Kommunikasjon er jo en god ting....

[Anonym bruker]

Etter å ha hatt sambos barn i helgen, sier han til meg søndag ettermiddag, mens vi var i besøk hos hans familie, at "h*n skal være hos oss til fredag". Det var liksom ikke et spørsmål, men en kommando. Da hadde han snakket med biomor tidligere på dagen. Føler meg som gjest i eget hus. Når jeg kom hjem i går, stikker han ut døren "må på jobben en tur"

 

Og der sitter jeg da. H*n er sjeleglad for at far går, og vil heller leke med meg... Men savner den respekten og ha noe som helst å si i dette huset....

[Anonym bruker]

At du gidder... Høres ut som den ego fyren. Han tar deg jo som en selvfølge. Har han ingen respekt for deg?

 

Reagerer også på det du sier, om at barnet blir sjeleglad for at faren går... Hvilken mann er dette da?

 

Hadde nesten fått litt mistanke om at mannen din og moren til ungen, bruker deg som barnevakt jeg... for å treffes selv??? Uff får jammen ikke håpe det er sånn da, men det er jo litt rart at han bak ryggen din sier ja til eksen om å ha ungen lenger, og bare stikker selv...

 

Hadde aldri godtatt å bli oversett sånn, hadde jeg vært deg. Sett foten ned!!!

[Anonym bruker]

Hva svarer han når du sier til han at du liker å bli spurt om det passer for deg, og ikke bare får beskjed om hva som skal skje til uka?

Du kan jo bare finne på andre ting hele uka, reise bort, gjøre ting med venner, jobbe ekstra, og når han forventer at du skulle sitte barnevakt, sier du jo bare at det ikke er ditt problem, fordi du har andre planer, men hadde han spurt deg på fredagen, så kunne du jo ha gjort ting annerledes, eventuellt sagt fra.

Si du ikke trodde det var nødvendig å kommunisere i deres hjem, fordi han aldri gjorde det.

 

[Anonym bruker]

Det er litt spesielt, skal innrømme det..

 

Det med at barnet blir sjeleglad for at far går, er nok fordi barnet trives bedre med meg, siden jeg finner på mer gøye ting og involverer meg mer. Både far og mor orker sjelden dette.

 

De har nok ikke et forhold på si, de er bitre fiender. Men mor kan be han om hva som helst, og han lystrer... Mor spolerer nemlig samvær om hun ikke får viljen sin.

 

Er temmelig lei, har vurdert mer enn en gang å gå. Men vi eier jo et hus og bil sammen, det er liksom en stopper..

 

 

[Anonym bruker]

Hehe ja det hadde vært en mulighet. Men jeg vil liksom ikke være den som skaper dårlig stemning, det ødelegger for alle, også meg. Er rimelig konflikt sky skjønner du..

[ana baroma]

jeg satte et par krav når jeg flyttet inn her. Og det ene var at i vårt hjem er det VI som lager reglene, dvs leggetider, mat osv er det ingen andre som styrer. Det andre var at endringer i samværet skulle først forespørres meg, sånn at jeg får ha mitt å si. Det handler om respekt. Det jeg også sa var at jeg skulle være fleksibel så langt jeg kunne, stille opp på beste måte for gutten og være en trygg og god voksen omsorgsperson. Jeg skulle også gjøre mitt til at kommunikasjonen mellom mor og far ikke skulle lide pga meg.

Far har et ansvar for tid sammen med gutten når han er her, og det hender jeg jager de ut sammen for å gjøre noe sammen, om det så bare er å klippe plena.

 

[Anonym bruker]

Jeg er en biomor, og jeg forventer av barnets far ved forandringer spør sin nye kjæreste først.

Jeg har faktisk ved flere anledninger, der jeg har spurt om far kunne bytte tider eller andre forandringer, opplevd at far har sagt ja direkte. Jeg har da bedt han om å spørre kjæresten først!Det er slik jeg forventer at de behandler meg, og da regner jeg med at hun vil bli behandlet på samme måte!

Men menn er vell litt korttenkte noen ganger, det er en grunn til at vi har hele kromoson, mens de har halve...HE;HE...

[Anonym bruker]

Om han gir deg følelsen av å være den urimelige og den som lager sur stemning, bare fordi du ikke finner deg i alle mulig urimelige krumspring han finner på, må du tenke deg om 100 ganger før du fortsetter i forholdet. Om han ikke kjenner noen begrensninger for seg selv, kun for andre, men blir sinna om noe blir sagt, høres han temmelig psyko ut.

Ikke bare lot han være å konsultere deg, men han lot også være å informere deg før det var gått flere dager. Han har gjort feilen, samme hvor liten den er, han kan ikke bli sinna på deg fordi du sier han ikke skulle gjort det.

Hvilken holdning er det, ti du kvinne, ikke gjør mannen forlegen! Mannens behov kommer jo lenge før dine, om du hadde andre planer, eller i det minste et behov for å innrette deg og planlegge så spiller det ingen rolle, for mannen skal kunne holde på som han føler for, som om han var alene i verden!

Neppe et godt utgangspunkt for et forhold! Du fortjener bedre enn det!

[Anonym bruker]

Herregud dette kjente jeg meg igjen i!!! og det er så irriterende,og respektløst når det blir sånn. Føler at alt blir tatt en avgjørelse på over mitt hodet,og at jeg liksom bare er her om det skulle trngs noe av meg. Jeg begynner å bli skikkelig lei,og snart går jeg tom for tålmodighet.

[Anonym bruker]

Skriver under på innlegget ditt!