Hei alle dere!

[Labambie]

Jeg er på besøk fra 1.trimester..

Og jeg lurte på om noen her inne kanskje kunne gjøre meg en tjeneste?

Finnes det noen som har hatt et helt normalt svangerskap, ikke vært helt hysterisk og tatt av? Men levd mest mulig normalt og det har gått bra? Kunne noen av dere tenke dere å skrive litt om det inne på første trimester?

Det er liksom bare elendighet stort sett der inne.. Virker som om 90% opplever sa eller ma.

Og de resterende 10% bør sette seg selv i en boble..

Noen positive ord fra noen som har vært igjennom det samme som oss for en god stund siden? Som kan si at ALT ikk er farlig?

Stor klem

[xanadu -høygravid- (24/8-07)]

Hei hei.

Skjønner hva du mener. Er ikke et forum for pyser detta, det er sikkert og visst.

Jeg har levd HELT normalt. nesten akkurat som før, og her er alt bare fint. Har bare noen uker igjen nå. Slapp av, ta livet med ro og kos deg med den voksende magen. Ingen grunn til panikk eller bekymring.

Lykke til.

[LRMG]

Jeg har levd helt normalt og sikkert sinnsykt uforsiktig i følge fanatikerne.

 

Har spist som før, både blodige biffer, blåmuggoster, sushi og spekemat, drikker et lite glass vin til maten, dratt på fester, jobbet fulltid, reist masse helt fram til uke 35, både innad i Europa og til USA. Blitt firt ut av helikopter, gått på ski (og ramla på magen), vært på leteaksjoner etter omkomne sammen med hunden min, vært på båttur, tatt solarium, prater ikke hodet fullt av babyprat på venner uten barn, har ikke blitt fiksert på lyeblå klær, kanelbollebaking og husvask, og planlegger å fortsette karrieren selv om jeg får barn.

 

Babyen har det fint, vokser og koser seg, og jeg har det også bra.

 

Det krever litt selvdisiplin å ikke gå inn i boblen, men jeg tror det er best å leve mest mulig som før både av hensyn til forhold til venner, partner og ikke minst seg selv!

 

Jeg er av den oppfatning at dersom det ikke går bra, så var det sannsynligvis fordi ungen ikke var liv laga, ikke pga noen man gjorde selv. Så lenge man lytter til kroppen og bruker sunn fornuft skal det mye til å skade fosteret.

[moly]

Kan berre sei at dette er tredje sv.skapet mitt og eg har ikkje mista nåken gong. Trur som regel da går fint, men henger oss jo veldig opp i dei gongene da ikkje går bra dessverre. Lykke te videre te deg i alle fall:)

[juli-mamma]

Hei.

 

Skjønner veldig godt hva du mener. Det finnes så mange hysteriske gravide at det er til å bli helt rar av!!

Jeg har levd så og si normalt hele veien. Visse forholdsregler har jeg dog tatt: drikker ikke alkohol, spiser ikke kjøtt/fisk som kun er røkt og holder meg til pasteuriserte oster så langt det er mulig. Eller har jeg spist roastbeef og annet kjøtt som ikke har vært gjennomstekt skikkelig (batkeriene sitter jo som regel på yttersiden og ikke inni kjøttet).

Jeg er snart 37 uker på vei og babyen har det veldig fint. Jeg skravler heller ikke høl i hodet på vennene mine om baby, og har ikke tatt av på utstyrsfronten. Kan hende det har noe med at jeg har et barn fra før, men lell.

Håper du får et fint svangerskap, og lykke til )