jeg har fødselsangst... 4 mnd ETTER fødsel!!!

[bobleplast og Amélie Amelusk]

jenta mi er nå over 4 mnd, og fortsatt får jeg panikk av å tenke på fødselen min...

Jeg hadde en temmelig dramatisk igangsatt fødsel, som endte i nødsnitt i full narkose.

 

Før dette hadde jeg ingen fødselsangst, og var klar for fødsel da jeg ble igangsatt...

 

Dette gjør veldig vondt for meg, spesielt siden få personer tar disse følelsene på alvor. får ofte høre:"jamen det gikk jo bra!!!"

 

er det flere som har det slik?

[Pøh!]

Heisan! Opplevde akkurat det samme som deg, bare at jeg slapp full narkose fordi hjertelyden var ok på operasjonssalen. Har ikke panikk men jeg vil kanskje få det før neste fødsel. Fikk svært god oppfølging på sykehuset og de oppfordret meg til å komme til samtale før en evt. neste fødsel.Vil faktisk ha KS neste gang, fordi jeg vil ha trygghet i å vite hva som skal skje, uten drama..Hadde heller ikke angst på forhånd.

Tror ikke folk som ikke har opplevd katastrofesnitt forstår hvor opprivende det kan være, reaksjonene kommer jo ofte i etterkant når noe dramatisk skjer.Jeg snakker helst ikke om det til folk som ikke har født.

Håper du har mulighet til å få bearbeidet følelsene dine, kanskje du kan snakke med jordmor der du bor?

 

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Tror du hadde god nytte av å lese dette!

 

http://www.dinbaby.com/dinbaby_site/innhold/tema/mors_kropp_og_helse/n_r_f_dselsopplevelsen_blir_traumatisk/posttraumatisk_stresslidelse_ptsd

 

 

Du har dessverre ikke den eneste, men det er hjelp å få!:-)

[bobleplast og Amélie Amelusk]

jeg fikk pressrier med 2 cm åpning, og ble holdt på obs. posten to timer lengre enn jeg burde.

(jeg lå inne en måned med alvorlig svangerskapsforgiftning)

 

Jeg ble heller ikke flyttet over på føden føretter at fosterlyden hadde blitt veldig uregelmessig, blodtrykket mitt hadde skutt i været, og jeg hadde utviklet eklampsi.

 

Ikke kunne jeg få smertestillende pga for liten åpning, og pressrier kunne jeg ikke ha heller mente de, til de faktisk tok seg tid til å sjekke.

så der lå jeg, og måtte krysse beina i fire timer....

 

 

for husk!

førstegangsfødende vet ikke hva de snakker om!, det sa sykepleieren min før jeg kom inn på føden!

 

 

[Harehopp]

Jeg lå 5 timer med pressrier å 5 cm åpning,,, ble akutt ks etter mye om å men... Er livredd for en ny fødsel.. 3 1/2 mnd siden fødsel nå...

Eneste leger å andre sier at det gikk jo bra, å at det sikkert er mange som har hadd det verre enn meg,, å at det går myyye bedre neste gang... Men jeg er redd jeg,, vil jo ha flere barn. føler at andre synes jeg er svak...

[Anonym bruker]

hva er eklampsi? blodtrykket mitt var og høyt,men de sa ikke noe mer om det.

 

er det farlif å få forhøyet blodtrykk under fødselen?

[bobleplast og Amélie Amelusk]

Eklampsi er stadiet etter preeklampsi (svangerskapsforgiftning).

Tror det er når sykdommen påvirker hjerneaktiviteten eller noe.

Er ikke sikker, men det er iallefall farlig.

 

tror vel strengt tatt alle og enhver som får rier, får noe forhøyet blodtrykk.

jeg fikk iallefall heftige krampetrekninger og spydde som en gris...

det er vel først når det blir ekstremt høyt det blir farlig.

 

Blodtrykket mitt lå i overkant av 180/130 under fødselen, og jeg ble dopet og lagt til overvåkning i et døgn for å få ned blodtrykket.

[Anonym bruker]

ok.. jeg hadde 110/100 Jeg,men hadde ikke sovet på to døgn.. sov ikke på sykehuset heller nesten. jordmor trodde det var derfor det fremdeles var høyt noen dager senere.

[Anonym bruker]

mente 180/100:)

[bobleplast og Amélie Amelusk]

LilleMartine:

 

Det var noe slikt med meg også, rundt 5 timer med pressrier.

2 timer av dem på Obs.posten for gravide, og 3 på føden.

det er helt sikkert sant det at det blir mye bedre neste gang, men du kan ikke noe for at du føler det slik!!!

 

Jeg for min del tror at eneste måten jeg kan bli kvitt denne panikkangsten, er å gå gjennom en ny fødsel, forhåpentligvis en fin en, og naturlig.

jeg har nemlig ingen problem med å tenke på en ny fødsel, men tenker jeg på den som var får jeg storpanikk.....

 

Du er ikke svak!

Ingen kan klare seg gjennom 5 timer med pressrier som man ikke kan presse på, kan kalle seg svak!!!

[Forskeren]

Hei!

 

Ville anbefalt deg å snakke med helsepersonell om det, evt få henvisning fra fastlege til f.eks svangerskapspoliklinikk (dersom de har det der du bor).

 

Jeg hadde lignende "traumer" fra første fødsel som for alvor dukket opp når jeg ble gravid for andre gang. Mareritt om natta etc.... Med min første hadde jeg hasteks, så ikke like dramatisk som din historie, men hadde svært dårlige følelser rundt den fødselen. Fikk fin oppfølging i dette svangerskapet, fikk bearbeidet forrige fødsel, og fødte helt fint og normalt denne gangen, noe som gjorde kjempegodt for selvfølelsen min også.

 

Lykke til!

[Frk. frustrert med alle de små]

Hm, trodde det var en grense for hvor lenge man kan ligge med pressrier. Barnet har jo komt så langt ned da at det er stor fare for O2-mangel om de blir sittende i bekkenet for lenge. Skjønner godt det var dramatisk ja, og at du sliter med opplevelsen nå i ettertid. Selv hadde jeg kjempe fødselsangst etter å ha født nr to...gidder ikke å utbrodere, men fødselen var skremmende. Dermed fikk jeg voldsom god oppgølging denne gangen, og fødselen gikk som en lek. Hadde jeg ikke vært i den situasjonen at jeg har tre barn nå, så kunne jeg godt ha født flere:)

[mammatilpia]

Søk profesjonell hjelp så fort du kan. Du trenger å bearbeide dette før evt. ny fødsel. Jeg tror ikke du trenger så mange samtaler før du får lagt det bak deg. Lykke til.

[Anonym bruker]

Hadde hatt seriøs fødselsangst etter den opplevelsen, jeg også - himmel og hav! Vil bare også oppfordre deg til å ta kontakt med føden/jordmor og få dem til å gå gjennom forløpet med deg, snakke om det som skjedde og hjelpe deg å få ting på plass, hvis du skjønner hva jeg mener. Min første fødsel var på langt nær så dramatisk som din, men lang og vanskelig, og da svangerskap nr 2 var godt i gang bestilte JM her kopi av journal og partogram eller hva det nå heter og gikk gjennom det med meg. Det var så utrolig godt å høre hennes reaksjon på det som hadde skjedd meg da, uten at jeg sa noe følte jeg at hun "godkjente" mye av det jeg hadde slitt med i etterkant, at jeg ikke ble hørt osv. I følge henne burde jeg vært fulgt opp på en helt annen måte enn jeg ble, og antakelig ville det blitt KS av det...

Og "selvfølgelig" ble fødsel nr 2 en totalt annen opplevelse, jeg kom inn med noe jeg trodde var maserier men viste seg å være 7 cm åpning og fikk en nydelig gutt mindre enn to timer etterpå - kjente meg som totalt verdensmester og kunne gjort det igjen dagen etter:)

[Harehopp]

Takk for oppmuntringen bobleplast,, hjalp litt.. men..

Kan kanskje hjelpe å tenke fremover å ikke bakover, men det er ikke så lett... Angsten for en ny fødsel kan jo kanskje ha blitt noe forandret innen jeg evt skal ha en till..

 

Jeg har også mareritt om fødselen min ennå,, kjenner ofte lukta fra fødestua, og kjenner ofte lukta på lystgassen ennå... kommer plutseli... Vet jo at d ligger bare i underbevisstheta... håper jeg klarer å komme over d...