er jeg den eneste som følte det sånn?????

[Anonym bruker]

 

da jeg fødte hadde jeg rier fra 12 om natta til 7 om morgen da vannet gikk og jenta var ute halv 12..riene var overkommelige... utdrivinga også helt til hodet stod i åpninga! jeg må si det svartnet for meg pga at det var helt jævlige smerter, å jeg husker jeg vred meg der jeg lå å skreik å hylte at alle måtte komme seg vekk å ikke røre meg å at dette var første og siste barn! for de siste minuttene der jeg var vida ut som mest var så vondt at jeg trodde ikke det var mulig å få så syrlige smerter! jenta var bare 32cm rundt hodet... noen andre som følte det sånn?? eller syns dere riene var værst? hadde fødselen bare vært så vond som riene var hadde det jo ikke vært noe vondt å tenke tilbake på for min del... men npr man har ligget 6 timer med veldig vondt så skal man endatil få blackout på slutten pga enda mer smerter! er det bedre nestegang tror dere?

[7 oktober- ble mamma 6 okt=)]

hakke peiling... brukte nesten 2 døgn jeg ...:=) med 10 min mellom riene.... galskap he he

[Anonym bruker]

For min del var åpningsfaseriene absolutt værst!!! Gikk fra 5cm til 10 på veldig kort tid og det var veldig vondt og intenst!! Resten av fødselen med pressrier syns jeg ikke gjorde spesielt vondt, og da opplevde jeg å kunne kommunisere med omverdenen igjen og ta litt kontroll selv. Men da hadde jeg som sagt hatt det forferdelig vondt en stund så kanskje derfor det føltes bedre med pressrier?

[Anonym bruker]

hm.. jeg som lagde tråden her..

hadde vondt jeg å da jeg gikk fra 3 cm til 10 cm på veldig kort tid..

pressriene var helelr ikke så vonde syns jeg,kjentes bare ut som jeg måtte veeeeeeeeeeldi bæsje (huff9 hehe..

men da mellomkjøttet og alt der nede ble strekt da hadde jeg lyst å si takk for meg altså!!

[Gjest]

i følge jordmor har jeg veldig høy smerteterskel.. kom inn med 9 cm åpning.. hadde egentlig ikke så veldig vondt. Var vondt akkurat når hue spratt ut.. men trodde det skulle være verre.. Gruer meg til neste gang.. ikke pga smertene.. men nå gikk det en halv time fra jeg skjønte at det var fødsel på gang til han var ute.. og neste gang kommer det mest sannsynlig til å gå enda fortere... ! Jeg trodde virkelig det skulle være mer vondt å føde.. ( ja, helt seriøst! )

[7 oktober- ble mamma 6 okt=)]

hadde pressrier uvanlig lenge jeg da.. de måtte ta vannet til slutt... hodet var ikke helt nede nemlig..

når jeg endelig fikk lov til å presse var det fort gjort! men hadde pressrier i flere timer...

[Anonym bruker]

Syns egentlig at det er værst når barnet går ned fødselskanalen under pressinga, jeg. Skummelt med den store klumpen som brøyter seg frem. Når hodet står i åpningen og sklir fram og tilbake/inn og ut, og det kjennes som at klitoris og alt bare blir sprengt i filler, ja da vet jeg at det er snart over. Da er det egenlig bare helt greit.

Barna mine var forøvrig 37 og 38,5 cm rundt hodet. Sprakk ikke, bare 3-4 pyntesting. kunsten er å ta det med ro, og følg jordmorens veiledning...

[Anonym bruker]

Æsj, føler meg sååååå snytt som måtte ta keisersnitt!

[mamma'n til bitteliten]

Huff, jeg synes at å føde var KJEMPEvondt! Med førstemann hadde jeg intense ryggsmerter og pressrier i over 2 timer, ikke no smertestillende på tross av trygling og trusler Med andremann hadde jeg vonde, men levelige rier, troppet glad og fødeklar opp på sykehuset hvorpå jeg etter en rask sjekk ble sendt hjem igjen ... En time etter det satte pressriene inn for fullt og endte med å føde hjemme ... Pressriene var DØDEN denne gangen, men det var kanskje mest redsel fordi jeg skjønte jeg ikke kom meg noe sted ... Presset heldigvis lenge nok så jordmor rakk å komme da, og alt gikk bra med babyen. Men blir jeg gravid igjen tror jeg at jeg kommer til å få skikkelig fødselsangst, for å føde DET ER VONDT DET! Synes jeg ...

[Gjest]

Har hatt tre ulike fødsler. Første gang hadde jeg styrtfødsel og da var åpningsriene helt for jæ***, holdt på å svime av på rietoppene, det var også en igangsatt fødsel da, men pressriene (som varte i ca 45 min) og få babyen ut var helt overkommelig, ikke så veldig vondt fikk god tid til å tøye, men revnet likevel mye (grad 3 ruptur). Andre gang var riene helt ok og kom her og der i mange timer (14?), men fikk endel temmelig vonde på slutten og var litt sånn borte vekke av smerter siste timen. Hadda bare tre pressrier og det var vondt ja, men tror ikke jeg hylte heller, det gikk an liksom, men mye vondere enn første gangen fordi det var så få presrier. Nå tredje gang var riene helt greie hele veien og fødselen varte vel i 3,5 time etter de målte 4 cm, trodde nesten ikke fødselen var skikkelig igang engang fordi de var så lite vonde når jeg hadde 4 cm åpning og lå fortsatt og pratet mellom riene ved 8-9 cm åpning, men da prssriene kom fikk jeg trøbbel, og sjokk. Ikke til ungå hyling denne gangen nei... Ungen kom helt ned til åpningen på en rie før jordmor begynte å instruere meg med pusting, når jeg kunne presse osv og det gjorde sykt vondt synes jeg, skrek endel da ja, hadde vel en 6-7 pressrier tror jeg. Etterpå viste det seg at småen var 36 cm om hode, noe som er normalt, men han kom med armen inntil hode så det var ikke rart det var vondt da... Så mine fødsler har i hvertfall vært veldig ulike så langt på hva som gjør vondt og hvor vondt det har gjort.

[bee*]

ja staker deg.. he he(til ho som måtte ta keisersnitt) nei jeg følte det som om det var så vondt at det var bare å pressse uansett om det var så J::VLI vondt det kunne ikke bli verre.. eg grein og styrte på.. he he og skreik ut AU AU.. hehe men når det var over og jordmødrene dreiv og ordna med diverse ting skrøyt jeg villt og uhemmet av meg selv.. hehe de var jo selvfølgelig enige med at jeg var verdens flinkeste til å fø.. hehe

[lea80]

Syntes åpningsriene var jævlige...gikk veldig fort..og slag i slag. Bad om noen pauser imellom men lillegutt hørte viss ikke på. Så det er absolutt de jeg tenker på når jeg tenker på smertene under fødsel Når pressriene kom var det en befrielse - og kan egentlig ikke huske noe smerte når han kom ut. Men så rakna jeg fra ende til annen (totalrep.) så han bana seg veg han :-). Rart...kanskje jeg bare har fortrengt det?

[Anonym bruker]

Helt seriøst så føler jeg meg snytt ja. Selv om man vet det gjør vondt er det liksom føde man skal og man har forberedt seg på. Kan nok høres ironisk ut, men jeg er seriøs, håper inderlig jeg ikke ender opp med ks neste gang!

[♡¯`°•Amelia07 og Mathea09•°´¯♡]

jeg er ganske så enig med deg HI...jeg synes det var helt for jævlig vondt å føde...huff får frysninger bare jeg tenker på det.... jeg hadde rier i over 30 timer med bare 1 og 2 min mellomrom, grei det gjorde vondt men ikke så vondt som det var å presse ut snuppa....DET var jævlig det...selvom jeg bare pressa i ett kvarter eller no men det gjorde mer vondt enn alle de riene jeg hadde hatt til sammen.. hehe...)

jeg og lå og skrek at dette var første og siste gang jeg skulle føde og jeg ba dem om å dra ut den jævla ungen....hehe...) ba dem også en del ganger om å ta keisersnitt, men det var jo litt sent da....hehe....)

men jeg gjør det gjærne igjenn da....har jo fått verdens hærligste tulle så det er jo værdt all verdens smere....eller hva jenter....???

[Anonym bruker]

Riene var definitivt verst hos meg! Besvimte et par ganger underveis.

 

Til og med klipping, uten bedøvelse og ikke under en rie, var barnemat i forhold. -Og jordmora kommenterte for seg selv at saksa var sløv, da den nesten satte seg fast.. Tiden hodet sto i åpningen varte i en time hos meg, for jeg hadde ikke krefter til å presse ham ut, men selve riene var mye verre.

 

Er skikkelig redd for å bli gravid igjen, og redd for å glemme hvor jævlig fødselen var. Takler ikke å gå gjennom det en gang til.

[Sjonkel Rolf]

Første gangen hadde jeg moderat vondt under åpningsfasen, de siste to timene. (Men ikke verre enn at det gikk veldig greit uten smertestillende) selve utdrivningen var ikke vond i det hele tatt.

 

Denne gangen hadde jeg ikke en eneste vond rie, og kjente ingenting under utdrivningen. Kun at det strammet da, men var overhodet ikke vondt i det hele tatt. Tror jeg kunne født en unge i uka jeg uten problemer. (Sånt rent bortsett fra at underlivet trenger mer enn en uke på å komme seg igjen etterpå da;)

 

Er nok veldig heldig, jeg...

 

Men de sier jo at fødselene blir lettere for hver gang, og har i alle fall stemt her. (Selv om fødselen egentlig ikke kunne bli mye lettere enn første gang. Neste gang ligger sikkert bare babyen i senga vår en morgen når vi våkner, og bare har kommet ut uten at jeg har merka det... Får vel ikke håpe det, men.

 

Det blir nok bedre neste gang. Vanligvis pleier det da det, i alle fall:)

[Anonym bruker]

Siste del var verst, ja. Helt enig med HI.

[Djoolia 07+08+12]

Riene var de værste.. fysj. Holdt helt kjeft jeg, fikk ikke til å skrike. Det var en stor lettelse å begynne å presse, synes ikke det var noe vondt i forhold til riene jeg hadde de siste 3 timene. kjente faktisk egentlig ikke så mye smerte når hun var på tur ut.

Er evig optimist, alt blir bedre neste gang =)

[Mini-me:) *gravid*]

Samma her, hun stod fast i åpningen mellom to rier, revna som f.. og jeg trodde helt ærlig at jeg skulle daue. Dette klarer jeg aldri verden tenkte jeg! Ropte faktisk om hjelp:)

[mammae:-)]

Synest også d var helt j... vondt når hodet sto nedi der, det var absolutt d værste ja. Dette vår på fødsel nr 2, der jeg hadde 2-3 timer med rier og 5 min med press rier. Riene og press riene var heilt til og leve med men når hodet sto nedi der ja da kom d nokre stygge gloser:-) kan ikke hugse den følelsen fra første fødsel, men hadde 24 timer med rier før ho kom og var så masse som skjedde at eg kanskje bare har glemt d...:-)

[Faylinn]

Du er tydeligvis ikke den eneste nei, og jeg slenger meg på: det værste var å presse han ut! Han var 37 cm rundt hode, og jeg skreik! Jeg sa mellom en av pressriene at dette går bare ikke, og jordmor smilte heldigvis ikke da, men etterpå sa hun at jeg hadde sett veldig alvorlig ut. .. :-) Revnet lite, men gyn på 6 ukers kontrollen sa at jeg burde vært klipt når ungen var så stor. Ble litt skremt av det, tenk om jeg hadde revnet forover slik det kjentes ut som jeg ville! :-(

 

I ettertid tenker jeg at neste gang vet jeg at det ikke er "farlig" selv om det er forjævlig vondt, så da skal jeg presse på for å få det overstått. Denne gangen turte jeg rett og slett ikke å presse skikkelig fordi jeg var redd for å bli ødelagt. Men etter to timer med pressrier (og de satte meg på drypp) tenkte jeg til slutt at jeg får heller operere for nå må denne ungen ut. Men så gikk det bra altså.

[Milletrille]

Åpningsfasen var desidert værst, hadde nesten ikke pause mellom riene og holdt på i 6 timer. Var en lettelse da pressriene begynte og jeg fikk litt pause innimellom...

[<3 + <3 + ?]

Min fødsel gikk fort, så da jeg fikk pressrier måtte jeg holde igjen så de fikk sjekka at jeg virkelig hadde full åpning. DET syntes jeg var det verste, Var gruelig vondt da hodet sto i åpningen også ja, men da var det jo nesten over. =)

[MorLykkelig]

Jeg kom inn på sykehuset og hadde det helt greit... Hadde startet med rier noen timer i forveien. Men etter at vi kom på sykehuset tok det ikke lang tid før jeg mistet kontrollen... Det endte med at jeg lå 12 timer med 30 sekunder mellom riene, som var kraftige hele veien. Etter de 12 timene, uten noe mer åpning eller noe, orket jeg ikke mer. Fikk epidural. Og rett før den begynte å funke, så løp de avgårde med senga mi. Og så ble det hastekeisersnitt på oss gitt.

Er glad for at gutten min kom seg ut og alt det der. Men må si at jeg gjerne skulle ha presset han ut selv, ihvertfall etter 12 intense timer med P A I N! Er nok veldig individuelt åssen man opplever både rier og fødsler...

[♥marita&jentene♥]

ej kom inn på sjukehuse klokka fem på ettermiddagen,hadde 3cm åpning og fikk beskjed om å dra heim til mor mi.vi bur to timers kjøring unna sjukehuse,ho mor bur 5 min fra sjukeh.reiste hjem til ho,men klokka sju måtte vi opp igjen blei lagt inn og hadde fortsatt 3cm.så begynte ting å skje og jordmora meinte at ungen ville vere ute før midnatt,ej hadde lystgass so kjente ikke så godt riene,men dei va galne nok.klokka blei midnatt og ingen unge va komt og ikkje hadde vatne gått.klokka fire om natta fikk ej pressrie,men fikk ikke presse fordi vatne ikkje hadde gått enda o ej hadde ikke full åpning som det heite,og det må ej sei var det verste med heile fødselen å ligge der å ikkje kunne presse sjøl om det var det einaste ej ville.klokka halv sju kom lisjepia ut.dei klipte men d kjente ej lite av,derimot so kjente ej veldig godt når dei skulle sy etterpå.men må sei en ting og det e at alt det vonde som ej opplevde under fødselen var egentlig glømt når lisjepia låg på magen min og prøvde å finne puppen:)ej kom me mange glosa og lovnada under fødselen,men trur det er ganske vanlig,dei fleste ej prata med he hatt d på samme måten.