Hvorfor stikker mor kjepper i hjulene for oss? ...og sitt eget barn???????

[~~DoraDora~~]

Hos oss er vi på lik linje...både mannen min og jeg når det gjelder stebarnet mitt. Vi fungerer som barnets mor og far når hun er her på samvær. Jenta synes også det er naturlig. Hun henvender seg faktisk mer til meg, enn til faren når det er noe.

 

Problemet er at dette sliter moren hennes mye med. Hun snakker nedsettende om meg, og gjør alt hun kan for å stikke kjepper i hjulene for oss... Hun har gang på gang sagt at hun ikke vil at jeg skal ha noe med jenta å gjøre... Men mannen min har sagt klart i fra om at når hun er hos oss, er hun like mye hos meg som hos ham. Vi er en familie på 5, og når hun er her så "glir" hun inn i familien som ett av barna( og da er vi 6). Og vi er foreldrene i familien.

 

For å "straffe" oss, finner hun på kjekke ting i sin familie( hun er gift og har flere barn..) de helgene jenta skal til oss, og lar henne få velge hvor hun vil være. Ofte frister de tingene så mye at jenta avlyser helgene hos oss. Det går greit for oss, men det er jo jenta det går utover... hun er her sjeldnere og sjeldnere, og har så smått begynt å gli mer og mer bort fra oss. Det er jo henne det går ut over til syvende og sist. Trist for henne at moren svekker forholdet til oss... vi kunne jo vært ressurspersoner i livet hennes.

[fyttikatta]

Det har vi og lurt på mange ganger.

 

Her i huset lagde biomor så mye spetakkel at både stebarn og våre egne barn begynte å få store stressplager før hver samværshelg.

Vi måtte ta pause i samværet for å få ting på plass igjen.

 

Da vi skulle ta opp samværet igjen etter 2 mnd (4 helger) så nektet mor samvær som straff for at vi måtte ha pause.

 

Nå har det gått 2 år og vi har ikke sett gutten siden.

 

Sånn kan det å gå.

 

 

[Anonym bruker]

Det er tydelig at biomor føler seg tilsidesatt og usikker, og at det er derfor at hun "straffer" dere.Desverre er det en beklagelig men naturlig reaksjon.

Men jeg reagerer på en ting, det er at du selv mener at du fungerer som mor til barnet, og da skjønner jeg godt at biomor blir usikker!

For DU er ikke mor til barnet hennes, du er sikkert en kjemperessursperson for jenta, men ingen mor!

Jeg er selv biomor, og mitt barns far har ny kjæreste. Uansett hvor glad hun er i mitt barn, er hun veldig klar på at han har bare en mor. Og hadde kjæresten forsøkt seg på noe annet, så hadde hun fort fått beskjed om at dette ikke tolereres!

Det er ikke rart det blir krig, om biomor føler at andre skal "leke mor" for hennes barn!

[Anonym bruker]

Jeg mener det er viktig å ha klare roller her. Når det er samvær hos oss er jeg og mannen de voksne i familien vi passer like mye på og gir like mye omsorg til barna begge to. Men han er pappa og jeg er ikke ute etter å ta plassen til mor. Barn har jo heldigvis som regel ikke noe vanskligheter med det. I barnehagen er det jo flere voksene omsorgspersoner som gir kjærlighet, tid, grenser og fungerer som autoriteter. Uten at det gir forvirring på hvem mamma/pappa/voksen omsorgsperson er.

 

Men når det er sagt er det viktig for oss at stebarnet føler seg på lik linje med vårt barn. Like mye omsorg, oppmerksomhet og rettigheter. Jeg er en voksen omsorgsperson. Ser at den rollen kan være lik en mor sin. Men man kan jo ikke bare ta vare på sitt biologiske barn og drite i stebarnet, bare fordi det kan sees på som å "leke" mamma. Ikke misforstå meg, jeg har aldri godtatt det når stebarnet prøver å kalle meg mamma og er klar i tale på at jeg ikke er mammaen. Men min datter gir jeg jo omsorg, tid og kjærlighet som en mor fordi hun er mitt barn. Og jeg prøver jo å ikke forskjells behandle stebarnet så derfor blir det jo til at den omsorgen, tiden og kjærligheten jeg gir dem begge er "moderlig"... Selvom vi har klare roller er det visse likheter her...

[~~DoraDora~~]

Vel, hadde jeg ikke behandlet henne som jeg gjør med våre felles barn, så ville det vært galt også... Samme hva vi gjør så blir det galt i biomors øyne. Jeg prøver å gjøre det samme med denne jenta som jeg gjør med mine egne. tror faktisk hun setter pris på det... Da blir hun inkludert i familien. Det har seg jo ikke slik at jeg ber henne kalle meg Mamma da... - Jeg tar henne feks med på shopping, på jente kinofilmer ( har ei venninne med en datter på samme alder, og vi fire har gått på kino, ut og shoppet osv). Men moren liker ikke at vi gjør ting sammen, eller at jeg kjøper klær til henne o.l ( de klærne kaster moren...). Hun vil at jenta kun skal være med faren, og at jeg som sagt skal holde meg unna.

[Anonym bruker]

Dette er desverre noe som for meg er ett klassisk "problem".... Moren er tydligvis sjalu på at du og ste-datteren din har ett nært forhold... I det du skriver, så ser du sikkert at du ikke "kan gjøre det rett".

 

Sliter med akkurat samme problemet jeg... Her i huset er det jeg og mannen min som er foreldre, og barna er barna, ste eller ikke spiller ingen trille.... Jeg behandler alle ungene på lik linje, og ja,-pga ungenes alder blir det til at jeg da er "mammaete" ovenfor alle mann, akkurat som min mann er "pappaete". Det er sånn det må bli slik at alle ungene blir behandlet på lik fot, slik at alle er inkludert i vår familie.

 

Jeg får imidlertid "så hatten passer" fra bio-mor da hun mener jeg ikke skal ha noe med ungene "hennes" å gjøre, men når det kommer til krita så påstår hun at ved å gifte meg med faren til barna hennes så må jeg også ta dem "med på kjøpet"... Hun forlanger sågar at jeg skal betale for "hennes" barn sine ting da jeg tross alt giftet meg med faren deres... men for all del, jeg skal ikke ha dem i fanget eller kjøpe matchende kjoler til min datter og "hennes" datter da, det er vist fy-fy...

Så hva gjør man da, når alt blir galt samme hva? Jo, jeg driter dama full marsj! og gjør slik jeg føler er rett ovenfor ungene.

Jeg vet ungene "hennes" liker å ha meg i livet sitt, de har tillitt til meg og de er trygge på at jeg er der for dem. Jeg har tatt disse ungene inn i mitt hjerte og ser dem som mine... Og faren deres sier at ingen unger kunne fått en bedre mor/ste-mor enn meg, og de ordene har jeg lagt i hjertet mitt...

Men "bio-mor" prøver så godt hun kan å ødelegge, og bruker da ungene som "ammunisjon"... Hun snakker stygt om meg, om faren og prøver å prente inn i hodet på ungene at vi egentlig ikke vil ha dem her...

Og ungene blir selvsagt triste... men de er veldig trygge på at faren og jeg elsker dem, heldigvis....

En bio-mor kan forsure og ødelegge mye, men vi legger vekt på å holde ro og stabilitet her hos oss....

Og bare sånn at dette også blir nevnt, jeg er selv bio-mor, jeg har også barn som er hos sin far på samvær... der finnes det også en stemor... Og den dama er jeg evig takknemmelig for, for hun har tatt mine barn inn i sitt hjerte og gjør mine barn til en naturlig del av familien "hennes"...

Så jeg sier, all ære til ste-foreldre... De fleste av oss gjør så godt vi kan..

Men det er som desverre sånn at ikke alle setter like stor pris på det man gjør... Å være ste-forelder er noen ganger en utakknemmelig tilværelse..men det er så lite man kan gjøre...

Min lønn for "strevet" er når "hennes" barn legger armene rundt halsen min og sier "jeg er så glad i deg jeg"...

[Anonym bruker]

Hmm... Synes det er helt naturlig at trådstarter behandler stedatteren som en "mor" ville gjort. Jeg er også en såkalt biomor (hva i huleste er dette for et merkelig uttrykk) og jeg håper at stemoren til min datter behandler henne nøyaktig på samme måte som sine egne barn (med mindre det er snakk om fysisk avstraffelse e.l.). For dette er noe vi skilte mødre/fedre må finne oss i. Jeg har ikke 100% kontroll på oppdragelsen til min datter lenger og dette må jeg finne meg i.

 

Jeg skal ha barn sammen med min nye kjæreste og han har fått beskjed om alle barna i husholdningen skal behandles likt. Det skal ikke være min jobb å oppdra min datter helt alene, han skal også bidra.

 

 

[Anonym bruker]

Er så enig!

Mora til sambos barn sverter, spesielt meg, så mye hun klarer. Sambos barn har også endel stress symptomer, og må "avvennes" første dagen h*n kommer. når det nærmer seg tiden da h*n skal tilbake til mor, kan h*n både grine og trygle om å få være hos oss et par dager til... Håper ikke mor vinner frem med styggsnakket sitt..