Mathja Skrevet 4. juli 2007 #1 Skrevet 4. juli 2007 Heisann. Poster et innlegg bare for å få ut litt frustrasjon. Mannen min jobber på sjøen, og er derfor ute 3-4 uker i slengen. Og man kan banne på at jeg er på mitt mest fruktbare når han er ute. Så nå sitter jeg her, med eggløsing og ingen mann.. Grrr!!!
fremtidoghåp Skrevet 4. juli 2007 #2 Skrevet 4. juli 2007 Kjenner meg såååååååååå godt igjen!!! Ikke lett å "time" det der, nei! Vi skulle ha prøvepause denne mnd fordi vi har bestilt fly til kanariøyene neste jan/feb for å feire min 40årsdag. Leiligheten kan ikke avbestilles. Men så viser det seg altså at mannen er ute i 3 uker, og på DEN DAGEN han kommer tilbake, slår EL-testen ut! Tenkte at da er det jo nesten "meningen" at vi skal prøve.... :-) Jeg klarte i hvertfall ikke la være å prøve å få ham med på en liten runde. Så nå får vi se.... Skulle det klaffe, risikerer jeg å måte fly i uke 34, men..... Vil så gjerne ha spire NÅ!!!!
Gjest Skrevet 4. juli 2007 #4 Skrevet 4. juli 2007 Ja, jeg hadde ikke latt en ferie komme i veien for prøvingen! Håper du blir gravid da! Jeg hadde ikke klart å holde meg i hvert fall! Går det ikke an å få legeerklæring på at er gravid og ikke kan fly hvis det klaffer da...? Er gressenke selv, kjedlig å kun prøve annen hver gang... :/ Men bedre enn ingenting!
Idun<3tosmå<3 Skrevet 4. juli 2007 #5 Skrevet 4. juli 2007 Godt å vite at man ikke er alene i en sånn situajson... Slutta på pillen i april, og først nå klaffer det med at han er hjemme og jeg har EL.... Så håper spiren sitter nå, for kan bli lenge til neste gang.... Men en ting jeg lurer på, hvordan ser dere på situasjonen når dere får barn, evt dere som allerede har.. Hvordan fikse det å være alene med baby/barn to tre uker?
Gjest Skrevet 4. juli 2007 #6 Skrevet 4. juli 2007 Ja, dette har jeg tenkt en del på! Til å begynne med prøvde jeg å presse han til å begynne å jobbe på sjøen, for jeg ville ikke være alenemor, og ville at han skulle være med barnet hver dag osv.. Men han liker jobben sin veldig godt, og trives med det. Jeg har også begynt å venne meg til det, selv om jeg innerst inne ønsker at han skal jobbe på land. Jeg tenkte i begynnelsen at jeg kom til å bli som en alenemor mens han var borte, men han er der tross alt finansielt, og vi prater på tlf hver dag. Og når han er hjemme, så har han fri hele tiden også. Jeg frykter ikke situasjonen nå lenger... Den har sine positive og negative sider.
Gjest Skrevet 4. juli 2007 #7 Skrevet 4. juli 2007 Det skulle seff være "prøvde å presse han til å jobbe på LAND!"
Mathja Skrevet 4. juli 2007 Forfatter #8 Skrevet 4. juli 2007 Godt å se at det er meg :-) Jeg ser heller ikke negativt på det å bli "alenemor". Man må fokusere på det positive, som at man har hele dagen sammen når de først er hjemme, og for mitt vedkommende gjør det at mannen min er på sjøen at vi har råd til at jeg eventuelt kan være hjemme noen år. Og det er noe vi begge syntes er viktig for eventuelle barns skyld. Nå har jeg nettopp funnet ut at båten til mannen min skal ligge i tørrdokk fra slutten av november til uti januar, så da har vi en laaaaaang periode å prøve på. Men jeg er rastløs så får håpe det sitter en spire før den tid. Ble gravid i februar men hadde en MA i april, og da var selvfølgelig mannen på sjøen og kunne ikke komme hjem. Og da merker man de negative sidene med "enketilværelsen". Heldigvis er jeg omringet av familie.. Lykke til til dere alle!!!
Mathja Skrevet 4. juli 2007 Forfatter #9 Skrevet 4. juli 2007 Skal selvfølgelig stå: *godt å se at det ikke bare er meg*
Gjest Skrevet 4. juli 2007 #10 Skrevet 4. juli 2007 Ja, det blir litt av noen kontraster dette sjølivet! Trist å høre om MAen din, må være kjipt å gå gjennom det alene... Det er jo et godt eksempel på det mest negative med en slik situasjon.. Er enig med deg at vi må bare fokusere på det positive.. Så holder det forholdet så ungt! Vi er nyforelska enda, og savner hverandre og skriver kjærlighetsbrev til hverandre osv.. Kjempekos! Fint at dere får en lang prøveperiode da! Håper det klaffer før den tid, ja.. Så får dere julen sammen..
Idun<3tosmå<3 Skrevet 4. juli 2007 #11 Skrevet 4. juli 2007 Jeg ser ikke negativt på det å måtte være alene... Men må si jeg gruer meg til den dagen samboen er offshore, og lille nurk har feber og jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre... På en annen måte ser jeg veldig positivt på det! Av og til når han er ute, føler jeg meg veldig alene.... Den følelsen kommer nok til å endre seg:) Vi har snakket om at samboen tar en stor del av de siste 33 ukene pappaperm, så blir ikke jeg helt alene med lille nurk det første året.. Dette litt pga at vi ikke har familie rundt oss:)
Mathja Skrevet 4. juli 2007 Forfatter #12 Skrevet 4. juli 2007 Hvor jobber mennene deres? Min er i kystvakten..
*stjerneklar med GULLSTJERNE* Skrevet 4. juli 2007 #13 Skrevet 4. juli 2007 Ja, det er ille å tenke på at man kan bli alene store deler av tiden. Men likevel bra å tenke at når han først er hjemme, har han stort sett fri. Min har stort sett vært borte i hele år, vi har bare hatt noen få uker sammen. Vi har stort sett telefonkontakt hver 14. dag. Jeg er helt enig at det holder forelskelsen oppe, men er også enig at det er fryktelig ensomt noen ganger. Dette er siste året med "ekstremforhold" for vår del, han skal være mye mer hjemme fra 2008. kanskje reise 2 uker og hjemme 4. Jeg håper i allefall det..
Idun<3tosmå<3 Skrevet 4. juli 2007 #14 Skrevet 4. juli 2007 Min jobba i forsvaret før, så glad nå når han har begynnt i oljebransjen og er ROV-pilot og har fast turnus.. Han har påperiode på seks uker, da kan han bli sendt ut og skal være borte to uker, maks tre (overtid). Må være hjemme en uke om han er ute tre uker, og fem dager hjemme om to uker ute! Så har han fire uker friperiode. Men de ringer da og... Ikke lett å si nei da, da det er godt betalt.... Så denne friperioden ble bare tre uker lang... Neste EL er jeg nok hjemme alene, og muligens den etter der og.... Ha er på pokerkveld med kompiser nå, så blir en runde når han kommer hjem Best at jeg finner senga nå, så det blir noe søvn før jobb i mårra hall åtte:) Livet er hardt:) hehe
Gjest Skrevet 4. juli 2007 #15 Skrevet 4. juli 2007 Ja, det hjelper nok på ensomheten å ha en liten baby der! Får i hvert fall fullt opp å gjøre da! Hva gjør dere på da? jeg har søkt meg på skole (sykepleie), så jeg kommer til å begynne på det uansett om jeg blir gravid.. Tror jeg.. He, he..
mamma til twins Skrevet 5. juli 2007 #16 Skrevet 5. juli 2007 Vet du hva, jeg las engang at kroppen selv kan justere eggløsningene sine til når kvinnen har samleie. Undersøkelser blant kvinner (med forskjellige sykluser) som hadde menn som var ute på sjøen har vist at svært mange ble gravid til tross for forskjellige sykluser. Altså, kroppen setter i gang en eggløsning etter seksuell aktivitet i mange tilfeller hvor samleiene ikke er så hyppige. Bare et tankekors.
Mathja Skrevet 5. juli 2007 Forfatter #17 Skrevet 5. juli 2007 Heisann. Jeg har nettopp fått meg fast jobb som lærer, har jobbet i to år da :-)Er gode ordninger for studenter og graviditet så du burde begynne uansett.. Mye stipend og tilrettelegging. Lykke til
Gjest Skrevet 5. juli 2007 #18 Skrevet 5. juli 2007 Ja, Lubine, det er nok mer mellom himmel og jord enn det vi er klar over.. Jeg har fast syklus på 26 dager, men for noen mnd fikk jeg plutselig en på 19! Hva som forårsaket det, vet jeg ikke.. Bra at du sier det, Mathja, jeg har vært veldig i tvil om hva jeg burde gjøre.. Om jeg skulle bare finne meg en fulltidsjobb og utsette utdanningen.. Men jeg er jo 30 år, så jeg må nok gå for både baby og utdanning samtidig.. Håper det går greit.. Sånn sett ville det beste blitt å bli gravid noen mnd etter jeg begynte på skole. Eller så er jeg ambulansesjåfør, og så kjører jeg litt buss. Kjekt det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå