Sist han sto opp med ungen var 2 april!

[Anonym bruker]

Så spørr jeg han i dag klokken 7 om han orker stå opp med han, hva får jeg? En skulder og NEI :-( Er så sliten, har samboer, men er allikevel alenemamma føles det som :-( Alt skal gjøres av meg :-(

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Snakk med han og fortell hva du føler!

[Anonym bruker]

 

åå, kjenner meg så vannvitig godt igjen. Blir så frustrert og lei meg av det!! Igår våknet jr kl 0430, jeg sto opp med han, da det på ingenmåte funket å få han til å sove igjen...igår kveld skulle vi da bort, jeg helt skutt selvfølgelig, men funket greit, Men, da det var en rolig kveld sa jeg kl 2330 at det kanskje var på tide å dra hjem. Da fikk jeg himling med øynene,,og fy faen nå må du skjerpe deg etc. Så da ssa jeg greit, men da tar du han i morgen tidlig, Jaja ikke noe problem , uansett når han våkner.... hvem var det som sto opp idag kl6? typen snudde seg bare rundt å stønnet..... Blir så sinna..... Hva kan man gjøre da??? Vet ikke med deg, men jeg har sagt fra ørten ganger tidligere..det har ikke hjulpet til nå!!????

[Mamma til to tette]

lett å gå seg fast i rutiner, hvis han ikke forventer at han må opp kl 7 er det vel vanskelig å få seg opp av sengen. Ha en skikkelig prat med ham. Dere er jo to om å få barn og det er skikkelig sunt for dem å være alene sammen også. Spesielt i helgene synes jeg fedrene kan gi oss mødre en pause med litt ekstrasøvn. Sambo min er utrolig, står både opp om natten (vi gir flaske) og om morgenen for å gi meg ekstra søvn. Har vært skikkelig sliten denne uken og trenger virkelig litt ekstra hjelp for å komme meg. Nå som vi skal ha ferie har vi avtalt å ta annenhver morgen hver så den andre får ekstra søvn. Lykke til med praten!

[Gjest]

Regler og rutiner er helt nødvendig! Vi har en regel om at vi sover ut annenhver dag når vi har fri. Da slipper vi å forhandle klokka 7 om morgenen. Sto jeg opp dagen før, vet vi begge to at det er hans tur. Hadde vi ikke hatt rutiner for sånt, hadde forholdet raknet for lenge siden! Jeg har seks års erfaring.

[Gjest]

signerer den!

rutiner og regler betyr mye.

her i gården er det annen hver dag når han har fri, hadde aldri gått med på at han alltid skulle sove hele tiden...ALDRI!!!

 

[Anonym bruker]

Nytter ikke :-( Og han har fri OFTE! Når han har fri er han oppe til llangt på natt Rutinene vi har er det kun jeg og barnet som har, ingen andre er med på de! Ungen er 10 mnd. og kan ikke huske sist jeg sov en hel natt eller over 6 timer tilsammen på en natt. I dag har jeg vondt i hodet og føler med skutt! HAN SOVER ENNÅ! ZGjør nok det til i 14 tiden kjenner jeg han :-(

[Anonym bruker]

Hvis det ikke nytter å få han til å hjelpe til hadde jeg helt klart bytta han ut! Han tar ikke ungen på ettermiddagen så du kan sove da da? Hender vi gjør det slik her i huset

[Mamma Mirabell]

gubben min har ikke stått opp med barna her på fem år han.. det er det jeg som gjør.. han sover så godt som bare det.. gidder ikke krangle om det lenger for det er bare slik han er.. da kan jeg heller kose meg med barna.. gjør meg ingen ting ( lenger )

[nutri]

hvis avtalen kvelden før var at sambo skulle stå opp med småen, hadde jeg blitt liggende i sengen og evnt mast/sparket sambo ut av sengen for å få ham til å stå opp med småen, slik avtalen var. Argumentet om å være for trøtt ville vært uakseptabelt, siden vi sannsynligvis hadde lagt oss samtidig og jeg tar småen alle andre dager i uken. Heldigvis er ikke dette problem her i huset.

[hit og dit]

Uff, synes det er trist lesing dette eg. Fra heime er eg vane med at far min gjerne går oppe med ungene utenom måltid om natta (har ei mykje yngre søster som ikkje sov så mykje på grunn av eksem). Eg og sambuar snakka ikkje så mykje om ansvarsfordeling før me fekk unge, men når jenta kom var det heilt naturleg for han å stå opp og hente ho opp i senga til meg om natta, gjerne bytte bleie på ho først. No har me berre vert foreldre i to veker, og dette kan jo forandre seg, men eg trur nok det kjem til å vare.

 

Til deg som ikkje får hjelp om natta: hjelper det ikkje å snakke med han? Å få barn er ein to om, og du skal ikkje ta all nattevåken aleine. Spør han om korleis han kan retferdigjere det. Kvirfor meiner han at det er greit for han å sove, mens du må stå opp. Kva med ungen om du skulle innta samme sløve holdning til nattevåk. Då eg og sambuar flytta saman så var han veldig prega av gammeldags arbeidsfordeling i huset, mor vasker og far skifter dekk. Han forventa at me skulle ha det likeins. Eg spurte han rett ut korleis han kunne rettferdigjere det, og då han ikkje kunne svare så vart det til at me no deler husarbeidet etter mengde arbeid utanfor huset. Dersom eg har mykje studie arbeid gjer eg mindre heime og dersom firmaet hans er i ein travel periode gjer eg meir.

 

Eg håper dåke finner ut av dette, for det høyres ikkje ut som ein kjekk situasjon du er i. Slike situasjoner kan slite på forholdet, og no som ein har små barn så trenger ein ikkje den ekstra byrden som det er med eit ikkje-fungerande-forhold.

[mittlillebøllefrø&bøllefrøkna]

Uff, hørtes kjipt ut!

 

Sambo her er kjempegrei og står opp begge dagene i helga! Han sier han får litt kosetid i fred med go'jenta. Da får jeg sove utpå kvisten, siden jeg er opppe tidlig med henne hver dag, i tillegg til at jeg er oppe og gir mat flere ganger om natta. Han sier han bare kan sove utpå dagen istedet (nå ligger han og sover i godstolen;) ).

 

Men det har ikke alltid vært sånn. Til å begynne med så måtte jeg bokstavelig talt sparke han ut av senga, og grine av utmattelse før han skjønte at han måtte trå til.

 

Det beste du kan gjøre er å snakke, snakke, snakke og snakke enda litt mer til han om hvor viktig det er at han tar sitt med ungen. Hvis han ikke kan skjønne at du trenger det, så var det gjerne på tide at han får et ultimatum....? Forholdet deres funker jo ikke på den måten som det er nå..?

[*bolla pinnsvin*]

Så hvorfor i all verden gidder du? Det lurer jeg alltid på når jeg ser sånne innlegg.

[Snart2Jente+guttharfødt]

Heldige dokke som har hjelp... Min mann våkner ikje om huset raser ned.... og viss han fakstisk våkner, så er han ikje oppe fra senga før en time er gått (litt lenge for en baby å grine...)

 

Men slik er det når ej er a-menneske, han b-menneske og baby er sulten..

[*bolla pinnsvin*]

Jeg er å-menneske og klarer fint å tvinge meg opp. Det er bare tull å si at man ikke klarer det.

[hit og dit]

Det er ingen av oss som er A mennesker heller. Vi er to sovedyr begge to, men vi fikser det for det om vi og ja. Både damer og menn er i stand til å tvinge seg opp.

[mamma >to gull]

Åå, er så glad vi ikke har det slik - det hadde aldri gått her. Det er da begges barn og begges ansvar og skulle bare mangle at man ikke fordeler det likt.

 

Nei - her står vi opp samtidig her (bortsett fra hvis en av oss har vært ute kvelden før da, noe vi nesten aldri er..) og spiser frokost sammen

Men selvfølgelig, hvis mini våkner kl.5 på en hverdag sambo skal på jobb og han ikke får sove lenger så er det selvfølgelig jeg som står opp med han. Men det har ikke skjedd enda

 

Elsker deg min kjære samboer!!

[Mamma'n til Kaisa og Simon:)]

hadde samboeren min nektet å stå opp med barna hadde jeg dytta han ut av senga. Hadde han sovet lenge på dagen uten å stå opp å hjelpe til med alt som skal gjøres hadde jeg gjort noe som bråkte mye så han ikke fikk sove i fred. om ikke det hadde nyttet hadde jeg satt på musikk på full guffe og tatt med småen ut. Heldigvis slipper jeg tenke på slikt, for min er stort sett grei sånn... Men bare vekk idioten på ett vis.. legg tlf på soverommet om dere har trådløs å ring ring ring!!! har han hatt pappaperm da? lurer på hva han har tenkt å gjøre da.....? hvis han skal ha ja...