Solskinnsjenta Skrevet 4. juli 2007 #1 Skrevet 4. juli 2007 Pusen til mamma og de måtte avlives i dag. Mamma hadde tatt med Lillepus på hytten, og som katter flest hadde han tatt seg et par dager "fri". Han pleier å ta et par dager, men nå var han borte ganske lenge før han kom tilbake, og mamma begynte å bli bekymret. Da han endelig kom tuslende på mandag haltet han og var tydelig utilpass. I dag morges fikk de time til vetrinæren, og skadene var så store at han måtte avlives. Dette var en katt i sin beste alder, skikkelig kosegutt, så jeg synes det er trist at han ikke er mer. Hormonelle meg sitter meg tårer i øynene, selv om jeg vet at døden er en naturlig del av livet. Måtte bare få det ut på en måte. Takk for at du leste,
Gjest Skrevet 4. juli 2007 #2 Skrevet 4. juli 2007 Uff, så vondt! Har selv 2 katter på 7 og 3 år, så jeg vet hvor glad man bli i disse dyrene. Stakkars pusen ( *sender en trøsteklem*
Solskinnsjenta Skrevet 4. juli 2007 Forfatter #3 Skrevet 4. juli 2007 takk for trøsteklem Er likevel glad for at pusen kom hjem og ikke ble liggende under en busk og dø alene i skogen. Det hadde vært verre, tror jeg, hvis han bare hadde forsvunnet og ikke kommet tilbake. Nå tror jeg jeg skal sette meg ut, nyte sommerværet og strikke litt på vognteppet mitt.
♥ DAME Skrevet 4. juli 2007 #4 Skrevet 4. juli 2007 Huff, dette er ikke noe gøyt nei. Jeg hadde en perser før og jeg slapp den ut som vanlig tidlig på kvelden, men den kom ikke tilbake når vi ropte på den senere på kvelden ( Lurer jo veldig på hva som er skjedd, er han dø, er det noen som har mishandlet han, stjelt han,,, Håper rett og slett at han er død, da har både jeg og han fått "fred". Men vondt er det uansett...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå