Amalie82 Skrevet 29. juni 2007 #1 Skrevet 29. juni 2007 Har sluppet humørforandringene så langt i graviditeten, men i dag var det like før jeg begynte å gråte på butikken. På første siden i Dagbladet var det bilde av noen nydelige kattunger og over sto det: Vi må dø hvis ingen vil ha oss. Blir så lei meg av sånt jeg, at dagen blir helt ødelagt!! Håper inderlig noen snille mennesker tar de til seg!! Er så mange tragiske katteskjebner nå om sommeren. Går også rundt og er livredd for at en av kattene våre skal bli påkjørt for tiden. Da vet jeg ikke hva jeg hadde gjort!! Men kan jo ikke holde de inne heller. . .
Tigermor. Skrevet 29. juni 2007 #2 Skrevet 29. juni 2007 Dårlig gjort at enkelte ikke tar godt nok vare på dyrene sine ja, tragisk egentlig... I allefall med tanke på at mange triste katteskjebner kunne vært unngått om folk hadde vært flinke til å sterilisere/kasterere dyrene sine! Ang humørforandringer så ble jeg nesten sjokkert over meg selv i dag... Var på vei til jobb i morgest da jeg hørte om en meget alvorlig bilulykke på lokalradioen..... Begynte å tenke for meg hvordan min reaksjon hadde blitt om jeg hadde fått beskjed om at min kjære hadde vært alvorlig skadet/død i ulykke...Begynte å gråte skikkelig, det var så vondt, kunne på en måte fornemme litt av den hjelpesløsheten og sorgen jeg tror pårørende føler når de får en sånn beskjed! Gravid-hormoner er virkelig ikke til å spøke med!!
Amalie82 Skrevet 29. juni 2007 Forfatter #3 Skrevet 29. juni 2007 Håper ikke det blir verre i hvertfall, og at jeg klarer å la være å la det gå utover samboeren min!! Ikke det, han har sluppet lettvint unna så langt. Har kanskje kranglet diskutert et par ganger hele svangerskapet ( bare en mnd igjen), og det hadde vi vel gjort uansett. Han er så snill og flink, at han fortjener ikke å høre noe anna. Begynner nok å få en forsmak på hvor knytta en kommer til å bli til den lille, ved at en begynner å tenke på hvordan det hadde vært å miste de en er glad i.
Gjest Skrevet 29. juni 2007 #4 Skrevet 29. juni 2007 Huff, jeg vet akkurat hvordan du har det!!! Jeg 'kidnappet' en liten katt i fjor høst, da hadde den gått utenfor hos mamma i et par måneder, og ble tynnere og tynnere. Hun har to katter selv, så hun gav den mat utenfor huset, og satte ut et kattebur med tepper slik at den kunne ligge godt og varmt på natten. Men de to kattene hennes likte ikke denne nykomlingen, og ingen reagerte på etterlysningene hennes. Så etter mye om og men med gubben, tok jeg med meg pusen hjem, jeg! Men her for en måned siden ble han påkjørt og drept nedpå veien... Det var en nabo som sa ifra om at de hadde sett ham ligge der, det var tilogmed noen som hadde lagt blomster på ham. Jeg savner pusen min så grusomt mye, men midt oppi dette her ønsker jeg å ta til meg en ny katt fra FOD eller noe. Det vil jo aldri bli en erstatning for Sirius (katten min), men jeg føler så sterkt for å gi en liten stakkar en ny sjanse... Har mast og mast på gubben, men han vil at vi skal vente til babyen er kommet. Jeg vet jo innerst inne at han har rett, men dette er jo høysesong for drittsekker som bare slenger fra seg uskyldige, små vesener, og jeg vil så inderlig redde en av dem!!! Jeg blir så forbanna når jeg leser om folk som bare slenger fra seg små katter og hunder i pappesker, containere og gud vet hva, jeg får lyst til å spikre dem fast i et tre, og stikke knappenåler i dem til de dør av smerte!!! Eller binde dem fast i et tre, og sakte men sikkert sulte dem til døde!!! Jeg hater dyremishandlere mer enn noe annet i hele verden, og jeg griner vettet av meg når jeg leser om slike tilfeller...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå