epidural eller ikke? er så redd for å føde!

[Anonym bruker]

gruer meg så mye at jeg enkelte netter ikke får sove!

tenker mest på smertene og at jeg ikke vet hva jeg går til, kan liksom ikke forbedre meg på smertene når jeg ikke vet hva dem tilsvarer, er så redd for at det skal bli for mye for meg at jeg rett å slett skulle ønske at jeg aldri gav meg ut på dette, ennda vi ønsket lille jenta vår så inderlig!

 

så er det det da, jeg kan jo be om epidural men jeg har så utrolig skrekk for alt av sprøyter, nålspisser o.l:(

er det ikke slik da at når epiduralen blir satt så sitter slange greiene fast bak på ryggen og man må ligg med den til man er ferdig og jenta mi er ute?

kommer til å få panik av å kjenne at den sitter på ryggen min og at jeg ikke kan bevege meg!

 

huff, er det bare jeg som tenker i disse baner?

 

[milly:)]

Vent å se kjære deg! husk,ingen opplever en fødsel likedan.. kanskje det ikke blir det smertehelvete du tenker deg til? det finnes andre smertelindringer enn epidural... snakk med jordmor.. søk litt på nettet om fødehistorier, og bare les de som umiddelbart gir deg en "godfølelse". google "lamazemetoden".. det hjalp for meg ihvertfall.. husk at kroppen din er laget for dette, og at det kun blir verre om du spenner deg!

[Persille,Smule og lille Trille]

Skjønner godt at du får angst innimellom, det er helt normalt. Hvis det hjelper noe kan jeg jo si at jeg gruer meg ikke denne gangen. Har født en gang tidligere og hadde en litt komplisert fødsel den gangen som endte med babyen ble tatt med vakum, men jeg var omgitt av dyktige folk og var ikke redd mens det sto på.

Å føde er vondt, men fint og veldig spesielt også, du har faktisk litt å glede deg til. Du blir heller ikke sengeliggende dersom du velger å ta epidural, men kan bevege deg. Før anestesilegen legger inn epiduralen får du litt lokalbedøvelse i området, og det er omtrent det eneste du kjenner, men da er du ganske opptatt med å klare å krumme ryggen godt nok slik at han skal komme til, noe som ikke er så enkelt med stor mage Deretter stikker han ei nål inn i selve epiduralrommet og fører inn en tynn slange som du får bedøvelse gjennom. Denne slangen kjenner du ingenting til og som sagt kan du godt gå rundt, men du må ha pumpa medisinen går på med deg. Jordmor eller mannen din kan jo ha som oppgave å passe på den så slipper du å tenke på det engang.

Dette kommer du gjennom, vi jenter er tøffe!

[Bolla Pinnsvin]

Kjære deg da!

For å være ærlig så syns jeg at epidural i seg selv høres MYE mer skummelt ut enn å føde jeg!Men jeg er jo også redd for sprøyter da..;-)

Du kommer til å bli overrasket over hvor godt du og kroppen din kommer til å takle det når fødselen er igang!! Jeg har født to ganger,og ja..det er vondt.. men du verden det er verdt det!! Og hvor ille er det egentlig når man faktisk velger å gjøre det igjen?Og igjen? (nr 3 på meg denne gangen)

Det viktigste av alt er å konsentrere deg om å la kroppen gjøre jobben.Lytt til den! Dette går såååå fint!! Husk å puste.Det er viktig.Bare det å konsentrere meg så godt jeg kunne om å puste meg gjennom smertene og å prøve å slappe av så godt som mulig mellom riene,hjalp meg utrolig mye under fødslene mine.

Dette kommer til å gå kjempebra!Og du trenger nok mest sannsynlig ikke epidural.

Når riene herjer i kroppen så se for deg at for hver smertebølge som kommer så er du ett steg unna å få den fantastiske babyen din i armene,og DET er litt av ei gulrot!!

[babyimagen2 29.07.07]

jeg har tenkt en del på dette selv. har ei venninne som nettopp har født, og omtrent det første hun sa var "spør etter epidural" hun syntes dette var en stor hjelp under fødselen, og merket ikke noe smerter av denne. (noe hun hadde forventet å merke). du er liksom opptatt med andre ting:)

selvfølgelig er hver fødsel forskjellig og kroppene forskjellige, men hun annbefalte dette på det sterkeste.

en annen ting er at norske jordmødre/leger ikke skal spørre om du vil ha epidural fordi dette er et "dop" i norge. hun hadde heldigvis en svensk jordmor som merkelig nok kunne spørre om det siden hun ikke var fra norge. men man kan be om det, bare ikke bli spurt

[Leddgikt]

Jeg synes smertene var som veldig intense menssmerter. Ja, kjempevondt, men det rare er jo at kroppen takler det likevel. Og kroppen tåler liksom mer og mer jo verre det blir. Flott, hva?

 

Og når du leser om fødsel sier de jo det at dette er "meningsfulle smerter". Du vet hvorfor du har vondt, det må bli stor nok åpning for at babyen din skal kunne komme ut, og du vet at det vil ta slutt og du får pauser mellom riene. Det er en kjempejobb, men ingen fødsler er like. Det er kanskje greit å grue seg og bli positivt overrasket, men det er ikke godt å være så redd at du ikke får sove om natten...

 

Snakk med en jordmor om redselen din. Søk hjelp. Mange har fått god hjelp av det.

 

Selv hadde jeg badekar underveis som smertelindring+lystgass. (Var redd for epidural) Og var veldig fornøyd med det. Venter nummer to i høst og er ikke redd for fødselen. Blir bare av og til litt redd for at jeg gruer meg for lite... ;-)

 

Men du - lykke til!

 

 

[Pooos PoPpEkLaR :)]

Husk at en fødsel stort sett bygger seg sakte opp med tanke på smerter. (ihvertfall første fødsel)

Min fødsel begynte med vannavgang og ingen smerter. Smertene begynte som små murrende sammentrekninger og bygde seg ganske sakte opp.

På denne måten blir det lett for deg å finne ut hvordan smertene påvirker DEG og du kan be om den smertelindringen du ønsker når du føler for det.

 

I tiden etter fødselen lå jeg ofte og drømte meg tilbake, for dette er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd i mitt liv og jeg GLEDER meg til å føde igjen! Har termin om en uke.

 

Dette klarer du helt fint! Lykke til:)

[Gjest]

Hyperemesis, det var rart sagt "litt redd for at jeg gruer meg for lite". Hva mener du med det? Mener du at du kanskje ikke forbereder deg på fødselsmertene når du ikke gruer deg mer til fødselen? Snodig utsagn?

[Anonym bruker]

takk for hjelpende ord jenter:)

skal ta det opp med jordmor nå på mandag når jeg har time hos hennes, men hun er av den typen som bare sier : ikke tenk på det, ta det når den tid kommer!

så det kan hende jeg heller bør ta det opp med faslegen i stedet, han går jeg til annen hver kontroll!

 

men uansett, tuuusen takk:)

[Anonym bruker]

Sitter med akkurat de samme tankene som deg anonym hi..... kunne nesten ha skrevet dette innlegget selv.... så tusen takk alle som har svart.. dere er så gode og snille og hjelper så mye.....

 

jeg har selv tatt opp dette med jm for litt siden.. hun syntes jeg burde skrive et sånt ønske brev til føden som jeg skal ta med meg når jeg skal føde.. skriv ned stikkord på hva du er redd for osv..... hun anbefalte meg også å ringe til føden å få en time til å snakke med jm som har litt greie på fødsels angst.... det har jeg ikke fått meg til å gjøre ennå. heh.. men brevet har jeg skrevet... litt betryggende også at de på føden vet hva jeg engster meg for....

 

ønsker deg masse lykke til

[Gjest Ut på tur]

Jeg er også førstegangs har bestemt meg for å ta ting som de kommer.

 

Dersom du velger epidural så er det tre ting som er greie å ta med seg: Epiduralen påvirker IKKE barnet, Du kan bevege deg rundt i rommet selv om du har epidural, men kan ikke gå lange turer i koridorene, det er IKKE nederlag å velge Epidural som smertelindring.

[LynxLynx]

Her er grei, nøytral informmasjon om epidural. Jeg la spesielt merke til at man ikke blir liggende med nål i ryggen, men en tynn plast slange. Samt at du ikke blir lenket til sengen, men kan bevege deg rundt.

 

http://www.astrazeneca.no/sykdommer/anestesi/epidural.html