Lille Ollebolle Skrevet 4. juli 2007 #1 Skrevet 4. juli 2007 Syns "alle" andre damer gråter for alt og ingenting... Mulig jeg er litt kald av meg, men det skal mye til for at det kommer en tåre i øyenkroken min. Er det bare jeg som er unormal eller fins det andre mødre som meg? (Ser ingenting galt med å gråte altså... Bare for å ha sagt det.)
fleXibel Skrevet 4. juli 2007 #2 Skrevet 4. juli 2007 Moren min sa te meg engang da jeg var lita... (jeg pleide av og til å få panikk og gråte for noe jeg var redd for..spes døden.. og det var etter bestemor døde) .. hun sa at nestegang jeg kjennte at jeg måtte gråte så skulle jeg si til meg selv at jeg IKKE skulle gråte, at jeg skulle bite det i meg liksom.... Gjorde det leeeeenge... til jeg var 16.. da var det som om rommet krympet og jeg kunne ikke stoppe å gråte...
Lille Ollebolle Skrevet 4. juli 2007 Forfatter #3 Skrevet 4. juli 2007 Huff! Det var jo ikke et spesiellt godt råd vil jeg si... Er ikke det at jeg biter det i meg heller, men jeg føler bare ikke for å gråte.
fleXibel Skrevet 4. juli 2007 #4 Skrevet 4. juli 2007 nå så er det begivenheter og søte el triste filmer som får meg til å gråte, men jeg biter i meg fortsatt, men ikke som før..
Gjest Skrevet 4. juli 2007 #5 Skrevet 4. juli 2007 Jeg er veldig følsom. Gråter av filmer, historier osv. Er slitsomt å ha så lett for å gråte. Kan gråte når jeg er glad, lei meg, sinna. Men på en annen måte så er det en fin egenskap.
Fantasiløs m/ 2 vakre gutter Skrevet 4. juli 2007 #6 Skrevet 4. juli 2007 Jeg kan gråte av home and away jeg liksom, skal ikke så mye til når jeg ser på tv.. Ellers gråter jeg når jeg er sliten og et eller annet skjer.. Gråter når det er noe med de jeg er gla i...
haater husarbeid Skrevet 4. juli 2007 #7 Skrevet 4. juli 2007 Jeg er en kald fisk jeg også- Jobber med så masse tragisk at jeg nok har blitt litt avstumpet. Skal mye til før jeg gråter ja....
Stjerne37 Skrevet 4. juli 2007 #8 Skrevet 4. juli 2007 Jeg gråter veldig ofte,alt fra ekstrem oppusing til home and away,til noe søtt guttungen gjør,over hvor glad jeg er i han,gråter i det jeg går over terskelen i kirka,enten det er dåp,begravelse eller bryllup.Hvis det er noen galt med dem jeg er glad i,eller hvis dem er ekstrem glade..så må jeg gråte litt på deres vegne fordi da blir jeg så glad også hehe...Blitt enda værre etter jeg fikk guttungen.Men når det er sagt sitter jeg ikke å sipper hele dagen altså hehe.
Lille Ollebolle Skrevet 4. juli 2007 Forfatter #9 Skrevet 4. juli 2007 Jeg tror det må være genene mine som gjør det. Ingen i familien er så veldig følsomme av seg. Ganske synd av og til.. Eneste personen jeg føler meg helt komfortabel med å vise følelser til er mannen min og barna våre.. Håper guttene har fått pappen sine følelse gener :-)
Simselimsen Skrevet 4. juli 2007 #10 Skrevet 4. juli 2007 Jeg bruker og gråte når jeg føler for det. Av og til hører jeg på litt trist musikk og da gråter jeg meg en skvett og det er sikkelig godt. Er gravid nå, og har ei jente på 9mnd så jeg er en sikkelig hormonbombe, er så utrolig redd for og miste henne, og babyen i magen at jeg gråter om jeg tenker på det. Men jeg gråter som regel ikke av klissete kjærlighetsfilmer.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå