Jeg har så dårlig samvittighet...

[Anonym bruker]

Om det er hormonene som råder her nå vet jeg ikke, men sliter så fælt med samvittigheten for tiden...

Jeg har en fantastisk samboer, og vi venter en liten gutt nå i august. Jeg elsker dem kjempehøyt, men jeg har også fått følelser for en annen mann...

Denne mannen er en jeg var i et 'løst' forhold med da min nåværende kjæreste og jeg hadde en to års pause. Vi hadde masse fantastisk sex, og mange gode samtaler om alt mulig. Vi ble enige om at vi kunne ikke starte noe ordentelig forhold pga hans barn og livssituasjon, men ønsket å forbli gode venner. Vi prater om ting som vi ikke kan prate med andre om, og etter at jeg gikk tilbake til min nåværende kjæreste har det heller aldri vært noe mer seksuell kontakt mellom oss.

Her om dagen møttes denne mannen og jeg for en kopp kaffe og en prat. Da hadde vi ikke sett hverandre på over et halvt år, kun hatt kontakt via telefon. (Min samboer vet at jeg fortsatt har kontakt med denne fyren, jeg har aldri løyet om hverken telefonsamtaler eller kaffetreffene...)

Senere på kvelden fikk jeg en tekstmelding der han fortalte at hans følelser for meg ikke er døde, og at hadde jeg ikke vært i et annet forhold ville han virkelig satset på oss. Saken er den at mine følelser for ham også har kommet tilbake, og nå tenker jeg på ham dag og natt. Savner ham, lengter etter ham og gråter fortvilet...

Jeg føler meg så råtten ovenfor den snille,gode samboeren min, han er jo den eneste jeg skal elske! Og hva slags menneske kommer den lille gutten min til å få som mor? Ei som ikke kan kontrollere seg selv?

Jeg innser at det eneste logiske er å bryte kontakten med denne mannen, men vi har vært der for hverandre så lenge, og hjulpet hverandre gjennom noen tunge og alvorlige stunder, og for hverandre er vi en uvurderlig støtte når det blåser som verst. Men jeg er livredd for å gjøre noe som kan såre kjæresten min, og etterhvert 'skade' barnet vårt...

Jeg har tenkt og tenkt, men jeg klarer bare ikke å bryte kontakten med ham. Hva skal jeg gjøre? Hva mener dere, jenter?

 

 

 

[Anonym bruker]

hmm ikke enkelt. Jeg ville ikke gjort noe forhastet. Vent og se hva som skjer med deg og samboer etter fødselen.

[ennaH]

DROPP HAN!

Fytti f"#¤ for en drittsekk! Tenk å egle seg innpå deg når du er i en livssituasjon der du venter barn med en annen mann! Det er et skikkelig drittsekk-tegn, spør du meg. Totalt respektløst både overfor deg, barnet, samboeren din og de han har på sin kant.

 

Det er fryktelig lett å male rosenrøde skyer om et samliv med en mann du ikke bor sammen med. Tenk deg om: Ville ikke samlivet med denne mannen også bestått av møkkete sokker, ubetalte regninger, tidsklemme og gulvvask, akkurat som det samlivet du er i nå? I forelskelsens rus virker alle forlokkende. Det er hvordan man fungere sammen i hverdagen som virkelig betyr noe!

 

[Anonym bruker]

Kom deg ut av dette i en h.... fart - for din egen og barnets skyld!

Hvis du elsker din samboer, så klarer du også å bryte kontakten til den annen mann. Send ham en melding og si at du sletter hans nummer og at du ikke ønsker at han tar kontakt til deg igjen. Syntes at det var veldig dårligt av ham å sende de signaler når han vet hvilken situasjon du står i - hva forventer han å få ut av det ?

Jeg tror ikke at dine følelser bunner i mere enn fasinasjon og den positive oppmerksomhet han gir deg.- Det er ikke konsekvenserne verdt! Lykke til.

[Solskinnsjenta]

Jeg syns det var veldig dårlig gjort av eksen din å sende deg denne meldingen, for nå må du forholde deg til disse følelsene på en helt annen måte.

Min mening er at man kan til en viss grad styre følelsene sine, og du bør styre dine mot din samboer og barnet dere venter.

 

Hva vil skje hvis du går tilbake til eksen din? Hvordan vil han takle det å være pappa til et barn som ikke er hans?

Hvordan vil forholdet til barnefaren være?

Ville følelsene dine for eksen vært så sterke hvis du ikke visste hva han tenkte?

Har hans livssituasjon endret seg slik at et forhold nå ville vært mulig?

 

Du trenger kanskje ikke bryte kontakten helt, men kanskje minimere den, ev bli enige om at dere ikke skal møtes alene kun dere to.

Fortell ham (hvis det er det du bestemmer deg for) at du har valgt din samboer og barnet dere venter, og at det forholdet er viktigere for deg enn de følelsene du ev måtte ha for eksen din.

 

Kanskje litt rotete skrevet, men håper at du får noe ut av det...

[Anonym bruker]

Gresset er sjelden grønnere på den andre siden. Samboeren din som ønsker av hele sitt hjerte at du skal være mor til hans barn fortjener ikke å bli forlatt. Det er utrolig egoistisk. Man vil alltid i livet kunne finne noen som gir deg den ene eller andre spesielle følelsen, men har man tatt et valg så har man tatt et valg. Det mener nå jeg. Alt for mange som stikker av fordi det er noe som er fascinerende der og da. Og du har valgt din samboer til far for barnet ditt - Deres barn! Og barnet fortjener og trenger en mor og en far som er glade i hverandre og som holder sammen!

[Anonym bruker]

Let's face it, ofte får man sånne beskjeder / signaler, og så blir man så smigret og luller seg inn i en fantasiverden om hvor fantastisk alt hadde vært dersom man hadde blitt med den andre i stedet for den "kjedelige" partneren man nå en gang har.

Men fakta er at etter noen år hadde den nye mannen blitt like forbanna kjedelig.

Jeg hadde vist litt respekt overfor samboeren din og barnet dere venter, og slettet både meldingen og telefonnummeret hans. Han leker med følelsene dine, og det er dårlig gjort.

Vi har alle vært forelska før. Det betyr ikke at man skal lytte på forelskelsen hver gang den banker på igjen. Herregud, enkelte av oss hadde vel ikke fått gjort annet enn å hoppe fra tue til tue dersom man skulle fulgt alle sånne impulser.

 

Signerer med Anonym her, håper ok.

[Anonym bruker]

Som mange andre her tror jeg du er fasinert av den tilbakemeldingen du har fått nå. Dere hadde jo ikke sett hverandre på et halvt år, og hvis følelsene hadde vært så reelle som du nå tror, så hadde dere vel holdt oftere kontakt i denne tiden også? Så går det jo litt på hvordan forholdet er til din nåværende også - har ikke dere fine samtaler og fantastisk sex? Det må da være en grunn til at dere er sammen, og venter barn, og at du elsker han høyt fortsatt, på tross av følelser for den andre? Tenk deg nøye om, det er mitt råd. Det er lett å fremelske øyeblikkets følelser her og nå. Etterpå blir ting aldri det samme - hvis du velger forhastet nå.

[Anonym bruker]

En oppdatering!

 

Har snakket med ham i dag, vi hadde en lang og alvorlig prat... Han ringte og ba om unnskyldning for at han hadde dratt opp det temaet i det hele tatt. Han sa at han burde ha holdt kjeft, og holdt tankene sine for seg selv. Jeg fortalte ham at jeg gjerne vil ha ham som venn, men at jeg elsker kjæresten min og babyen min, og det er de jeg hører hjemme hos...

Vi kommer til å fortsette å holde kontakten, vi har lovet hverandre å aldri prate om dette temaet igjen.

Tanker og følelser kan man ikke styre, men vi vil aldri sette dem i handling!

Tusen takk for innspillene, jenter! (Og hadde han ikke ringt og bedt om unnskyldning for dette selv, så hadde jeg nok fulgt rådene deres).

 

Vennlig hilsen HI