten, depresjonen, jeg gråter, jeg kjenner ingen glede, jeg føler meg feit, jeg overspiser, jeg spyr, jeg spiser ikke, jeg grubler over økonomien, jeg ligger under dyna å griner... Jeg er fryktelig ensom... Men, alt dette i skul...

 

Det er nok mange av oss som har det sånn..ikke noe moro.

[Meesah og HattiFnattene♡]

Du er ikke alene:-) Ja jeg har et bra liv, men det hindrer meg ikke i å ha angst, og jeg har hatt sf. Nå er jeg frisk (etter et KJEMPEoppgjør med meg selv), men det vil alltid være der. Det verste er at siden livet mitt er så bra ellers, får jeg dårlig samvittighet ovenfor samboeren min for at jeg har angst og er litt nevrotisk..

 

Sender deg en god klem