Mannen min lever fortsatt som om han ikke har barn...

[Anonym bruker]

Nå har han reist på festival uten å forhøre seg med meg om det var greit. Jeg er jo hjemme med ungen likevel, så han kan jo bare gjøre som det passer han...

Så da blir jeg alene de neste fem dagene, og jeg visste ikke om det før i går engang..

 

Er så lei meg, og blir så sliten av det. Prøver jeg å kommentere det, får jeg slengt i trynet at hvis jeg ikke holder kjeft, gidder han ikke mer...

[Anonym bruker]

Når du godtar å ha det sånn er det jo ikke noe han gidder å endre på. Så enten får du ta tak i dette eller leve med det.

[Anonym bruker]

Jeg godtar det ikke.

Men hva skal jeg gjøre da? Dumpe mannen jeg elsker?

Det er en jævlig vanskelig situasjon og enda vanskeligere å løse det.

 

HI.

[KaMa]

Hva som får så mange kvinner til å elske rasshøl som bryr seg døyten om dem, er meg en stor gåte..

Men jeg kan fortelle deg at fortsetter du å leve i et forhold hvor du ikke blir respektert ender du opp med å like deg selv veldig dårlig.

 

Tilbake til temaet.. Så lenge du ikke gjør noe aktivt, som å overlate barnet til ham,mens du drar bort i fem dager, eller rett og slett går fra ham, så godtar du oppførselen hans.

Men kansje du burde tenke litt over hvorfor du skal bli værende hos en fyr som truer deg med at han stikker, om du setter foten ned for uakseptabel oppførsel.

Om du tar deg selv litt mer på alvor, så kan det jo være at han gjør det også..

[Anonym bruker]

Er du ute med de elendige rådene dine nå igjen kama?

Ikke rart at kvinner i Norge har forandret seg til å bli noen "bitcher" med slike holdninger og råd som du sprer her på interenettet:-)

Jeg forstå gubben til hun som skr4ev innlegget godt jeg.. En festivaltur bør han vel kunne unne seg, men selvfølgelig så burde han sørge for at hun også kom seg bort noen dager alene på en annen festival, ferie eller dametur!!!

[KaMa]

Var poenget her festivaltur eller ikke? Da må jeg ha misforstått stort..

Darlingen min kan gjerne dra på tur, når og hvor som helst, men om han hadde sagt at han ikke gadd mer fordi jeg skulle hatt en motvilje mot å være alene hjemme med pjokken, hadde han fått en tupp i rævva og en tupp i ballene.

[Anonym bruker]

Jeg unner ham det, men jeg syns det er respektløst å si dagen før at det gjør han uansett hva jeg sier.

Og siden jeg ble lei meg fordi det kom så brått på, er han altså sint på meg og mener at jeg bare vil at han skal ha det kjiptog det stemmer jo ikke.

 

HI.

[Anonym bruker]

Må legge til at det gjelder ikke kun denne situasjonen.

 

Han kan plutselig bestemme seg for at han vil ut med kompiser, og stikker uavhengig av om det passer, hva jeg mener om det osv.

 

Men hvis jeg ønsker å gjøre noe, må jeg planlegge det flere uker i forveien, og han sitter dritsur igjen hjemme. Dette skjer vel en gang i skuddåret..

 

HI.

[KaMa]

Syns han høres ut som en kjip og umoden fyr. Hva du velger å gjøre med det, er jo opp til deg.

Men for å ivareta selvrespekten, så ville jeg seriøst vurdert om forholdet var noe å bruke tid på.

Om han behandler deg respektløst, så trenger ikke du å gjøre det samme..

[Anonym bruker]

Men jeg elsker jo ham (dessverre...)

Er ikke så lett å bare gå.

 

Men joda, jeg ser poenget ditt og jeg er forsåvidt enig med deg. Han setter ikke pris på noenting...

 

HI.

[Anonym bruker]

Ok. da..kreeeemt!!!!! han der hørtes ikke helt god ut, så kvitt deg med dritten..

Men ikke bli som Kama, den stakkars gubben der i huset må være den mest underkua personen som finnes i Norge!! Hun må være værre enn naboen min som mishandler hunden sin når han driver med dressur:-)

[Süsse]

Naar du har faatt forholdet paa avstand vil du ikke skjönner hvorfor du ikke dro för

 

Lykke til!

[KaMa]

Tja.. Kansje han liker det? Merkelig han gidder å henge rundt her hvis ikke..

[Anonym bruker]

Nå jo bli et sant helvete hvis han beveger seg utenfor eiendomsgrensa der dere bor... Med dine notoriske balle og rævspark så synes jeg faktisk det er VELDIG synd på han:-)

[KaMa]

..og likevel er det du som er singel av oss..Merkelig det der..

Kansje det egentlig finnes en for oss alle der ute, og din sitter og venter i Bergen?

[Anonym bruker]

Den tyraniske og maktarrogante holdningen du viser overfor menn, ligger nok langt unna de kvinnene jeg liker vennen:-)

Dessuten så skarrer du og kommer fra Bergen, så ALT håp er nok ute for deg:-) Sorry...

[KaMa]

Er vi på den igjen...? Vi vet jo begge at du har svært så våte drømmer om meg. Men, som du vet, det forblir i drømme.

[Anonym bruker]

Hey dere to, ikke stjel tråden min da:-(

 

Men takk for svarene.

 

HI.

[KaMa]

Beklager. Og konklusjonen, om man skal forstå oss utfra hva vi syns om hverandre, så burde vi ikke råde noen til noe som helst...

Men håper du finner ut av det.

Uansett så håper jeg du setter deg selv først av dere to, siden han ikke gjør det.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Hva.. hold deg unna Hi.. dette har ikke du noe med!!!!!

Dette her gjelder ikke deg lengre... nå er det meg og Kama som skal krangle.. bare så det er sagt:-)

Kama.. Jeg kommer ALDRI og da mener jeg ALDRI til å ha våte drømmer om deg!!! Du er bare drittsur for at du er den eneste dama jeg ikke vil ha noe med å gjøre her inne:-)

[Gjest]

Enkelte menn (tror jeg) trenger laaaaaaang innkjøring på det at de faktisk har fått familie.

Eneste å gjøre er å bli ei lita "råddåræv" uten å gi så lang beskjed å dra selv om han blir sur. Bare å komentere at HAN også gjør det....Ikke noe morro, men fungerer da av og til.

-gubben min hadde "fiske-permisjon" i stedet for pappa permisjon da nr 2 kom, skjønte ikke hvorfor jeg var så sur, men fikk da opp øya på ham omsider, så nå kan vi le av det. =0)

[Anonym bruker]

Jeg tror sannelig KaMa og Yppert flørter!

[Anonym bruker]

Har også levd i et sånt forhold en gang. Veeeeldig kjent det der med at han kan finne på noe samme dag, mens han ble drit sur om jeg skulle noe, selv om det var planlagt. Han gikk f eks på pub en gang midt i uka (i tillegg til evt turer ut i helga), men ble kjempesur når jeg skulle på syklubb en gang i måneden. Jeg droppa trening og ble en sofagris, var jeg ute så stressa jeg hjem til den tida jeg hadde anslått at jeg kom hjem - mens han kunne bli ute i timesvis.

 

Løsningen min var å gå. Jeg orka ikke leve sånn. Det ble jo ikke noe bedre av å føye ham, og hvis jeg dro noe sted, hevna han seg ved å være ute enda lenger osv. Når jeg tok opp problemet, benekta han at han oppførte seg sånn. Etterhvert skjønte jeg jo at han ikke kom til å forandre seg, og da reiste jeg. MEN jeg elska ham fortsatt, ja! Det er bare det at kjærlighet dessverre ikke er nok. Jeg blir så oppgitt over alle innlegg fra jenter som lever i forferdelige forhold, også verre enn det HI beskriver her, med rus og vold og elendighet - "men jeg elsker ham jo!" Ja, fint det, men Hollywood juger, jenter! Et godt liv er faktisk viktigere enn "kjærligheten". Du skal ikke vente til du slutter å være glad i en fyr før du bryter forholdet, du trenger bare å vite at du ikke har et godt liv....

[Anonym bruker]

Hvordan klarte du å gå i fra han?Sliter med dette selv,og han innser rett og slett ingenting.Og jeg har mer eller mindre bestemt meg for å forlate han selv om jeg elsker han urtoligt høyt...Men det er vanskelig.Hadde vært kjekt å høre fra en som faktisk har vært igjenom noe av det samme jeg jobber med nå...

 

En annen anonym..

[Anonym bruker]

Hvordan forlate mannen du elsker?

Vet ikke om jeg har noen forbilledlig oppskrift, akkurat... Det tok ett år å flytte. Først tenkte jeg på det et halvt år, så fortalte jeg ham hva jeg tenkte på, og etter det tok det enda et halvt år før jeg faktisk flyttet. Etter å ha flyttet, klarte jeg ikke å løsrive meg, men hang mye sammen med ham et par år til - helt til han heldigvis fikk seg ny dame! Da følte jeg meg endelig helt fri! Men det har jo med min manglende viljestyrke å gjøre da.

 

Jeg har aldri angret på at jeg gikk fra ham. Selv når det var vondest i starten, visst jeg at jeg ikke orket å leve videre med ham. Det er nå mange år siden, og jeg slutter vel aldri å være glad i ham og bry meg om ham, men nå ser jeg ham veldig sjelden og savner ham ikke. Hvordan skulle jeg kunne angre? Det er bare å tenke på alle de fine turene og opplevelsene jeg har hatt de siste årene som jeg aldri ville fått oppleve om jeg hadde blitt i forholdet. Alle tårene jeg gråt de årene jeg bodde sammen med ham, så mye vondt jeg hadde det - nå slipper jeg det! Jeg kan bestemme over mitt eget liv og slipper å liste meg rundt og føye meg for å unngå urimelige reaksjoner.

 

Da jeg flyttet fra ham, hadde jeg ikke så mange nære venner - bl a pga at jeg ikke hadde hatt frihet til å være sammen med venner uten at han ble sur! Men jeg tok opp igjen kontakten med folk og fikk nye venner, og levde etter en stund et kjempesosialt og morsomt liv som single, mye bedre enn i et dårlig forhold.

 

Tror man VELDIG sjelden angrer på å gå ut av sånne forhold. Det kan være trist og man savner ham, men likevel ser man jo fornuften i det. For meg var det fantastisk å kunne gå og legge meg uten å ligge og se på klokka og lure på når han skulle komme hjem.....det var ikke mitt problem lenger!