Hva med når DAMA ikke er klar??

[Claudia83]

Å være her inne, er for meg, omtrent som da venninnen min med edderkoppfobi står foran tarantella-burene i dyrebutikken. Hun gjør det for å venne seg til dem, komme over skrekken, hvertfall ett lite øyeblikk...

 

Jeg er da 23 år, og typen min mener jeg burde ha lyst på unger...

Og jeg har veldig lyst til å ha lyst på baby. Men jeg klarer det ikke jeg. Jeg freaker av tanken på å være gravid, av tanken på fødsel og til og med av tanken på babyene.

 

En sjelden gang får jeg ett bittelite stikk av noe som kan minne om at jeg er litt normal, og kanskje har litt lyst, men fobiene for alt som har med slikt å gjøre kommer raskt tilbake.

 

Typen min vil jo ha unger i nærmeste fremtid. Og jeg kan faktisk si at jeg forstår de mannfolka som blir beskrevet her inne. Det er jo store greier dere skal ha de med på liksom. Og jeg er vel i den situasjonen de er i...

 

 

 

 

[Miss Misantrop]

Så lenge du er åpen og ærlig med din kjære ser jeg ingen grunn til at du skal føle på at dette er noe du bør presse deg selv til. Hvis du blir klar en gang så blir du klar og hvis ikke kan man leve fint uten barn også. Kanskje ikke din venn kan vente på at du blir klar, men det er et annet kapittel. Hvis dette lager urimelig store gnisninger i forholdet deres er det kanskje ikke så lurt å fortsette sammen på livets landevei. Uansett 23 år,... ikke la deg bli presset inn til noe du ikke er klar for. Et barn er uansett et større ansvar en et forhold. Skulle denne frykten vedvare og du selv syntes den er sykelig bør du kanskje oppsøke psykolog. Fra mitt ståsted virker du ganske normal. Alle har forskjellige lyster. Din mening om ditt liv og din kropp er den eneste som teller.

[Camgirl]

Jeg forstår deg kjempegodt jeg også.. Det ER svære greier å skulle få barn.. Og når jeg var 23 år så var jeg ikke klar for det jeg heller.. Selv om alle rundt meg fikk barn, og jeg var i et forhold som hadde vart i over 5 år. Jeg tror det er helt normalt å føle det sånn som du gjør. Men det betyr ikke at vi ikke endrer oss! Nå er jeg 26 år, og har snudd helt om.. Hehe.. Så det er ikke noe å stresse med.. For min del måtte jeg bare finne den rette mannen.. )

 

Lykke til! Og ikke la deg presse til noe du ikke selv ønsker.. Hvis han elsker deg, klarer han å vente til du er klar for barn også..