Snart er det over

[ana baroma]

Jeg husker tilbake da jeg var en prøver. En som hver måned ble like skuffet når tante rød kom, og som av og til mistet litt motet og tenkte, jeg blir aldri gravid.

Så en dag, jeg hadde gitt opp hele prosjektet nesten, så oppdaget jeg at jeg var to dager over tida.

Jeg turte ikke teste meg på noen dager...

Og plutselig var det der, de to strekene som fortalte at det vokser noe inni meg.

Alle gode planer om hvordan min kjære skulle få vite det ble forkastet, det ble en telefon, du skal bli far i august, om det går bra.

 

Det er utrolig lenge siden det, nå! I begynnelsen av desember... Rett før jul fikk vi verdens beste julegave. Det eneste vi ønsket oss faktisk!

 

Nå er det sommer, og snart, snart er det august og det skal komme en liten bylt ut. Det har vært lange venteuker, kvalme og usikkerhet, er alt bra med deg? Vondter og humørsvingninger hverken jeg eller den vordende far trodde eksisterte, men det viktigste var jo at jeg hadde en liten spire av liv inni magen.

 

Og der vokser du:) En bylt på snart et par kilo, som bare skal vokse

bittelitt til før du kommer ut. Du er en velkommen liten tulle, du vet det? Alle gleder seg, ikke minst vi som er dine nærmeste, mamma og pappa også storebror da. Besteforeldre på begge sider, tanter og onkler, ja, til og med de som skal bli grandtanter og grandonkler ser fram til at akkurat du skal komme ut i verden.

 

Alt er klart, vogna er der, senga, vogga, klærne dine, en kosekatt har storebror kjøpt inn allerede, og en knallrød papegøye henger i taket, klar til å dysse deg i søvn med sakte vingeslag.

 

Og mamma, hun kjenner du sparker litt, dulter borti med hendene og kroer deg mens du drikker fostervann og tisser det ut igjen. Selve livet vokser i meg, og det er selve livet du forbereder deg på.

 

Det er en hard verden du kommer ut til, men alt det harde blir litt mykere når du kommer. Så kos deg der inne litt til, også kommer du snart ut... Og vi, vi gleder oss, og det skal vi gjøre helt til den store dagen kommer. Din dag:)