Jeg er så nervøs hele tiden :(

[ano`num *17.03.10*]

Siden lørdag har jeg kjent mye mindre liv en ellers. Fra å være en livat baby som har rocka i magen, kom der bare små dult. Ofte måtte jeg trykke hardt på magen for å kjenne liv.

 

I går hadde jeg time hos jm hvor jeg tok opp dette.

Hvor mye liv skal det egentlig være i uke 26. Hvor mye og hvordan skal jeg kjenne det.

Hun ga meg ei skikkelig preike. Om morkaker som løsner og det hele.

Hjertelyden var helt topp og hun kunne ikke finne noe galt.

 

Sendte mg hjem for å drikke kaldt og hvile, se hva som skjedde.

 

Fortsatt var det bare små dult. Enda jeg både drakk isvann, brus, spiste is og sterkt krydret middag. Alt det vanligvis blir reaksjon på.

 

Til slutt ringte vi til føden. Etter mye om og men fant vi ut at vi ikke turte å vente å se mer.

Kom inn på føden og ble satt på CTG. Der ble det registrert en helt flott hjertelyd. Seff sparket babyen som bare det da. Jm ble ofte forstyrret når hun skulle feste fast.

 

Måtte vente litt på legen etter at det var tatt av. Da var det mye action. Helt herlig.

Også mens legen tok ul. Til tider var det omtrent vanskelig å få skikkelige bilder.

Legen var skikkelig grundig. Fulgte med på bevegelsene, sjekket hovedpulsåren. Kikket leeenge på hjerte. Faktisk så lenge at jeg lurte på om hun fant noe galt. Så kikket hun på bevegelsene til babyen. Babyen vår lå å smattet. Kanskje hun smakte på taco`en vår?

 

Når vi kom hjem var alt bare helt herlig! (";)

 

Men nå er jeg bekymret igjen. Sitter med mange stygge tanker

Er så sliten av å være redd hele tiden!

 

[Gjest]

Oida! Du må ikke gå rundet å være nervøs hele tiden. Det smitter bebisen din. Jeg tror det er vanlig med varierende aktivitet. Tenk bare på om du selv skulle rocket 24 timer i døgnet!! Klart nurket trenger hvile.

Om du vil kan du bekymre deg grønn i svangerskapet. Nyt tiden, ta vare på deg selv og lev så friskt og sunt som du makter. Mer forlanges ikke av deg. Om du i tillegg tenker fine tanker skal du se at rockefoten kommer frem med jevne mellomrom :-)

[Janita m. 2 mirakler]

Vet dessverre altfor godt hvordan du har det . Er gravid i 25. uke med prøverørs-tvillinger og er nervøs, redd og stressa mesteparten av tida. Det er forferdelig slitsomt, takker høyere makter for hver uke som går, og for at jeg har en helt utrolig jordmor.

Kjenner andre som har vært/ er gravid med prøverørs-barn, og felles for dem alle er den redselen som du og jeg føler til stadighet. Vi har jobbet så innmari hardt for det vi bærer på, at vi er vel nervevrak allerede før vi blir gravide. Mine venninner som har "klart det på egenhånd" kan ikke forstå hvorfor jeg har det slik, men de har ikke forutsetning for å sette seg inn i situasjonen.

Fysisk sett er det hærlig å være gravid, men psykisk er det et rent helvete. Håper du også har noen å snakke med som har vært gjennom det samme. Det har hjulpet meg:-)

Ønsker deg lykke til videre!!! :-)