over reagerer jeg?

[Anonym bruker]

jeg og samboer har vært sammen i 7 år og venter vårt 3. barn i slutten av mnd, jeg har så kraftig bekkenløsning at jeg ikke klarer og gå så mye.

Kompisen hans maser på han hver helg om og bli med og drikke, noe jeg stiller meg ganske negativ til grunna barna, bekkenplagene mine og hunden vår.

Jeg etter flere helger med masing både fredager og lørdager tok jeg det opp med han at han maste så J.....!

Da fikk jeg en mld tilbake der han skjeldte meg ut og med at han kunne få reise ut selv om han hadde barn og at jeg ikke kunne hindre han i å reise ut osv.....

Jeg blei ganske provosert av mld og ba typen si fra til han, noe han gjorde, men hva han sa veit jeg ikke. Jeg sa jeg ville ha en unnskyldning for det han hadde sagt men det nekta kompisen hans og gjøre og samboeren min var enig i...jeg måtte tåle og høre sannheten sa han

Jeg får ikke lov til å si at jeg er gravid til han, så hva han har sagt til sine venner igjen om meg veit jeg ikke, for på morras kvisten kom en mld til til typen om at han måtte komme for det var så kjedelig osv...

Jeg nekter han ikke å reise ut, men nå som det ikke er så lenge til fødsel syns jeg typen burde holde seg hjemme i tilfelle osv....

[Anonym bruker]

Når du har bekkenløsning og dere har to unger fra før så er hans oppgave å avlaste deg og hjelpe til med det du ikke klarer. Sånn er det bare. Du bærer hans barn, han skal hjelpe deg. Case closed.

 

Hvorfor får du ikke lov til å fortelle kompisene hans at du er gravid?

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men er det mulig at du kan finne deg i så mye dumt? Du får brøle til typen din hvordan du har det. Han høres ikke særlig hyggelig ut, synes jeg.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Det er som vennene mine sier: at jeg er så under kua blitt, finner meg i alt fra han, uansett hvor sårende det er.

Jeg får ikke lov til å si at jeg er gravid for han sier det skal være en overaskelse pluss at han sier det er flaut at jeg har blitt gravid igjen.

Han trekker bare fram det negative hos meg aldri noe positivt.

Da vi var hos mine svigerforeldre på ferie i 4 dager maste eldste datteren min om at hun ville hjem etter en dag og da jeg nevnte det for han ga han meg skylda for å ha hjernevaska henne og fått henne til å ikke ville være der lenger og ble skikkelig sur på meg.

Jeg ba han spørre henne om hun ville hjem og da hu sa ja fordi hun kjeda seg så fælt, sa han ingenting. De bor på en liten plass, ingen unger og ikke noen lekeplass, da må du helt ned til barnehagen og dit er det noen km til.

 

Jeg vil gå fra han, men som han sier at jeg er så avhengig av han at jeg ikke vil klare det.

Jeg har et pent utseende,snill og har stor utstråling,(i følge folk) men som han sier så er det ingen som orker og bo sammen med meg, fordi jeg maser så fælt og er så mye irritert, men hvem gjør ikke det når han sier han skal vaske kåken hver dag og ikke gjør det før det har gått en uke? Vasker han vasker han ikke soverommene eller doen, da er det bare gang, kjøkken og stue....

Vi har liten plass og hund så det er klart det må støvsuges hver dag og at gulvet tørkes over med mopp når det blir sølt?

Men kanskje han har rett, kanskje jeg er et gneldre bikkje? men siden jeg asmatiker og allergi barn må jeg jo ta hensyn til dem.

Jeg har så dårlig selvtillit og tror ikke jeg kan få noen ny mann siden jeg har 3 barn.

Jeg er dum og naiv og satt meg i en situasjon jeg tror jeg aldri vil klare og komme meg ut av... *snufs*

Skal få ordna meg en alene samtale på fam.vern kontoret så får jeg høre hva vedkommende sier til meg.

 

[AnitaTrymLucasFrida]

På ingen måter. Stå på krava dine du.........

[Anonym bruker]

nå tar jeg med meg unge og flytter til mamma, så får den gjøken ha det så godt!

Nå har det gått for vidt......

Jeg MÅTTE stå opp med unga i dag og gå tur med hunden vår, det kunne ikke bli lange turen det ble sånn at hun fikk gjort fra seg, men da jeg var et par hundre meter hj fra låste bekkenet seg og der ble jeg "stående" prøvde og ringe typen men han bare kjefta og la på røret så jeg kom meg omsider hjem.

Han ligger fortsatt og bare slenger med leppa til meg, så NÅ flytter jeg ut og tar kontakt med familie råd.givings kontoret..

Jeg får ikke hivd ut han, for hvor skal han dra? Jeg har i allefall mine foreldre ikke langt unna...

 

Nei, håper han NÅ kan forstå alvoret i dette her!!!!! Skal til jordmor i morgen, så da får jeg snakka litt der også mens han er der........

Men problemet er at han ikke bryr seg, men da jeg i allefall gjort det.

 

Nei, må pakke resten av klæra nå

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg? Har du flyttet? Og har du noen i familien eller nettverket ditt som støtter deg? Slik du beskriver mannen din så er det ingen tvil om at du må komme deg unna ham. Er han voldelig mot deg også?

Han har tydeligvis klart å knekke selvtilliten din totalt, og jo lenger du lever sammen med ham, jo lenger tid vil det ta deg å bygge deg opp igjen. Siden du allerede gjør alt i huset og med barn og dyr, vil du fint klare deg alene. Han høres heller ikke ut som en type som vil forandre seg. Kom deg unna fortest mulig!!!

Jeg unner ingen å ha det slik som deg. Lurt av deg å søke hjelp på familiekontoret. Der vil du kunne få noen til å høre på deg som er nøytrale. De vil kanskje også ha mulighet til å følge deg opp over tid slik at du får selvtilliten din tilbake.

 

Lykke lykke til!

[LynxLynx]

Håper du har kommet deg vekk, psykisk misshandling som den han har drevet med er like alvorlig som fysisk misshandling. Her kan du dinne adressene til krisesentre i fylket du bor i, dersom du har behov for noen å snakke med, eller hjelp til å starte på nytt for deg selv

 

http://www.unghelse.no/wips/1113768243/