Elias kom til verden 26.06.07

[Småbarnsmor med frysespire]

Endelig er jeg blitt mor, og det er så fantastisk deilig. Men fytti katta så skummelt også. Jeg skal skrive litt om fødselen senere. Nå vil jeg bare si at vi er kommet hjem og vi har det bra alle tre. Jeg trøbler litt med ammingen, får det ikke helt til føler jeg (vondt)... Også har jeg masse barselstårer eller hva det nå heter! Tenker så masse på gutten min. På om han har det bra, om han trives hos oss, om han får nok mat, om ditt og om datt... Jeg gråter en del... Er så redd for han, vil han bare det beste her i verden!!

 

Veldig fint hvis noen andre som også gråter og bekymrer seg for alt etter at babyen er kommet til verden, kan sette noen ord på det. Synes det er litt fælt egentlig. Han har det jo fint, det ser vi jo veldig godt, men jeg tenker så masse rart forde. Mange sånne "tenk hvis" -tanker...

 

Men nå skal jeg kose litt med gutten min igjen. Kommer mer senere:-)

[oktoberjentene;)]

Gratulerer så mye med gutten da!!

 

håper ammingen går seg til snart

kan ikke si så mye om barsels tårer siden jeg ikke har født før, men vet at det er veldig vanlig og prøver å være forberedt på det selv...

 

uansett lykke til videre og kos dere så godt dere kan

[Gjest]

Gratulere så mye med gutten din..Barseltårer vet jeg litt om...hadde det nesten som du beskriver det...siden jeg tok keisersnitt og måtte i full narkose tok det mange timer før jeg fikk se gutten min...det hva veeldig tøfft syntes jeg og pga den sinnsykt tøffe fødseln.fikk heller ikke til amming og skrek sikkert mer enn under fødsel...hadde kjøttsår på brystvortene,men likavell maset barnepleierne på meg at når jeg først hadde fått dette barnet til verden måtte jeg bare prøve...det hva ikke noe fint opphold på sykehuset .Når jeg først fikk vite at jeg skulle hjem,strømmet melka..men det hva tøfft å komme hjem,følte ikke at gutten hva gla imeg,følte ikke den kontakten med han,klandret meg selv får jeg ikke kunne klare å gi han mat nokk..skrek masse og hadde skyld følelse får alt.bare det å ha de tankene at babyen ikke er gla i deg og at du føler at han ikke vet at du elsker han er sinnsykt tøft,men det jeg vil si at du må prate med noen så du ikke får nå angst..venninna mi fikk det med sin første...hadde akkurat sånne tanker som du...dette hjalp deg nokk veldig lite...men det gikk bra med meg til slutt.....det tok noen uker...

[Småbarnsmor med frysespire]

Hei storemagen...

Joda, hjelpte litt det.. Eller tårene rant da... Disse tankene altså, de er så teite, så teite!! Har bestemt meg at hvis jeg fortsetter med denne "angsten" framover så må jeg nesten snakke med noen. Bare får høre at Elias har det bra, at jeg gjør riktig osv.. Og ja, dette med glad i... Og når man er glad i noen så blir man også ekstra redd...

[Gjest]

Ja skjønner..men du må prate med noen visst det blir verre,lov meg det!!!!!!!! Lykke til vennen=)