hva er deres dypeste hemmelighet som ingen andre vet om?

[Anonym bruker]

hilsen nyskjerrig:)

[lilja70]

Hm. Den var tricky...

 

Det må være at jeg ikke liker folk som stiller uten identitet. -Det kan vel ikke være noe annet? Da måtte jeg i tilfelle hatt et rl.

[M by M]

Egentlig ingenting. Jeg klarer ikke holde kjeft om noe og gjør heller ikke mye galt, så det meste blir fortalt her.

[Gjest ->>-]

Har ingen.

 

Hva er din?

[Anonym bruker]

mine dypeste hemmeligheter er de vennene mine forteller meg. De tar jeg med i graven. Og det er ganske mange av dem!

[Anonym bruker]

Den er så hemmelig at den tar jeg med meg i grava. Desverre var jeg dum å luftet den for to venninner som stod meg nær på den tiden, nå prater jeg nesten ikke med de lenger å er livredd for at de sier det videre. Men men sånn er no det.

[Anonym bruker]

Da tar du den jo ikke med deg i grava. Men du har jo fortalt det til noen, og da kan du vel legge det ut her også ? Så forferdelig er det vel ikke.

[Anonym bruker]

Hvorfor jeg prøvde selvmord når jeg var 15, grunnen var at jeg følte meg verdiløs, var i veien, var dum, at ingen elsket meg.

 

Men har aldri sagt det til noen

 

 

[Anonym bruker]

Tar den med i grava for de personene hemmeligheten handler om.

Jeg var ung og dum som sa det til to venninner, tenkte ikke så langt.

Den er ganske forferdelig så orker ikke engang å skrive den ned.

[Anonym bruker]

Jeg prøvde også med det med hensikt å lykkes da jeg ble gravid og faren til barnet og familien hans gikk hardt ut og prøvde å tvinge meg til abort. De tilbød til og med mye penger for at jeg skulle gjøre det. Jeg var ung og de la ut om at jeg aldri ville klare å ta meg av barnet alene og han kom overhodet ikke til å stille opp, han skulle derimot gjøre det vanskelig for meg. Da jeg våknet på sykehuset, var jeg så glad for å leve og bestemte meg for å beholde barnet. Det beste valget jeg noen gang har tatt og jeg har et nydelig barn og vi klarer oss mer enn bra nok.

[Anonym bruker]

At mamma fikk meg til å "vaske" pappas penis når jeg var ca 6-7 år.

Pappa var svært syk og var helt pleietrengende.

Dette har jeg for første gang delt med en person i dag og nå dere.

 

Det er godt å endelig slippe å bære dette alene.

 

Nå jobber jeg med å tilgi mamma for alt det hun har gjort og ikke gjort, som hun burde gjøre som mor.

[supergyda]

Hvis jeg sier det, så er det jo ikke en hemmelighet lenger.