Konflikt med søster

[Gjest]

Dette innlegget er lagt inn for en annen bruker:

 

 

Jeg er så frustrert og lei meg. Jeg har kun en søster som er noen år eldere enn meg, hu har tre barn. Søsteren min har vært uheldig med pappan til minstemann og vi (som i våre foreldre og jeg) har stilt opp som vi best kan. De har hatt ett av og på forhold i 3 år som ble permanent slutt for et år siden. Og vi har hele tiden vært til stede og hjulpet til. Men for ca for en mnd siden sier det klikk i hode til min søster og begynner å kaste ting rundt og skjelle ut oss andre for at vi ikke hjelper henne og ikke stiller opp...... og for at vi kritisere henne....

Har fått en mail som forklarer hva hu mener at vi har sviktet henne med, det går på det mentale. Og i samme mailen skriver hu at det er helt greit at jeg ikke vil ha noe kontakt med henne og at hu ikke trenger å ha oss som venn/familie siden vi ikke er tilstede for hu mentalt. Jeg har aldri sagt jeg ikke vil være hennes søster, men etter å ha blitt skjelt ut og blitt forklart at jeg ikke hjelper til, noe jeg har gjordt hver uke, tengte jeg en liten pause for å tenke over ting....

 

Men det som sliter i meg er.... jeg savner henne, savner mailer, sms og samtaler og samvær, jeg savner tante barna mine.... og jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skal ta opp kontakt med henne i gjen.. eller om hu vil ha kontakt med meg i det hele tatt....

Huff dette blir mye rot.... vet ikke helt hva jeg vil men kanskje noe ord som kan få meg inn på rett spor, hva gjør jeg? jeg tenker på søstern min hver dag, flere ganger om dagen. Lurer på hva de gjør og om de har det bra....

Jeg kan jo bare ta kontakt, men hva om jeg blir avvist????

Jeg har bare en søster jeg....

 

*snufs*

 

 

 

 

[Stratos med 3 barn]

Dra hjem til henne og ring på døra. Kan hende ansiktsuttrykkende ders forteller den andre alt dere trenger å vite.....

[smakk]

Fortell henne det som er viktig; at du savner henne og tantebarna, og at du vil ha de i livet ditt.Fortell hvor viktige de er for deg, så tar dere resten litt etterhvert.

 

Jeg har en søster som er svært ulik meg og vi kranglet mye før. Som voksne hadde vi i en periode svært lite kontakt, men syntes begge det var trist, vi er jo tross alt søstre.

Vi ble enige om at det er greit å være uenige og at de vi skulle tenke litt over de tingene vi sa og gjorde som den andre hadde mest problemer med. Det har funket kjempefint, og jeg oppdaget etterhvert at jeg fint klarte å heve meg over situasjoner det før hadde blitt bråk av. Det er ikke så viktig å ha rett og "vinne", det er bedre å ha det hyggelig sammen.

 

En annen ting; det er viktig å huske at en sak har flere sider. Selv om en selv mener en ikke har gjort noe galt, betyr ikke det nødvendigvis at det er helt rett. Hvordan den andre parten opplever deg er vel så viktig. Det kan jo være at det har vært vanskelig for søsteren din å alltid være den som trenger hjelp, kanskje hun har følt at dere så litt ned på henne og mente hun gjorde dårlige valg..?

[Gjest]

Dytt