L@boline Skrevet 30. juni 2007 #1 Skrevet 30. juni 2007 Her i landtet er det opplest og vedtatt at man skal vente de obligatoriske 12 ukene før man annonserer at man er gravid. Synes egentlig det er noe tull. Man er både sårbar og sliten den første tiden, og kunne trenge både støtte og forståelse av familie, venner og kollegaer. At det skal holdes hemmelig skyldes risikoen for å miste barnet, men skulle det skje så trenger man vel også støtte og forståelse? Det er jo ingen skam å abbortere? For et pes å måtte juge opp grunner for ikke å drikke alkohol, og å late som formen er topp når alt man vil er å legge seg på sofaen og slappe av. Fortalte familie og venner i uke 5, og kollegaer i uke 8 (da gadd jeg ikke juge mer).
børdi Skrevet 30. juni 2007 #2 Skrevet 30. juni 2007 For min egen del fortalte jeg det ikke fordi om jeg ev skulle miste , ville jeg ikke bli plaget hele veien med sp mål om hvordan det går og gratulasjoner osv osv.. for da må man jo fortelle at man har mistet til alle de, og det orker i alle fall ikke jeg tanken på... BEdre å holde det for seg selv, glad jeg gjorde det den gang jeg mistet, i alle fall....
børdi Skrevet 30. juni 2007 #3 Skrevet 30. juni 2007 og unnskyldning for ikke å drikke er ikke noe problem, da sier man bare at man ikke har lyst til å drikke den dagen. Ikke værre, ingen i min vennekrets som setter sp tegn ved det i alle fall
Fire småtroll Skrevet 30. juni 2007 #4 Skrevet 30. juni 2007 Helt enig med deg. Jeg fortalte det også tidlig, særlig nå da jeg fikk nr tre. Kjempedeilig at folk brydde seg og tilbød å hjelpe ved f.eks å være litt barnevakt så jeg fikk sovet og hvilt meg de første trøtte mnd.. Fortalte det ikke "på bygda" da, litt kjedelig om det går galt og du ikke kan gå en tur engang uten en masse spørsmål om hvordan det går og du igjen og igjen må fortelle at det gikk galt. Men alle venner, kjente, kollegaer og familie det hadde vært naturlig å fortelle om en abort til fikk vite at jeg var gravid omtrent samtidig som jeg visste det selv.
yasmina Skrevet 30. juni 2007 #5 Skrevet 30. juni 2007 Jeger nok enig med Bordi.... Men alle er forskjellige og ikke alt som passer for alle. Selv syns vi det var kjekt aa ha en hemmelighet en liten stund. Og det med alkohol ol syns jeg heller ikke er noe problem og saa er det litt morsomt aa se om folk skjoenner det...... Vi har sagt det til noen faa utvalgte ettersom at jeg blir saa ustyrtelig daarlig. Men det er snakk om 2 - 3 stk, ikke fler......
ariel78 Skrevet 30. juni 2007 #6 Skrevet 30. juni 2007 Helt enig! Jeg har alltid fortalt det tidlig også og ser ikke noe problem med det. Jeg hadde heller aldri klart og holde det skjult, kjenner mange som har gravidradar og gjennomskuer alle dårlige unnskyldninger osv.. Har også opplevd og miste når " alle " visste det og da opplevde jeg og få veldig mye støtte og for meg så hjalp det og kunne snakke mye om det.
Sjokoholikern Skrevet 30. juni 2007 #7 Skrevet 30. juni 2007 Ingen som sier du MÅ vente med å fortelle det de første 3 mnd, det er opp til hver enkelt! Er bare satt en grense siden det er større risiko disse første mnd, og derfor er det kanskje som de andre nevner over her, lurert å vente med å fortelle det til hele bygda til man er over risikoperioden. Om du vil dele det med familie og venner fra første dag er egentlig bare bra, så får du støtte av de du er glad i hvis det skulle gått galt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå