Gjest Skrevet 4. juli 2007 #1 Skrevet 4. juli 2007 Vi har ingen familie og jeg kjenner ingen som har barn, så barnet mitt har ingen venner utenom de i barnehagen. Jeg synes det er så trist og føler at jeg har skylden. Han er kjempesjenert når vi møter andre, men ikke i barnehagen. Skulle ønske det ikke var så vanskelig å få kontakt med folk. Jeg er ganske sjenert selv også:-( Jeg synes så synd på gutten min. Han er 2 år forresten.. vil ikke signere med nicket mitt, i tilfelle noen kjenner meg her...
Gjest Skrevet 4. juli 2007 #2 Skrevet 4. juli 2007 kanskje si litt om hvor du bor...er sikkert masse dibdamer i samme situasjon...hehe klem jeg bor i nord
Monajenten Skrevet 4. juli 2007 #3 Skrevet 4. juli 2007 Hva med mødretreff arrangert gjennom helsestasjonen? Du kan jo også legge ut bosted, så er det godt mulig noen her som bor i nærheten som det går an å bli kjent med:)
Gjest Skrevet 4. juli 2007 #4 Skrevet 4. juli 2007 Åja, beklager det tenkte jeg ikke på. Jeg bor i Oslo:o)
the_fat_lady_sang Skrevet 4. juli 2007 #5 Skrevet 4. juli 2007 Litt tricky den der, jeg treffer en del i nabolaget, på gymmen og i slekta. Hvor bor du hen da? Har en dotter på 3 år, bor i Oslo.
Piipii Skrevet 4. juli 2007 #7 Skrevet 4. juli 2007 Jeg har en datter på to år og bor også i Oslo, må gjerne legge meg til på msn:) [email protected]
hostogharkheledagenlang Skrevet 4. juli 2007 #8 Skrevet 4. juli 2007 Hei må bare få si at du er ikke alene om den situasjonen, vel vi har masse familie, men ingen små barn og ingen venner som har så små barn heller. Lillegutt her på 2 leker ikke med noen andre enn de i bhg, men jeg tror ikke det er sååå viktig enda heller, i helgene ellers så er han så glad for endelig å ha mamma og pappa for seg selv, men nå i ferien har vi vært litt ekstra på lekeplassen i håp om å treffe noen han kan leke litt rundt, de leker jo sjelden sammen disse små, men til nå har vi kun møtt masse regnvær, så.... Du skal ihvertfall ikke synes synd på han, han har det helt sikkert bra med deg og du kan da ikke ta skylden for at han er sjenert. Selv om jeg kan være sjenert ute blandt fremmede så er jeg ikke det hjemme og jeg prøver å oppdra lillemann til å ikke bli det. Har gått bra foreløpig, litt sjenert, men går fort over. Dra på lekeplassene er det eneste rådet jeg har, vi møter ihvertfall ikke noen noe annet sted. Er det noe han liker ekstra godt, synge f.eks? Dra på småbarnssang....
firemerkersmør Skrevet 4. juli 2007 #9 Skrevet 4. juli 2007 Tassen på 1 år er så sliten etter dagen hos dagmamma, så jeg har nesten dårlig samvittighet for å møte andre med barn på ukedagene jeg. Men i helgene hadde det vært hyggelig med flere barnevenner. Bor i Oslo, og har en gutt på 1 år.
Gjest Skrevet 4. juli 2007 #10 Skrevet 4. juli 2007 Takk for svar dere:o) Hvordan oppdra et barn til ikke å bli sjenert? Vet du, akkurat nå føler jeg meg som en elendig mor som ikke veit det engang... Jeg pleier å sette meg ned på gulvet/bakken og prøve å inkludere, men ikke så lett når mammas arm/fang er det beste... Jeg tar gjerne i mot tips og råd om hvordan du gjør det.
Gjest Skrevet 4. juli 2007 #11 Skrevet 4. juli 2007 hei prylet:-) hyggelig at du vil ha meg på msn. Legger deg til en dag jeg er pålogga, orker ikke være der nå hehe
hostogharkheledagenlang Skrevet 4. juli 2007 #12 Skrevet 4. juli 2007 huff var ikke sånn ment altså,Du er da ikke en elendig mor, du er jo kjempe engasjert i hvordan din sønn har det. Det jeg mente var at jeg oppmuntrer han til f.eks gå bort hvis det skjer ting, hvis det deles ut ballonger på butikken .Hadde det vært MEG hadde jeg stått igjen og ventet til alle hadde gått, hvis det var flere igjen kunne jeg ha fått en stilen. Prøver å oppmuntre han til å bli en sosial, livaktig , høflig liten krabat. Er akkuratt som deg, vi sitter på gulvet/bakken og er med- sammen. Tror vi gjør det helt riktig jeg. Du er IKKE en elendig mor. Ha litt tro på deg selv nå frøken. Send meg gjerne pm om du vil. så kan vi oppmuntre hverandre. )
hostogharkheledagenlang Skrevet 4. juli 2007 #13 Skrevet 4. juli 2007 når jeg sier oppdra til ikke å bli sjenert så tenkte jeg på at jeg skal prøve å ikke gjøre som mine foreldre var litt for trege med. Nemlig å oppmuntre meg og si at jeg kan, jeg er flink, osv...Det synes jeg er viktig, ikke til alt da, men jeg vil at han skal stole på at han er verdt masse!!! Og at han ER en spesiell gutt for mammaen sin.
annie-77 Skrevet 4. juli 2007 #14 Skrevet 4. juli 2007 Her arrangerer statskirka småbarnssang og småbarnstreff, var ikke noe spes. religiøst over disse, bare koselig :-) Kanskje du kan spør noen av foreldrene til barn han kjenner i b.hagen om og komme på besøk til dere? Arrangere et dib-treff? Lykke til :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå