Ville dere gått med på 50/50 deling?

[Bæ bæ lille lam:)™]

Om du og barnefaren skulle gått fra hverandre?

[Mulan - Og to søte trollunger!]

absolutt ikke. tror ikke det er det beste for barna.

[Bertie_84]

Nei...

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Jeg er alene. Og mitt svar får bli kanskje.

Om forholdene ligger til rette for det: ja. Motsatt. nei.

For min egen del hadde det passet perfekt i forhold til jobb. Men i vårt tilfelle har ikke ungen godt av det (for langt unna til å kunne ha samme barnehage/skole). Jeg er ikke i tvil om at pappan gjør sitt beste for ungen, men jeg tror samtidig at ungen har det bedre hos meg (ego meg!).

 

På sett og vis vanskelig tema, tror nok det fungerer for noen foreldre, men jeg er slettes ikke sikker på at det er en løsning som gagner barna på sikt.

[Solitude]

Dessverre så vil jeg svare nei, tror ikke det er det beste for barne å bo i en koffort. Men så er det jo slik at hvis (når) vi går fra hverandre så vil vi ikke ha muligheten til å bo i samme nabolag (pga. boligpriser) og da blir det ikke greit i forhold til venner og skole osv.

 

Men vet at noen får det til å fungere, men er veldig interessert å høre fra noen som faktiskt har levd slik. Mener fra selve barnet..

[smakk]

Jeg synes det er slemt å flytte så mye på barna, de fortjener stabilitet. Da har jeg mer tro på å bo så nærme hverandre som mulig, slik at barna har begge i nærheten.

Eneste måten jeg kunne godtatt 50/50 deling måtte ev. være at barna bor fast i hjemmet og at vi bytter på å bo der med de. Slik har hvertfall de bare et hjem å forholde seg til.

[Gjest]

JA!

 

Fordi vi har 50/50 deling på eldstemann....

 

- Vi bor 200 m fra hverandre

- Foreldre & steforeldre har et kjempe godt forhold

- Han har sitt eget rom, egne klær, egne leker osv på hver sin plass. Så bor ikke i en koffert.

- Han er stolt over å ha 2 mamma'er & 2 pappa'er

- Vi feirer 17 Mai, bursdag osv sammen

 

Så for oss fungerer det kjempe bra.

Jeg var alene med han i 1 år før vi valgte 50/50 deling. Vi var enige om at det skulle bli det uansett, men han var bare 1,5 år da vi gikk fra hverandre så vi ville vente til han ble eldre.

Har hatt 50/50 i 2,5 år nå ca

[mamman til Henrik & Kristoffer]

Nei jeg hadde ikke gått med på det..men i vårt tilfelle hadde det ikke gått heller pga jobben til mannen her..Han jobber alt for mye..men hadde han hatt en annen jobb hadde det vært mer diskutabelt..Må tenke på hva mini har best av også..

[Gjest]

Da er mitt oppfølgings spørsmål:

Ville dere latt eks mannen ha barna på "fulltid", mens dere var "helgemamma" eller tror dere rett og slett at dere hadde vært garantert at det var dere som "fikk barna"?

 

Barnas behov skal komme først, men slik blir det ikke alltid i en fordelig. Hvis dere mener at barnet har godt av stabilitet og ikke 50/50 ville dere da latt mannen få ha barna eller ville dere kjempet med nebb og klør for at dere skulle ha dem?

[bente69;)]

Et godt spm. Jeg kjenner kun en mann som har hatt ungene 100%, å det er min onkel for snart 25 år siden. På den tiden trodde de fleste at min tante var gal, noe hun forøverig ikke var. Grunnen var at han var lærer= kortere dager, fri hver skoleferie mens min tante var sykepleier=turnus. Det beste for barna var at de bodde hos han. Noe de ikke har tatt skade av hvertfall. Så det kommer jo litt ann på type kæll. Jeg kunne godt gitt kællen 100% omsorg for snuppa om hun ville ha det bedre hos han enn meg. Barna er det viktigste, samt alder. Jeg ville ikke hatt 50%50 deling f.eks før etter fylte 4 år.

[ana baroma]

Mange som ikke ville valgt denne løsningen ser jeg... Men hva er forskjellen i stabiliteten med å være annenhver helg + en dag i uken (som er den "vanlige" samværsordningen, som å være en uke på samme sted? Dette forutsetter selvfølgelig at man bor i nærheten og kan ha samme skole/barnehage. Att og fram blir det jo uansett for et barn...

[Ædiggedædiggedumæhæ?]

Nei. Men jeg vet at sambo ikke hadde ønsket det heller, så jeg vet at jeg hadde fått hovedomsorgen om det ble slutt mellom oss. Omtrent sånn som det er nå, hehe

[♡ Rødhette ♡]

Tror kanskje det.. Litt avhengig av boforhold og hvor langt unna hverandre vi eventuelt hadde flyttet... Har en kamerat som akkurat har vært gjennom det samme.. Jeg mener at man ihvertfall burde komme opp med en løsning slik at pappaen også kan få sett barna så ofte han vil..

 

 

[Solitude]

Du har helt rett i at barnas behov kommer først, om mannen min var like flink til å følge barna opp med tanke på grensesetting, følge opp skolearbeid, vise interesse i å lære dem grunnleggende ting og lært seg å lage skikkelig mat og ikke bare grandiosa. Og vist vilje til å legge egne interesser til side for barnas sine. Så kunne jeg faktiskt vurdert å gi han hovedomsorgen selvom det hadde vært tøfft fordi man er jo glad i barna sine.

 

Men nå er det engang slik at jeg føler at jeg er bedre på akkurat disse tingene. Så jeg ville nok ha kjempet litt hvis ikke han hadde tatt skikkelig tak i de tingene og vist at han kan og vil offre noe for å ta vare på de.

 

Min mann er flink til å leke med barna, det må han ha. Men man må tørre å være foreldre også, og man er ikke alltid beste kompisen da.

 

Men som sagt, hvis jeg følte at vi var like flinke med barna på de viktige tingene og jeg kunne jeg vurdert det. Men det blir jo bare teori, fordi jeg virkelig føler at vi ikke er likestillte i dag.