burde jeg gi det en sjangse??

[Anonym bruker]

huff vet ikke helt hvor jeg skal begynne...

jeg og exen gikk fra hverandre for 4 mnd siden,begge ville vi hadde fått nok.

vi var veldig forelsket det første året vi var sammen.trodde virkelig dette var mannen i mitt liv.

men så flyttet vi til ny by for han skulle studere,så ble jeg gravid,var ikke planlagt,men begge ville satse alt.

kranglene startet under graviditeten,jeg maste på han om sex og han ville ikke siste mnd av graviditeten.

ble masse syting fra min side men han taklet det fint.

hormonene var nok ganske på topp.

så da den lille kom var alt bra et par mnd,så startet kranglingen igen.jeg følte jeg gjorde alt.tokk meg av den lille 24 timer i døgnet,vasket,ryddet,oppvask,handlet.

for han hadde jo skole..men ellers satt han bare på pcen,og jeg skulle fatte at han trengte fritid!hva med meg da??!

han gikk tur med hu lille 2 ganger i løpet av 8 mnd...

idag idrømer han det var teit av han.men han var så lei..sa han ble deprimert for han var ulykkelig i forholdet,jeg søyt hele tiden.

og ja det gjorde jeg men var jo sliten.gjorde jo alt.følte jeg hadde to babyer...og han kalte meg både det ene og det andre...stygge ting.

til slutt hadde vi en stor krangel hvor vi fikk nok.han flyttet ut 1 mnd senere.vi hadde da vært sammen i 2 år.

var hardt å komme over bruddet selvom jeg ville.følte meg så mislykka,vi hadde jo barn sammen og det funket ikke..

etter 2 mnd begynnte jeg og virkelig savna han..er jo fryktelig glad i han,han var min beste venn,støtte og kjæreste.følte meg fryktelig ensom og ville vi skulle prøve igen.glemme alt det gamle.men han ville ikke.jeg gråt og sa jeg fortsatt elsket han,idag skjønner jeg jeg bare trengte noen..

at jeg savnet han i livet mitt som venn.

han ga det sånn halvveis en sjangse,vi skulle se det ann.

men etter 2 dager var det over igen..vi kranglet om gamle ting.

jeg sa vi må legge alt bak oss og se framover.men han hadde fått nok.egentlig jeg og men ville så gjerne det skulle funke.

men han var ferdig med meg..

var vanskelig de neste dagene.gråt masse men nå var det nok for meg og.gutten min merker jeg er lei meg og må komme meg videre.

sakte men sikkert ble jeg i bedre humør og begynte å akseptere at det ikke blir oss mer.savnet han ikke så mye heller.begynte å trives alene.

dro på date med en ny som jeg likte godt.vi kysset og jeg følte meg virkelig tiltrekt av han..dette fikk exen vite og nå har det gått opp for han at han virkelig kan miste meg..nå vil han ha meg tilbake!!

en del av meg vil jo siden vi har barn sammen og er utrolig glad i han.

men er så bitter på han..han har sakt masse stygt til meg..det styggeste du kan si..snakka stygt om familien min,(ja de har problemer) men alikevel,snakket stygt om meg til vennene sine...

jeg har oppført med dust jeg og.sakt han er en dårlig pappa og sutra masse men alikevel..så bitter og sååå usikker på om jeg skal gi det en sjangse...

ble langt og rotete dette men trenger virkelig rååd!!

[Gjest]

Du sier jo selv at du savnet han mer som en venn, noen å være sammen med! Når man sitter alene er det fort å tenke slik å glemme alt det vonde!

 

Det at han plutselig skal ha deg tilbake nå som du har funnet en ny har nok med å gjøre at han hele tiden har hatt deg "i bakhånd" han har bestandig visst at du VAR der!

 

Har du ikke hørt den sangen, er bare knipse å si hei jeg kommer alltid løpende til deg.... litt a'la det.... =/

 

Nei dropp han Xn en gang for alle, enkelte mannfolk forandrer seg aldri!!

 

Hater mannfolk som ikke gjør en dritt verken i huset el me unga, som bare sitter å syter over at de må slappe av!!!!

 

Og hvem gidder vel krangle om de samme tingene over og over igjen... nei.. skjønner du er lei! Men du får det nok mye bedre uten han!

 

Du skjønner kanskje jeg var i et lignende forhold, (derfor den litt sinte tonen) og du er jo kjempeheldig som allerede har en ny fyr på gang.. da slipper du være "ensom"=)

 

Nei kos deg med barn og nytypen, og glem han idiotn som ikke vil ha deg, men som OPS ville vist ha deg likevel.. el kanskje ikke, eller joo..

blææh mannfolk alså!

 

Kast ikke bort det du har NÅ!! =)

[Anonym bruker]

takk for svar:)

men er ikke no seriøst med han nye.

bare lidenskap liksom..noe jeg ikke har pplevd på lenge med exen..

er jo glad i exen og føler litt for han..men ikke et godt tegn at jeg er usikker..

tenker og man ikke har de store følelsene etter 2 år..men barn,husarbeid og litetid til hverandre.

men tenker og hvorfor vil han nå??jeg sa det var egoistisk av han om han ville ha meg bare fordi en annen vil ha meg.men sa det hadde gått opp for han at han elska meg.

ååå så usikker!

er jeg dum som er det når han sakt så mye stygt?kalt meg..tøyte.hore.trash..

herregud...

men og oppført meg som en heks..men det er jo fordi han var så utrolig umoden og aldrig hjalp meg med noe...

 

[Elinsa]

Par er minst lykkelige når de har små barn, det var en undersøkelse som viste for en tid tilbake. Å studere samtidig er heller ikke så bra midt oppi det, for studier er ganske ensomme greier og ikke den avkoblingen fra privatlivet som det er å være i jobb. Og for deg å føle deg alene med ungen er iallefall like ensomt.

 

Det virker i det du skriver som dere kanskje hadde litt ulike forventninger til forholdet og hverandre, uten at dere har satt ord på det. Kan det hende dere begge ble ganske deppa, og at dere istedet for å støtte hverandre ble ekle mot hverandre?

 

Hvis dere skal bli sammen igjen bør dere nok sette ned noen regler. Arbeidsfordeling er ikke så romantisk å snakke om, men er en nødvendig grobunn for romantikken. Hva med å gi hverandre en fast frikveld i uken? At han gir deg avlastning noen timer hver dag, eller at dere deler husarbeidsoppgavene? Og at du står på litt ekstra når han har eksamensperioder?

 

Og så er det bitterheten, da. Kan du tilgi ham de tingene han har sagt? Angrep er ofte det beste forsvar. Er det sammenheng mellom å si slike ting og din syting, eller kom det på andre tidspunkter og var uprovosert? Drittslenging er ofte et resultat av at nam føler seg låst. Da snakker man for å påvirke verden rundt, istedet for å ta grep og få til endringer. Det som blir sagt i kampens hete er også ofte kun for å såre, og hvis du vet inni deg at han egentlig ikke mener det, kan du tilgi det da? Noe annet er det selvfølgelig hvis du føler at han mener det!

 

Jeg synes dere skal snakke om hva som gikk galt. Da får dere kanskje sortert ut tingene, og hvis dere da bestemmer dere for å prøve igjen har dere sikkert en mye bedre sjanse enn sist.

Lykke til!

[stavangermamma3]

Veldig enig med Elinsa over her, bra innlegg!

Tror dette er en enten-eller situason. Du må enten gå inn i det med hele deg og dere må begge bli ferdige med det som har skjedd for å kunne skape et nytt forhold basert på nye minner.

Det du må finne ut er om du kan klsre det, og om han klarer det.