Når en har fullt foreldreansvar -

[Anonym bruker]

 

Har den andre part (den som ikke har foreldreansvar) likvel noen rettigheter ang samvær osv?

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

jepp for det er barnet som har rett på samvær.

 

 

[mamma tiL 1stor+2små]

Han har krav på samvær.Eller retter sagt,han har ikke krav på samvær,men barnet har rett på samvær med begge foreldrene.Det minste,ut fra barnevernsloven er en ettermiddag i uken og annen hver helg.

[:::) Frøken Velferdsrett]

det med det minste ut i fra loven stemmer ikke helt. det kommer ann på barnets alder.

det anbefales ikke regelmessig overnatting for barn under 1 år, så da blir det vanskelig med "vanlig samvær"

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg lurer er fordi foreldrene til min ex er alkholikere, og har gjentatte ganger truet med å kidnappe ungene, drepe meg osv. vi har en skriftelig avtale der det går frem at ungene ikke skal være i nærheten av hans familie uten min samtykke. nå forlanger likevel exen min at han skal tilbringe 2 uker av sommeren sammen med ungene og hans familie...

 

[Gjest]

Det er barneloven, og ikke barnevernloven, som omhandler samværsrett. I følge loven har barnet krav på samvær med begge foreldrene, og begge foreldrene har faktisk rett til samvær med barnet, dersom annet ikke er bestemt. Foreldrene bestemmer selv omfanget av samværet ut fra hva de mener er best for barnet. Det skal legges vekt på blant annet reiseavstand, barnets alder og tilknytning i nærmiljøet. "Vanlig samværsrett" er bare nevnt i loven som et eksempel, og gjelder absolutt ikke som en lovfestet, nedre grense.

[Anonym bruker]

I påvente av en lovendring, er dette dagens situasjon i samværssaker hvor barnet er under 3 år og det har vært sporadisk el ingen kontakt med far:

Du som mor, står faktisk helt fritt til å nektet barnet ditt samvær med faren sin (til "barnets beste", selvagt), og med mindre han kjører rettsak hvor han går for fullt foreldreansvar og finner deg uskikket som mor, har han pr i dag fint lite å stille opp med.

Han kan selvsagt kjøre rettsak for å få samværsrett. Her må han bevise seg skikket som samværsforelder, dvs motbevise el avkrefte alle anklager moren kommer med, sanne eller usanne(det kan feks lønne seg for faren å begynne i terapi for å bevise at han vil bedre seg som menneske, uansett anklage). Det vil koste han 50 000- 100 000 i året i advokathonorar de første rundene i retten, du kan selvsagt (til "barnets beste") anke og trenere alle kjennelser retten kommer med underveis, i de påfølgende rundene vil han i tillegg til advokathonorar måtte betale de sakkyndige ut av egen lomme. Under hele denne prosessen står du fritt til å kreve samvær på dine premisser, gjennom uforpliktende (for deg) avtaler, laget ved mekling ved familiekontorer, ingen rettsak uten mekling først) som HAN forplikter seg til å følge opp. Hvert minste lille "feiltrinn" fra hans side(sykdom, forsentkomming, avlysning av avtaler), kan du bruke i mot han i retten. Har han andre barn han forsørger, sier det seg selv, at med mindre han er millionær, kan han bare glemme alt som har med samvær å gjøre, så sant DU ikke ønsker det!

Dette er våre erfaringer, (etter mangfoldige meklinger og samarbeid med en av landets fremste samværsrettsadvokater) vedrørende min manns særkullsbarn, som forblir farløst!

Nekter du far samvær, kan du også håve inn litt ekstra i barnebidrag, om du skulle være i knipe.

Håper du velger det beste for barnet ditt!

[Anonym bruker]

Nå har jeg lest begrunnelsen din for samværsnekt, og jeg vil råde deg til å ta kontakt med Foreningen 2 foreldre og be om rådgivning. Slik jeg ser det er det i ditt tilfelle ikke snakk om en uskikket far, men heller uskikkede besteforeldre. Jeg vil anbefale deg å holde deg inne med faren, og forsøke å få til en ordning hvor du unngår denne bekymringen for fremtiden. tror det vil være en veldig dårlig løsning å nekte samvær!

[Anonym bruker]

Jeg har hele tiden vært veldig opptatt av at barna skal være sammen med sin far. det eneste jeg prøver å unngå er at barna skal utsettes for noen fare med tanke på hans ustabile foreldre. da vi skilte lag var han helt enig i mine bekymringer, og vi skreiv en kontrakt der det står at barna ikke skal ha noe kontakt med foreldrene hans uten min samtykke. han har frem til nå hatt svært lite med familien sin å gjøre. nå har han av en eller annen merkelig grunn skiftet mening. Foreldrene hans bor langt unna, og skulle noe skje har jeg ingen mulighet til å hente barna. Foreldrene hans har aldri brydd seg om å ha noe kontakt med barna før nå.

[Anonym bruker]

Ja, jeg forstår problemstillingen, men jeg tror faktisk at selv med dagens barnelov, vil du ha vanskeligheter med å få medhold for samværsnekt, i og med at han til nå har vist seg som en omsorgsfull far.

Er det mulig foreldrene hans har vært til rehab? At det er derfor de plutselig evner å vise interesse. Kanskje din ex vil gi dem en ny sjanse til å være besteforeldre?

Tror du ikke barnefaren ser problemet? Er han ikke i stand til å passe på ungene om ting skulle vise seg å ikke være i orden med besteforeldrene, og tror du ikke han da er ansvarlig nok til å pakke og dra?

Han er vel glad i barna sine, han som deg, og utsetter dem vel ikke for unødvendig fare? Eller?

[Gjest]

Han er flink med barna. men han har aldri sagt i mot mora. ho kontrollerer han fullstendig. jeg vet at de fremdeles drikker like mye.

er vanskelig det her. alt jeg vil er at ungene skal ha det bra. vil ikke nekte han samvær med ungene, men jeg er ikke noe lysten på å la de tilbringe tid sammen med besteforeldre som er til fare for de...